Prøvetid:
kl 11 – 16. (Gruppen var ut sammen med deler av Asklepeios
Hane kvelden før. Samtlige var enige om at vi innvilget oss kort dag med
prøvestart kl 11. Det må nevnes at det var mye arbeidsrelatert prat. Om det var
en smart avgjørelse vil vise seg om to uker. Kanskje dette er de timene som
kunne skilt snørr og bart?)
Oppmøte:
Fem min før avtalt tid: Nader (Han ber om at dette
presiseres)Fire min før: Ester, Helle, Henriette
Presis: Ingvild, Jo Adrian
Meldt inn en times forsinkelse: Espen
Eldar ble vekket kl 11.11 av referenten.
2 uker til premiere. Det pøsregner. Henriette har meldt
gruppa at det er flomvarsel i dag. Da klokka er blitt slagen, står vi utenfor Khio
og kommer ikke inn. Espen og Eldar har inngangskortene – og de er ikke her. Vi
hadde en flott og fuktig aften i går og takler det uforutsette med godt humør. Vi
blir enige om å gå opp til Liebling og starte dagens arbeidsøkt der. Litt slunkent
oppmøte og pøsregn stopper ikke denne gjengen.
Ingvild: Takk Gud for at denne dagen blei litt sånn
Nader: Så deilig at Espen forsov seg i dag!
Helle minner folk på dagens arbeidsoppgaver. Ingvild leter
fram dagens ord fra internett. Hun lurer på om vi må droppe det, men leter
videre. Ine har begynt å skrible på blokka si og Jo Adrian og Henriette spiser
frokost. Referenten grubler på hvordan denne arbeidsdagen blir. Det er allmenn
lørdagshygge på cafe et lite kvarter før vi setter i gang.
Gruppa har fått kaffe og kvikner stadig til. Vi bestemmer oss for å lese opp alt vi kom
fram til i går og leser gjennom de ulike momentene i det foreløpige manuset som
begynner å ta form. Mens Ester mailer
det over til Helle, finner Nader sitater om “poor little rich kids” i em bok han har. Han leser
høyt. Noen av oss hører på han. Vi tar det til etterretning og diskuterer
problematikken nok en gang. Så leser Helle høyt manuset. Vi gjør noen justeringer
og fordeler oppgaver for dagen. Det oppstår en viss forvirring om hvem som skal
gjør hva, men etter en liten rådslagning har alle noe fornuftig å gjøre. Vi
bestemmer oss for å møtes om 2 timer og vise hverandre hva vi har klart å få
frem av gull. Nå må det produseres!
Ine, Espen og Nader er dagens intervjugruppe. Ine nevner at
det er litt kleint å spørre fremmede på gata om de har opplevd en krise. Om hva
de tror på. Om de tar ansvar i livet sitt.
Gruppa bestemmer at det bare er en terskel man må over. Ine presiserer
at hun allikevel er nervøs. Espen ankommer, våt i håret, mumler unnskyld og
setter seg lutet ned. Gruppa mener han ser bedre ut enn noen gang. Noe er
skjedd, men vi får ikke vite hva. Ine, Espen og Nader setter seg på nabobordet
og begynner arbeidet. Det observeres mye
fnising og god arbeidslyst neste halvtimen. Så farer de ut i regnet for å
konfrontere folket. Og seg selv. Jo
Adrian kommenterer stille at dette går aldri bra.
Ingvild, Ester og Henriette bestemmer seg for å gå tilbake
til scene 5 på Khio og prøve ut tekster på gulvet. Referenten får ikke helt med
seg hva de skal prøve. Men hun antar at det handler om å finne fysiske forslag
til hvordan vi kan abstrahere de mere personlige tekstene som vi stadig
diskuterer relevansen av. De småløper ivrig avgårde.
Eldar kommer og hevder han er i dårlig form. Han ser bra ut.
Han kjøper frokost og begynner å arbeide.
Jo Adrian, Eldar og Helle blir sittende. Alle har
mål om å få skvist ut noe relevant materiale vi kan få plass til i
forestillingen. Jo Adrian jobber med en monolog om seg selv som 80 år. Eldar
jobber med en personlig tekst. Referenten har ennå ikke kommet i gang, men har
store planer om noe viktig og relevant om verden. Men ender om å skrive om seg
selv. Hun er spent på hvordan gruppen opplever teksten.
Ti minutter etter avtalt tid møtes vi igjen på scene 5.
Vi starter med intervjugruppen. Ine er deilig og
entusiastisk, hun meddeler at hun har funnet gull i en fyr hun kjente litt fra
tidligere. Espen sa han bare kjørte på unge pene jenter, men at han trodde han
hadde fått noe bra materiale allikevel. Ester spør om han fikk noen telefonnummer? Henriette mener Espen må fortelle klassemassen
om hvor han har vært i natt. Espen smiler og sier vi får ta den en annen gang
iom at det er referent til stede. Ingvild og Ester tar ansvar og hiver seg ut på gulvet. De har tatt for seg en av de tidligste bolkene i manuset. De har forsøkt å flette det inn i en koreografi vi allerede har begynt på. De viser et nytt forlag til formspråk på “angsten eter sjela” teksten, samt Esters personlige tekst. Ingvild viser bilder på "gråt "og Ester "trøster". De tar for seg ulike gester og rytmer. Gruppa synes det er spennende, og diskuterer hvordan vi kan bruke dette formspråket både med personlige tekster og kanskje i farsen.
Vi snakker om hvordan vi kan bruke” grid”- systemet uten at det blir som en øvelse. Vi minner oss på Monica Nestvold som snakket om at hun har sett mange interessante gridøvelser, men ingen som har løsrevet seg fra øvelsen og tatt det til et nytt nivå. Gruppa mener dette er en utfordring vi bør ta. Vi etterlyser Espens tekst som også skal være med i denne bolken. Tror vi. Vi ser nærmere på Esters utdrag fra sin personlige tekst og finner ut at hun har redigert den ned helt perfekt.
Vi diskuterer nødvendigheten av at alle har en personlig
tekst. Vi er skjønt enige om at det trenger vi ikke. De som har lyst og som har
noe å melde prøver seg. Vi finner også ut at vi skal utfordre hverandre med å
skrive fragmenter av andres personlige erfaringer som de andre.
Vi hører på intervjuer som Ine, Nader og Espen har gjort.
Spørsmål som blir stil er: Hvem må du står til ansvar for? Hvem mener du må ta
mere ansvar? Er du en del av et felleskap. Hva er den største utfordringen ved
å være en del av et felleskap? Hva betyr felleskap for deg? Hvordan kan du få
til forandringer? Hvor eller hvem søker du hvis du opplever at du er i krise?
Har du noen/noe rom i livet som du opplever som hellig? Hva tror du på?
Ingvil drar på hyttetur. Hun er tilbake mandag i tolvtiden.
Gruppa snakker om intervjuene. De har fanget mye fint! Vi
diskuter hva slags scenebilder som svekker/styrker intervjuene. Alternative
måter å iscenesette dem på. Vi kommer på
ulike mer eller mindre subtile versjoner, med eller uten mennesker i
“bilde”. Vi er usikre. Nader har
intervjuet en fantastisk dame. Ine har fått tak i et nydelig intervju med en
mann. Espen har funnet en kul gruppe med jenter.
Vi fortsetter å diskutere intervjuene og ansvarliggjøring.
Om ansvarliggjøring og anonymitet.
Espen mener påstanden vi jobber ut ifra nå (se gårsdagens
referat) kanskje er for generell. At vi må konkretisere ordet ansvar. Hva vil
ansvar og medmenneskelighet si i praksis? Vi må kunne svare konkret på alle spørsmålene.
Vi må stille enda mer spesifikke spørsmål. I intervjuene. I forestillingen. Til
hverandre. Til oss selv.
Hva ligger i ordet ansvar?
Hvordan tar man ansvar?
Hva gjør man når man tar ansvar?
Vi bestemmer oss for å ta opp samtalen i rommet NÅ og
transkribere den ned senere. Espen har iphonen liggende klar og kjører opptak. Vi stiller hverandre spørsmål om når hver
enkelt føler de tar ansvar i sitt liv. Vi får tapet en lang og tidvis særdeles
dyp samtale. Når føler den enkelte at en tar ansvar gjennom handling for sine
nære relasjoner, i hverdagen, i arbeidslivet og i samfunnet? Det kommer veldig
mye fint opp og det blir flere interessante diskusjoner som vi helt klart kan
bruke til ett eller annet. Til hva, må vi diskutere når vi får redigert frem
gullet.
Nader stopper
opptakeren. Han stopper ikke referenten.Han spør hva man skal gjøre konkret når man føler ansvar for noen
som ikke har det bra. Hva er en ansvarlig handling når man ikke har flere verktøy igjen? Vi snakker om
menneskelighet. Om menneskelighet. Og om at mennesker har ulike ressurser. Det er forskjell på i hvilke grad og på
hvilket nivå man kan ta ansvar for seg selv og andre. Vi problematiserer ordet
resurser.
Klokka bikker 16.15 og flere må løpe til avtalene sine. Apropos
ansvar. Vi begynner å rydde oss ut av scene 5 og samle sammen alt materialet vi
skal ha med oss videre til Dramatikkens hus på mandag. Da starter del 2 av
prøveperioden vår!
Det klemmes på Eldar. Han forlater oss for å jobbe ved Teateret Vårt i Molde i to uker. Så kommer han flyvende rett til forestilling på Dramatikkens hus. En utfordring vi velger å ta på strak arm.
All kjærleik og god helg til alle,
Helle
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar