Den 13.dagen. Også Fjerdeklasses.

Alt er Sant.

Sted: Dramatikkens Hus

Tid:   09.30-16.00

Tilstede:  

              Helle H. Haugsgjerd

              Espen Klouman Høiner

              Ine Marie Wilmann

              Henriette Faye-Schjøll      (referent, dog noe motvillig)

              Nader Khademi               (2min. forsinket. Kom i Taxi)

              Jo Adrian Haavind           (3min. forsinket. Bor for nære)

              Ester Marie Grenersen     (6min. forsinket. Tok trikk for langt)

              Ingvild Holte Bygdnes      (3timer. grunnet behov for hytteferie.) 

Fraværende:

               Porrlec Ærtvåg 

               Tjeldar Moland Skar 

               Hanne Stikkle Reitan

Det Akademiske Kvarter 1,2 og 3.                                                                                                                                                                                

Solen skinner. Dramatikkens Hus har et riktig så trivelig uteområde. 
Heldigvis, ettersom ingen har kommet for å slippe oss inn.
Vi kjøper kaffe.
Noen bemerker at vi ikke har bestemt dagens referent.

Undertegnede studerer en bitteliten flekk på bordet foran seg.

Det er en ganske unik flekk. Flekken stirrer på undertegnede. 

"Jeg kan være referent"

Vi er i gang.

          

Notatene skribles på ark da det er for sterkt sollys til å se skjermen på Mac`en.
Tre tettskrevne sider med referering. Klassemassen har gjort seg mang en finurlig og vettug refleksjon over helgen. 

Dette er sterke saker.
Dessverre glemmer referenten å ta med seg disse arkene hjem ved endt prøvedag.

Det var synd.

 DEL 2  -Det som ble skrevet på Mac

                   
Det kommer en mann og låser opp.

Inntogsmarsj.

Vi er enige om at dramatikkens hus har artige passord og koder.

Prøverommet er trangt og trivelig.

Ine bemerker at Helle i dag har en "naturlig-sexy-girl-next-door-look",

selv har Ine derimot trukket i det korteste skjørtet hun har,

men det er fordi hun skal drikke cava på Tveita etter prøve. 

Referenten tenker på cava.

Espen ringer pressefolk.

Ester har en steintullat nabo fra Molde.

Noen styrter kaffe.

Espen så Batman i helgen. 

Den var jævlig bra. 

Christopher Nolan har et politisk prosjekt. Handler om å leve sammen. 

Handler om revolusjon. Hvordan lage en ny, bedre verden.

Det er flere bra tekstbolker i filmen.

Vi burde finne popkulturelle tekster.

Vi kan komme inn i superheltkostymer! 

JA! Jo har også tenkt på det.

Flyvende. Eller med armen opp. Sånn.

"Hello, I am Batman and I support this group"

Dette her er bra.

Ine og Tarjei skal feire bryllupsdagen sin i morgen med å se på Batman.

Ester lurer på om David Lynch også får komme?

Vi kan komme inn med David Lynch-masker. 
Vi kan printe ut fjeset hans på ark og holde bildet opp foran oss.
Klippe ut små hull til øynene.
"I am David Lynch, and I support this group.
I will now tell you something about fear."
-Undertekst er overvurdert.

Nader var på gudstjeneste på søndag. I Birkelunden. 

Det var en veldig søt dame som sang veldig høyt bak ham. 

Det deiligste var det å kjenne på det hellige rommet. 

Espen: "Heldige?" 

Nader: "Nei, hellige. 

            Men, det ble borte i det jeg gikk ut."

Vi snakker om at folk lurer på om vi kommer til å bli ferdige. 

Mild undring fra foresatte, venner og bekjente.

Vi velger å ha en gjennomsiktig prosess, så vi kan ikke lure oss unna

Bør vi bruke bloggen i forstillingen?

Absolutt.

Mange av de som har trykket "Yes" på Fjesboken kommer på grunn av realitykonseptet; 

Fjerdeklasses Produksjoner. 
Hjelp.

Vi snakker om dukketeater.

Vi kan lage oss selv som dukker!

Vi kan ha hver vår farge på hver vår sokk. 

Det vil vel skape en viss distanse.

Kan Monica lage?

Pressemelding.

Hva er vårt "sellingpoint"? 

"Reality." 

"Og at vi er dritgode."

"Si noe om at han fra Pornopung skal gjøre en gjesteopptreden. 

Med ståtiss." 

Helle setter ned foten.

Vi deles.

Samles her når vi er klare.

Nader og Henriette skal lage farse (de har toppa` laget).

Ine og Ester bedriver tekstarbeid.

Jo ringer Siv.

Helle jobber med Martin Crimp.

Espen angriper det dokumentariske materialet.

Farsearbeid.

Er det mulig å lage en farse om mobbing på arbeidsplassen?

"Kandidatens" historie?

Alvorlig tema, absurd form.

Vet ikke.

Må få forklart at dette bare er en liten del av året som har gått.

Det er jo flere som også har hatt det veldig bra. 

Vi må si noe om de fine møtene.

Kollektivet grubler.

PAUSE

Samle energi. Godt begrep vi burde lære oss.

Ingvild ankommer. Med jordbær. Store.

Nader og Helle kjøper is til gruppa. 

Hurra for dem.

PAUSE SLUTT

Ester og ine har Forslag til rekkefølge Del 1: 

-Velkomst.

-Stemmer i slusen.

-Ka e det som æ drømmer om.

-Velkommen til "Verkstedet vårt". 

-angsten et sjela

-Ingvilds tekst

-Ester tekst

-Henris dikt

-Vulgært og selvelskende

-Jos oppgjør med seg selv. Et realt oppgjør.

-Alle "Joiner" på stoler med Naders tominutter.

-Eldar skal få i oppgave å lage "I wanna kill everybody in the world

-Synden

-Kandidatens bekjennelse

-erkjennelse i ydmykhet

-Ester er david lynch : FRYKT

 -Farsen

-Naders dialog

-dronningåpning

-What is love

Del 2

-Råd til Irakiske kvinner.

Vi jobber med teksten.

Hele gruppen.

Ingvild nevner noe om en pretensiøs sky.

Ine er ikke så komfortabel.

Hun mener vi gjør teksten mindre viktig enn det den er 

ved å forsøke å linke den opp til oss og vårt prosjekt. 

Fordi vi vil si noe

mer enn 

det som handler om bare ....

oss.

Det holder ikke.

Den må brukes som noe mer enn bare et eksempel på hva teater kan være.

Det er enighet rundt dette.

Stillhet.

Usikkerhet.

Lavmælte samtaler.

Kollektiv kvalme.

Individuell kvalme.

Stillhet.

Hva lager vi?

Er dette et bestiilingsverk, 

eller er dette noe vi ønsket å gjøre? 

Tematikken , er det et pliktløp?

"Vi må da for faen skrive og skape nokka nytt!"

.Vi må være visjonene 

-ikke bare snakke om alle visjonene alle burde ha.

Nader lurer på hva de som ikke kjenner oss skal få ut av forestillingen.

Vil de ha hverdagsmennesket som ramler rundt på teaterscenen?

Glem hvem publikum er.

Vi vil at det skal være så lite forestilling som mulig, 

Vi kan lete etter ord.

Kaste masse på båten dagen før. 

Trenger vi noen som tar regiansvar?

Vi er snille og høflige med hverandre, men trenger noen som tar beslutninger.

Nader trenger flere gudstjenester.

Jo er grunnleggende i mot å fjerne seg fra flat struktur, 

samtidig som det kommer til et punkt....

187 timer senere:

Vi må "back to basics".

Dette er et forskningsprosjekt som belager seg på oss.

Oss. Vi. Som har sittet sammen i to uker nå og snakket om alt.

Samtaler som har kretset mer rundt det eksistensielle enn det politiske.

Vi er på tryggest grunn når vi begynner med det personlige.

Vi sto alle elleve og leste opp et manifest. 

Alle må ha et vitnesbyrd. Ansvarliggjøring. 

Konflikt: Vi sa noen ting som gruppe, hva mener vi nå?

Skille Reitan ringer. 

Hurra. Hun kommer i morgen.

Nader mener fortsatt at faste ansettelser ikke er veien å gå i teatret.

Vi må slutte om 25 min.

Hvorfor kan vi ikke få nøkkel?

Hva ville skjedd hvis vi ikke hadde gått fra hverandre?

Du tjener ikke gruppa ved å utslette deg selv. 

"Kjernen min ble som et såpestykke", sier Ester. Om skolen.

Helle har det sånn i dag. 

"Ikke kjernen, men hjernen, altså"

Referenten er sjukt varm

Referenten snikoperere på fjesboken. 

Blir fersket av Ester -noe som betyr at Ester også er ute og sniksurfer.

Artig. 

"Vi er andre mennesker enn vi var bare for to uker siden.

Denne prosessen vi er inni nå, 

den i seg selv er noe unikt."

Sier Espen.

HørHør.

Kjærleik frå

Henriette,

Som ikke er kvalm.