PRØVEDAG 19

Tilstede: Nader, Helle, Henriette, Olec, Espen, Ingvild, Ine, Ester, Jo Adrian, Hanne. (Referent avstår fra å kommentere hvem som kom når, mener dessuten å huske at alle kom noenlunde tidsnok).
Fraværende: Eldar. (Gyldig.)
Referent: Ester.

Idet referenten har fått macen opp av veska og starter på dagens referat, har vi kommet oss inn etter en halv times kaffe utenfor DH, hvor Olec ønskes gledelig og hjertelig velkommen tilbake til gruppa.

Vi begynner like godt midt i en samtale, vi befinner oss i avstemmingsprosessen rundt den nye logoen vår:

-Når Espen er tilbake stemmes det.

Vi stemmer nå.

Nei vi venter på Espen.

Må vi det?

Må vi alltid være alle?

Viktig spørsmål fra Nader.

Vi stemmer nå. Uten Espen. Han er bare ett menneske. (Demokratiet er altså dødt).

Og dårlig i magen. (Ikke demokratiet, men Espen. Blir det påstått.).

Det stemmes uten Espen.

Espen kommer i grevens tid.

Det blir flertall for det ene forslaget.

Men så er det noen som mener de ikke stemte, bare klødde seg på haka.

Det stemmes på nytt.

Veldig lunken stemming med slappe armer i hytt og vær.

Referenten tar fram ordstyrerstemmen hun husker de pleide å bruke i studentpolitikken.

Det pleide å funke der. Her funker det sånn helt passe.

Innstendig oppfordring om å være tydelig i stemmingen går de fleste hus forbi.

Stemming runde 2.

Hold hendene ordentlig opp så vi kan se hvem som stemmer på hva!

Omstemming.

Nå må folk slutte å klø seg på haka eller strekke på seg midt i stemmingen!

Omstemming runde 2.

Flertall igjen.

Vi teller opp motstemmer.

Det er for få totale stemmer. Hvem er det som ikke stemmer her?

Noen rekker opp hånda.

Stemmer du nå eller hva gjør du?

Nei jeg vet ikke.

Men da må du stemme. Du kan ikke bare sitte der og ikke ta stilling.

Hva stemmer vi på nå da?

Åh herregud.

Åh herreguuuud.

Det krangles og så flires det.

Referenten får gode assosiasjoner til skolegården på barneskolen.

«Kjærlighet begynner med krangel!»

Når vi har stemt et sted mellom sju og femten ganger har vi endelig fått manipulert fram et flertall for det forslaget vi hadde mest lyst på i utgangspunktet.

Alle er fornøyde. (I alle fall de som fikk viljen sin).

10.00

VITNESBYRD..

Alle viser fram sine vitnesbyrd som vi har jobbet med på søndag.

Vi viser èn og èn på scenen.

Kommer med innspill til hverandres vitnesbyrd.

Et fantastisk nummer kommer på.

Alle som ikke har fått med seg Spelet på Stiklestad må sporenstreks bestille billetter til forestillingen vår. Dere vil få servert the best of tha best. No more said.

Et annet VITNESBYRD.

En utfordring til resten av klassen.

Spontane innvendinger slenges ut.

Fulgt av spontane støtteeklæringer.

Den vante og demokratiske diskusjonen følger.

Helt på sin plass.

Vi må ha visse regler.

Ingen utlevering av sensitiv informasjon foran publikum.

En i gruppa ønsker å reservere seg mot direkte tiltale på scenen.

Samme person sier: Jeg syns det er kjempekult og heftig. Skulle ønske jeg syntes det var komfortabelt.

Etisk dilemma.

Kan noen gjøre noe på scenen som de andre ikke vet hva er?

Vet ikke. Føles rart. På en måte usolidarisk.

Handler dette om tap av kontroll? Vi andre trenger kontroll?

Men det er en i gruppa som ønsker å gjøre det. Det behovet må også få plass.

Gruppa er blandet i skrekk og fryd. Alle kjenner på begge deler.

Joda. Vi kommer fram til at han kan få gjøre akkurat som han vil.

Med visse restriksjoner så klart:

-Han forholder seg til en stoppeklokke.

-Han forholder seg til et stramt formgrep.

-Han respekterer de enkeltes reservasjoner.

Dette er gruppa si som er modne for å gi slipp på kontrollen.

Et annet VITNESBYRD:

Manipulativt.

Patosfyllt på en eller annen måte.

Gå hardt inn i det.

Veldig emosjonelt.

Veldig fornøyd.

Jævlig bra.

Det er stort.

Se på meg.

Dra til helvete folkens.

Du har drept oss alle.

Du er naiv.

Selvhatet vi kan få innimellom.

Det er veldig kult.

Det kommer til å bli veldig kult.

Det handler om...

Det handler om...

Ja.

Det er dette her jeg syns er litt vanskelig.

...

Pause. Lunsj. Referent og Skillz kommer for sent tilbake. Skammer seg.

Første VITNESBYRD etter pausen.

Masse saftig sladder.

Store skuespillerprestasjoner.

Altså.

Dette vitnesbyrdet blir så kult at dere bare må komme å se det.

«You had to be there lissom.»

Du har ikke lyst til å være den som får høre dèt.

NY HAPPENING

Stillhet i salen mens Jo briefer oss på kontraktstatusen.

Vi har ikke skriftlig avtale.

Og dette er en bommert, kjære lesere. Ta lærdom av det.

Så kan vi trøste oss med at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.

Huff.

Vi har ikke penger. Ikke penger nok i alle fall.

Den er kjip altså. Kjip.

Vi krysser fingrene og håper at dette kommer til å ordne seg. Men vi henger med hodet.

Hvertfall de av oss som ikke klarer å skaffe seg helt oversikt over denne situasjonen. Dette inkluderer referenten.

Ny uventet oppgave dukker opp.

Det er godt, for vi har litt problemer med fylle dagene.

Det vi ikke klarer å fylle med å lage en forestilling innen lørdag, kan vi nå bruke til å ta i mot billettbestillinger og lage lister.

Vi er lettet. Nå slipper vi å gå rundt og ikke ha ting å gjøre.

Nei. Faktisk. Etterhvert blir det ganske tung stemning. Vi holder det fortsatt lett, som vi er gode på. Og så blir vi fortvilet, som vi også er gode på. Og så drar noen en spøk, som vi også er gode på.

Så blir det fin stemning igjen.

Og så kommer vi fram til at vi må passe på ikke å bli sukkersøte.

De ville ha noen unge opprørske jævler. Da får vi prøve å være det.

Smilefjes.

Vi vil jobbe! Så nå jobber vi videre.

Olec tar scenen og forteller om året sitt. Nydelig!

1500.

Vi har et fint møte med teknisk stab på DH.

God stemning.

Vi kommer på at vi hadde en plan om å kle foajèen i dokumentarisk stoff.

Absolutt usikkert om vi rekker dette.

Kanskje ikke så relevant lenger.

Vi ønsker fortsatt å ha en referent på siden av scenen. Da trenger vi sitteplass til macen. Eventuelt til personen som skal sitte ved macen.

Vi skal ha gjennomgang på onsdag.

Skal vi lage en kjøreplan til dette?

Ja. God idè fra teknisk.

Da kan kjøreplanen ha fotnoter som «Vi aner ikke hva slags lys vi skal ha her, kanskje tekniker vil komme med et bud?»

Bra for oss å måtte skrive en kjøreplan til onsdag. Vi trenger å presses litt.

Vi må forholde oss til kjipe regler, som at vi ikke får ha pyro på scenen.

Dette kan slå beina under prosjektet.

Skal vi ha bar inne på scenen?

Nei. Vi skal dele ut gratis drikke.

Dette er hemmelig, ikke spre ordet, vi ønsker ikke at publikum skal komme bare for å få seg et glass lissom.

Men vi vet jo egentlig at alle publikummere kommer av pur glede og entusiasme for prosjektet.

Og fordi de er venner.

Eller slekt.

Eller kolleger.

Ekte teaterentusiaster.

En håndfull blogglesere.

En og annen tilfeldig drop-in fra gata.

Ja. Det kommer til å bli en fin forsamling.

Pass på ikke å gå glipp av det.

Og så kommer et godt forslag fra staben, til hele billettbestillingsdilemmaet:

TROPP OPP PÅ DØRA EN TIME FØR OG KJØP BILLETTER PÅ STEDET.

Vi dropper hele forhåndsbestillingsplanen. Det er aldri noen som forhåndsbestiller på DH uansett.

Og det er visstnok plass til alle. Vi er lettet.

Ta en glass vin eller en kopp te i baren, og kos deg fram mot forestilling.

1530. Pause.

Vi går i samlet flokk opp til Klaus H., hele klassens nye far(i utgangspunktet Helles far), som har forbarmet seg over den utarmede skuespillerflokk og får servert FANTASTISK god mat. Noen sover på soffan. Espen sover i en stol og våkner av at han slår seg selv i ansiktet. Han blir overraskende pinlig berørt. Det er morsomt.

Pausen er over.

Det øsregner. Ti mennesker og altfor få paraplyer.

Mette og lykkelige går tett sammenfiltrede mennesker tilbake til DH.

Tilbake på DH.

Jobbing med ...SUPERHELTER!

Noen kommer seg lynkjapt på bena og gleder seg til litt action.

Men det er ikke kjapt nok.

Snakkorama har begynt.

Det er bare å sette seg igjen.

Snakk snakk snakketi snakkings.

Gode poenger skrives ned slik at vi aldri skal glemme dem.

Snakketi snakk snakk snakkings.

Snakketi snakk snokk. Snikk snukk snekk. Skakk skekk skikk skukk smukk stukk skrukk.

Hjertesukk.

Et geni i gruppa foreslår å gå på gulvet.

Hva som skjer på gulvet røpes ikke her. Kom og se!

Vi deler oss og jobber masse på gulvet.

Det blir bemerket at det er deilig å kjenne det sorte gulvet under føttene igjen.

Hør hør.

SUPERHELTER-gruppa kommer tilbake med gull i påsan.

Vi ler masse.

Du kommer også til å le når du kommer og ser på.

Vi gleder oss til du kommer!

Men først må vi promotere oss selv på radioen i morgen.

Kulturhuset folkens, lytt lytt.

Og; radioen ønsker at vi tar opp noe lydmateriale fra forestillingen som de kan bruke i programmet.

SUPERHELTER kommer til å funke perfekt.

Vi tar opp SUPERHELTER til radio.

Det blir kleint.

Så kleint at noen må ut av rommet en tur.

Teater på radio er bare kleint.

Skal vi gi dem det vi har og risikere kleinorama?

Eller skal vi si at de ikke får noe lydmateriale?

Dette får dere, kjære lesere, svar på i morgen viss dere lytter på Kulturhuset på NRK P2 kl. 1400.

Så krangler vi litt sånn skikkelig rundt om vi skal møtes klokken 9 om morgenen eller klokken 10.

Det er ikke lenger noen «Kjærlighet begynner med krangel»-stemning.

Sure som potter skilles vi etter kompromiss om å møtes 0930.

Blir det god stemning i morgen? Følg med.

PS.

Referenten angrer seg og har ikke samvittighet til å avslutte med en sånn stemningsrapport, til tross for at den har en viss dramatisk verdi, og finner ut at hun må moderere seg.

Det er ikke sant at alle var sure.

Vi er bare slitne.

Men vi gleder oss like fullt til i morgen!

Og enda mer til lørdag og søndag, da vi skal ha et deilig publikum i salen.

God stemning!