Dagen før dagen på en måte

Referat dag 23. Fredag 10.aug 2012


Del 1
Alle som skulle møte møtte på tida! Hurra!! Pengeinnkrevingen har virkelig gjort susen i gruppa!! (forslag om å bruke pengene vi samler inn på forsentkomming til å finansiere Nesoddspelet til neste år)!

Hanne og Ingvild hadde jobba med film med Øystein til kl ett i natt... Og er fortsatt ikke helt ferdig. Satans teknikk altså, men også skikkelig flinke folk!

Vi skal begynne med Henriettes discofreestyle-koreografi (og lot kjære Thea Bay, som vi har lagt vår klamme klo over, få sove bittelitt lenger. For å forsøksvis bøte på vår klamme klo).
Øve dans. Følte oss skikkelig kule (og svette og stive).
Øve superhelt. Føles ganske bra det også!

Skulle hatt gjennomgang, men er NØDT til å jobbe med endel enkeltkomponenter.

Vi er etter skjema, men det må bli som det blir. Olec vet ikke om han får tid til å komme, fordi han flytter. Vi vil ha ham med uansett!

Vi jobber med hva som skal stå i programmet vårt. Dette er jo en forestilling/forskningsprosjekt som trenger å bli satt i kontekst, og vi kan ikke forvente at alle som kommer har lest vår eminente referatføljetong.

Alle sitter på scenekanten og prøver å få ned tankene om hva vi egentlig har holdt på med.
Hva prøver vi egentlig å si? Beskrive en sjanger? Forsøke å iscenesette? Enige om at prosessen er unik... Men holder det da?

Vi er bekymret for teknikken. Spent på publikumsprøve. Er det dette Teaterhøgskolens nye elever skal tro de ender opp med å lage/være etter fire år?
Det nærmer seg gjennomgang, har vi kommet lenger?
Vi har enda ikke fått tilbakemelding på kontrakten. Kan vi ende opp med å være helt kjørt?

Melding fra billettservice (pappaen til Helle). Det er fullt på Søndag- shit! Og nesten fullt på lørdag også.... Herregud, hva er det folk tror de skal se? Hva tror VI de skal få se? Morro!

Vi har gjennomgang. Oi, dette blir kort! Er det et problem?  
Ester: "Nei, Vi har fire uker og får dritlite betalt!"
Ingvild: "Skal foreldrene mine fly fra nord-Norge for å se en timinutters forestilling ?"

I den siste delen av forestillingen stiller vi masse spørsmål som vi ikke løser, men bryter ut i dans......Ingvild liker det. Øystein vil ikke si hva han mener om det.

Diskusjon, referenten aner litt frustrasjon, litt frykt.... Hva vil vi si, hvordan passer alt dette sammen?

Klaus Hennum (pappaen til Helle, han som holder oss og dermed hele prosjektet oppe) ankommer dritsvett, og med tre bagger med mat. Det er sinnsykt.

Vi lager ny rekkefølge kanskje......

"Hva handler dette om? Jo, det handler om... Sorry jeg mista tråden, det er mat i rommet". Dette er ikke bare mat, dette er en fest. Et festmåltid! Dette må være en Babettes gjestebud greie (uten at jeg har lest boka eller sett forestillingen, men har forstått at det er massse deilig mat innvolvert).

Vi tror vi har løst noe....... Ikke alt....hmmm.. Det er en prosess!

Olec kom! Vi klappet, og ba ham om å gå ut i ti minutter mens vi skulle snakke.


Del 2
Vi spiser, slapper av, møtes igjen for å få tilbakemeldinger fra Øystein og Thea.

Espen siterer spørsmål fra Mathilde Holdhus (dramaturg på Trøndelag Teater, smart dame og bloggleser) "Sikker på at dere skal lage forestilling? Dere sier jo så mye med referatene på bloggen."

Helle er stressa for at gulvet skal vaskes og vi  må rydde. Hun minner oss til stadig om at klokka går.... Det har ingen videre innvirkning. Vi er litt i limbo.

Espen tar ansvaret for å introdusere kveldens forestilling.  
Vi blir enige om at vi vil stille publikummet spørsmål etterpå.
Forvirring. Alle er slitne i hodet. Vi skal snart ha folk som skal se på. Crazy times!

Olec er her, Eldar kommer. Vi er samla ALLE sammen!! (det jubles) Vi stiller oss i en ring og puster og prøver å konse litt. For det er sånt som teatergrupper gjør. Vi er litt dårlige til å konse, men gode på å stå sammen i en ring.



Del 3
Vi viser fram forskninga. Det gikk sånn passe. Det er i alle fall ikke ferdig! Men var det ikke det vi ville- at det ikke skal være ferdig?



Vi snakker med de som så på. Får kloke tanker og innspill:

-En skulle kanskje ønske å se mer uenighet?
Espen: kan godt hende vi er uenige, men vi forstår hverandre så godt, så da er det er veldig vanskelig å være uenige.
Det ville ha blitt en påstand å iscenesette konflikter, når det ikke er sånn vi funker.
-En mener å ha lest at vi driver å stemmer om ting hele tiden, og ønsker seg dette på scenen. (senere på kvelden tar vi henne på ordet ang avstemming, som vi egentlig ikke har drevet så mye med fram til nå.)
-Flere leser forestillingen som en dagbok. Noen nevner at de liker at det er så enkelt og direkte, mulig at det var Olec og han er jo innhabil.
-En som så det vil at folk skal se. Det var betryggende.
-En nevner at vi i utgangspunktet bestemte oss for å reflektere, og ser denne forestillingen som en fortsettelse av samtalen, en kollektiv refleksjon. (Referenten synes dette var veldig fint sagt).

Dramatikkens hus stenger for kvelden, og vi må dra til Øystein for å prøve å finne ut av ting.

Del 4
Da alle har møttes igjen hos Øsa forteller Helle at hun møtte en drittgjeng med pappagutter på veien hit som rett og slett omringet henne og var ordentlig ubehagelige. Faens drittfolk! Alle blir forbanna. Det er søren meg ikke lov!!!! Vi snakker om lignende episoder og umyndiggjøring.

Alle er ettersvette og ganske slitne. Men vi må bruke tida vår.

Vi snakker om at vi har vært en prestasjonsklasse, men nå tør vi å gå inn i det andre. Det føles modig og fint. Vi snakker om hva vi opplevde under visningen i kveld.
At vi vil ha annet lys, at vi vil ta vekk vingene på siden.
Klarer vi å bære rommet hvis vi dropper alle lysskift? Vi ender med å gi lys en sjanse til siden vi ribber vekk så masse annet. Vi kan jo ikke ta bort alt det teatrale?

Det er motstand mot kappene. Olec digga dem, mente de gav "ekstra spice"

Stemme over dette? Vi stemmer alt for lite og snakker oss selv ihjel. Hvorfor har vi ikke stemt mer i denne prosessen? Nedstemt, da har vi ikke kapper. "Eureka! Dette er jo kjempeeffektivt!!!"
( Gøy at vi finner ut dette etter fem år!!!! )
Da kan vi sitte med kapper og lykter og buttons og truse utenpå buksa i ettersnakken - det blir kruttsterkt!


Vi snakker om:
- tittelen, problematisering rundt den, og hva en publikummer sa om dette.
-å lytte mer og bedre til publikum.
-Hvordan løse teknikktrøbbel.
-Hva vi skal gjøre i morgen (øve på khio siden vi ikke får være på Dr.hus, så på huset for en teknisk og en vanlig gjennomgang. Det er ambisiøst).
-At den flerren øverst på skjermen er skikkelig irriterende.
-"Skal vi ha jingle? Skal eldar styre lyd, skal kenneth gjøre det? Eldar skal gjøre det! Fint at det er flere ved teknikerbordet.  topp, ja, enig etc etc det er konsensus. Det blir sagt at det er konsensus. Vi er enige. Ja, topp", og så videre.
- Bekledning (og bevistgjøring rundt menn/kvinners valg av klær)
- Jo Adrian sin del, selv om ingen vet a han har tenkt til å gjøre.
- De ulike delene av forestillingen og hva som må forandres på.
- når vi skal møtes i morgen. Det stemmes og ender med at Ingvild tar med frokost til Jo Adrian, Henriette tar med til Nader, alle møter elleve.

Referent siterer meg selv:
I fjor laget vi et seminar som var en forestilling, i år lager vi en forestilling (isj) som kan være et seminar.  Veldig fornøyd med seg selv, de andre gir henne tillatelse til å sitere seg selv (selv om jeg delvis siterte Katrine fra årets fjerdeklasse).

Referent blir igjen hos Øsa for å skrive brevet som Olec skal lese på scenen. Vi blir til slutt fornøyd.

Det er sent, alt for sent, skravla gikk på slutten der. Referent er nå kvalm (trøtt, er ikke lett å vite forskjell lenger), men føler seg modig tross alt. Og glad. Glad for å være sammen om dette!

God natt!

PS: i morgen er det premiere, det blir skikkelig gøy!!