4.august: Siste prøvedag før urpremieren på Nesoddspelet

Tilstede: Alle!

Jeg føler dagen bringer overskudd og jeg får tilogmed støvsuget hjemme før prøvestart kl 12.

Det første som skjer er et funn av en Iphone i en sølepytt i lavoduken.

Ingen aner hvem det er sin. Det viser seg at det er referenten sin. Alle notater, spillresultater og feriebildene er tapt og dagen blir litt dårligere enn den burde være.

Midt i produksjonsmøtet vårt kommer Barbara, en forrykende statist, brasende inn til alles forbauselse. Hun beklager seg, men det viser seg at det er en person som vil kjøpe billetter og Barbara mener "Bizniss er bizniss" og viktigere enn produksjonsmøte. Vi er enige.

Vi diskuterer hva som skjer hvis det blir lyn og torden på premieren. Vi fornekter det.

Pølsestyr. Skal vi selge pølser, hvor skal vi kjøpe dem, hvem henter dem og hvor mange skal vi kjøpe? 

Vi kjører en gjenomgang. Det regner. 

Vi spiser herlig linsegryte alla Bjørg Wilmann.

Vi kler på oss kostymer og varmer opp til generalprøve.

Det regner for mye og vi må ta av oss kostymene igjen.

I pausen diskuterer noen av oss at vi ikke har en eneste klar tanke. Både i spill og i livet generelt. Bekymringsverdig.

Klaus kommer med alle programmene han har trykket. Han har trillet dem egenhendig gjennom Oslo by, til Nesoddbåten og opp til Tangen gård. Henriette deklamerer at det er her gullet er. Oppi eskene til Klaus. Godt vi har funnet det.

Andre akt begynner.

Vi innser at det er latterlig vi ikke har hatt en prøveforestilling med publikum. 

Vi blir enda mer nervøse enn vi allerede er.

Etter prøven, legges det til noen replikker og trekkes fra noen andre. Vi øver på en ny scene og ler masse av den. Vi konstaterer at vi er nødt til å prøve den igjen før premieren i morgen da neppe noen kommer til å huske noen ting fra kveldsøkten grunnet tretthet.

På båtturen tilbake forteller Helle om en artikkel hun har lest. De tyrkiske herrevennene til Vendela Kirsebom syns alle norske damer er så heite. Men en ting frastøter dem ved de skandinaviske skjønnhetene. Norske damer kan ikke stelle føttene sine.

Vi er alle klare over mengen jord som befinner seg nede i skoene våre og velger og ikke snakke mer om det. Særlig heit føler jeg meg heller ikke. 

Fy faen! I morgen skjer det. Vi er spente, glade og drita nervøse.