Referat 2.august
TilstedeHenriette, Helle, Jo, Espen, Ine, Ingvild
Altfor sein
Nader og Hanne (tredje dag på rad for Hanne, nå begynner ferskingekvota å strande)
Ester kommer over en time for sent. Det knises
Ifølge Espen klarer ikke Kai Johnsen(leder for Dramatikkens Hus) å forstå at vi, som elleve helt forskjellige individer, klarer å jobbe sammen. Den brøken hadde han ikke løst i gårkveld.
Espen forteller videre at Kai forventer at vi har styrket vår kunstnerisk integritet og med det, at vi kommer til å lager en bra forestilling.
Vi har sett en del på tekstmeldinger som vi har sendt hverandre i løpet av året.
Hanne hadde en legendarisk melding som hun skal ha sendt til Ine midt under sin egen forestilling av forestillingene "Få meg på for faen". Der sto det:
"Hjælp, æ pompe"
Vi sniker oss inn på hovedscenen på Dramatikkens Hus. Rommet er vakkert.
Det er stort. Rommet er hellig.
Vi prøver å gå på gulvet, men vi kommer oss ikke opp
Hva er det som skjer?
Det er ikke prøvemotstand, bare fullstendig stopp
Hva er det vi har tatt?
Var det noe i kaffen eller tilbudsblåbærene eller er det kanskje sopp
Hva skal vi gjøre nå?
Vi må ha et rom med kropp
Hva nå
Vi setter på lyd og lysbildeslide
Ingvild kommer borti en knapp på Henriette sin mac
Noe skjer
Ingen skjønner noe
Henriette kaster seg over Espen og Ingvild og prøver å dekke mac-skjermen
men til ingen nytte
Prosjektoren er koblet til
Det hyles
Ingvild griper prosjektortilkoblingen og røsker den ut!
Men det er for seint
Alle har snudd seg og sett på lerrete
Det jubles
Naken kropp i rom
Det gråtes og flires
og jubles litt mer
Vi har rom med kropp
Vi kan begynne
(Henriette sjekker bildene etterpå og innser det ikke var så farlig, men vi er blitt mye mer intime og personlige med hverandre på disse få sekundene)
Det skjer mye i dag.
Vi prøver oss fram med materiale vi har.
Det humper og går.
Bolk for bolk
Ine noterer og det begynner å tegne seg opp en struktur
Tror kanskje forestillingen kommer til å vare i 100 timer...
Vi tar en pause på 3 timer
Vi møtes igjen kl 19.00
Nå ska det jobbes, vi skal bare se litt turn først. Det er jo tross alt OL!!
Nrk sitt program Kulturhuset vil gjerne snakke med oss, så vi diskuterer hvordan vi skal fremstå. Tror ikke vi kom i mål, så vi tar det som vi er istede.
Som med alt annet.
Ine leser rekkefølgen.
Det virker veldig fint på papiret
Det er god stemning
En liten ettertekst
Personlig har jeg hatt en tung dag. Og jeg syns det er rart når alt skulle tilsi at jeg egentlig har det veldig bra. Prosjektet vårt er jo så gøy.
I et forsøk på å drukne mine sorger i pausen, prøvde jeg meg på en episode av "Sex og singelliv" (en serie jeg forøvrig innser er en fryktelig dårlig serie å se hvis man er deppa). Jeg skjønte, i det jeg oppdaget hvor elendig Carrie faktisk er som venn, at de eneste jeg vil henge med nå er mine gamle klassekammerater. Vi kan sitte å diskutere, time etter time, dag etter dag, og mene ting til det ryker av oss alle sammen. Vi kan komme forseint, være oppgitt og gå hverandre på nervene, men når alt kommer til alt ender vi med å gå omveier sammen etter prøve bare for å henge litt til med hverandre. Få ett par ord til sammen, fortsette snakken, fortsette lyttingen.
Jeg får ikke nok
av disse menneskene
Jeg er avhengig
og innser jeg aldri kan bli nykter
Ha en god kveld
mine hellige kollegaer og andre buskevekster
Ingvild
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar