MITT LIV SOM BUSK - Referat fra Prøveuke 6

Rolle: Busken

Kallenavn: Busken

Identitet: Busken

Farge: Grønn

Antall åpenbaringer: 1

Antall ganger ropt på, til tross for at jeg sitter midt på scenegulvet: 5

Antall kutt og skrubbsår grunnet blad og kvist:  9

Antall øyeblikk av intens ensomhet: ca.73

Antall Busk-vitser med seksuelle undertoner: Uendelig

Livsmotto:  Det er bedre med 1 busk i hånden enn 10 på taket

Beste egenskap: Cand. Kamuflasje

Sjanger: Buskis

Overordnet mål: Å bli en meningsbærende busk

Prosentandel av selvmedlidenhet: 97

Fritt, fragmentarisk og flåsete etter hukommelse:

Januar.

Julen er over og det er ikke kake igjen.

2 uker til publikum!

Kost og Mask på plass.

Det er Toga- og parykkfest i Nydalen.

Samt tilnærmet frostrøyk i prøverommet.

Kaldstart der altså, på flere plan.

Vi snakker om det faktum at vi helt klart skulle ha insistert på heldekkende nakendrakter.

Ingen tar seg videre tid til å dvele ved paradokset i det utsagnet.

Vi varmer opp med det som visstnok var favorittsangøvelsen til Wenche Foss:

"Tiiiii-Hiiiiiii-hi-hi-hi-hi... Tiii-Hiiiiii-hi-hi-hi-hi-hi-hi""

Det gjøres enkel knebøy.

Hanne lurer på om Lysander burde ha astma.

Nader har alltid hatt et anstrengt forhold til trikot.

Har Helle for høyt hår?

Hvem pokker kler egentlig rød eyeliner?

Burde Ingvild -aka Hippolyta- forstørre brystene?

Sceneteknikerenes fektemasker er dødskule, men vi ser ingenting.

Det kan muligens bli et lite problem

Marianne på masken ruller håret mitt og bøyer substantivet "Busk":

En busk - busken. Bestemt entall.

Det er en spesiell busk. Ikke 3. busk fra høyre, liksom.

Du er jo BuskEN.

Undertegnede liker Marianne.

Gjennomgang fra start. Husets folk stikker innom for å se.

Vi gjentar høyt og hult: Dette er ikke et ferdig produkt!

Vi skal fortsette å leke. Og lete. Og lete. Og lete.

Det er viktig å tørre å være dårlig.

Vi trenger IKKE bevise noe.

VI TRENGER IKKE VÆRE GODE I DET HELE TATT.

Neida.neida.neida. Neida.

Ikke enda.

Busken min har vokst i julen (...)

Ida, rekvisitør, har jobbet hardt.

Den har blitt ekstra grønn. Og tjukk.

Det er kledelig. 
Hvis man er en busk vel og merke.

Nå må jeg bare finne ut hvem den er.

Og hva den vil.

Og hvorfor den i det hele tatt er der.

Whatever.

Får panikk og velger å gjøre de første scenene med hodet trukket inn i buskkroppen. 
Jeg er usynlig og uten ansvar. 
Det har tidvis sine fordeler å være en mutt og tjukk plante.

Krysser fingre for at iallefall bena mine kan finne på å fremstå meningsbærende.

Jo står en meter fra meg og roper på "Henriette!"...

Godt å vite at kamuflasjen fungerer.

Vi er i Athen.

Eldar har gyldne lokker, forvokst toga og arendalsdialekt. En brølende Nader, for anledningen med helblondt skjegg, kaster søyler og nekter å forholde seg til Andre Bjerkes oversettelse. Helle banner og kaster kniv, Ester hulker med greske fakter og Hanne er Bjørn Borg med hockysveis og trøndersk vri.

Ine og undertegnede ligger langflate og vrir seg i latter på sidescenen, og er skjønt enige om at det er alt for lite gresk Toga-estetikk i norsk teater i våre dager.

Spiller vi for stort?

Nei, tenk på Harstad Kulturhus!

If in doubt: Tenk alltid på Harstad Kulturhus.

Det ramles, ropes og hyttes med stor bravur og inderlighet.

Nader lurer på hvor vi er i forestillingen.

Barokkmusikken runger.

Herregud, som jeg elsker disse menneskene

-tenker Busken og føler seg litt mindre alene. 

Dette arbeidet krever en pause.

Vi drikker kaffe og spiser Ines hjemmelagede pepperkaker.

Snakker om jul, oljekrise og miljøpolitikk.

Om hva bloggen vår burde være. Og ikke være.

Og litt om forlovelsesringer og kjærlighet.

Et av medlemmene i Fjerdeklasses produksjoner har fått seg kjæreste i julen. Det klapper vi for.

Esters hørespill "Evy -best når det ikke gjelder" er omtalt i egen kronikk i Dagbladet, debatten er i gang og arbeidsministeren har svart.

Det klapper vi også for.

Ester skal forandre verden!

Hanne: "Jeg snakket forresten med Espen i går"

Nader: "Han er død for oss"
Det ler vi godt av.

Vi er enige om at vi savner Olec og Espen, de øvrige medlemmer av Fjerdeklasses produksjoner som er opptatt på andre hold.

Ny økt.

Busken har fått flere grener, og lommer til bær og en liten hagesaks

Samt egen vannkanne!

Om ikke annet er det en sann glede å vite at jeg kan vanne og frisere busken min når jeg måtte ønske (...)

Jeg klipper og klipper i håp om at det skal gi noe. Kunstnerisk.

Jo roper etter meg.

Jeg står rett ved siden av ham og holder på en kvist.

Nader ser seg i speilet og mener han ser ut som en blanding av Peter Pan og en hagenisse.

Han ønsker seg flere eføyblader på trikoten sin. Undertegnede er litt glad for at Nader også er en buskvekst med komplekser.

Vi drar noen tørre vitser om planter.

Når gikk egentlig ordspill av moten?

Jo mener tidlig 90-tall.

Nader mener det aldri var mote.

Undertegnede mener det er retrohipt.

Det er bikkjekaldt.

Vi trenger pledd! Alvene på plattingen bak scenen hakker tenner.

Kravstore alver.

Hanne: " Æ må prøv scenen igjen med noka i munnj.

-Så hu sa, brura."

Vi ler. Den var god.

Youghurt fungerer bra som falskt spy.

Ja, det kan vi bruke!

Men det må være gresk(!) youghurt.

Vi ler. Den var også god.

Hvem har gong-gongen?

Ine snakker om Titania og Oberon -de herskende makter- som med sine uenigheter forsurer og ødelegger livet for alle sine medborgere og undersåtter.

Topp. Tematikken i boks!

Burde vi ha nye posisjoner for søylene?

Alvene på plattingen får pledd fra snille kostymedamer.

Og så får vi nye hjelmer til tekniker-laget. Hurra, med disse kan vi se også!

Svarte hetter med lekker barokkhatt.

Praktisk og moteriktig.

Nytt sceneskift. Oberon er misfornøyd og høylydt.

Nader lurer på hvor vi er i stykket.

De unge elskende slåss og krangler

Busken forsøker desperat å finne seg en plass på scenen hvor den kan være til nytte. Viser seg å ikke være så lett.

Vaser rundt. Mister motet.

Velger å late som om jeg sovner, med et håp om at en sovende busk midt mellom fire mennesker i en lidenskapelig krangel kan bringe dybde til scenebildet.
Busken er en ensom sjel,
med svekkede sosiale antenner og manglende empati.

Det er gøy.

Visst faen, Busken er jo SAGA NOREN! 
DEN ER SAGA NOREN!

Det er jo helt åpenbart.

Jeg er Saga Noren. 
Skal gå rett hjem og se sesong 2 av Broen.

Utrolig fornøyd med ny oppdagelse.

Herfra kan det bare gå oppover.

Saga Noren er alltid meningsbærende.

Snorker demonstrativt og bedriver buskis i mitt eget hode.

Du skal ikke skue Busken på buskaset

Man ser ikke skogen for bare busk

Ta en busk og la den vandre

Hun var ikke den skarpeste Busken i skogen

Ikke tapt bak en Busk...

-Jeg vet sannelig ikke hvor Busken slutter og jeg begynner? 

Det er så altoppslukende. Er jeg Henriette eller er jeg Busken? 

Moahaha. Nå er jeg altså så gøyal. Må skikkelig huske å skrive dette på bloggen!

GOOOONG!

De unge elskende har kranglet ferdig.

Busken -AKA Saga Noren- må våkne. Dog ikke med velvilje.

Det danses en nakendans. I nakendrakt. Som ikke er heldekkende.

Det flys med en kråke.
Helle er sulten.

Alle er sultne.

Vi snakker om mat og lurer på hvor lenge det er til pause.

Emnet kommer med pizza til hele gjengen.

Hurra for Emnet! Og Riksteatret.

Og pizza.
Vi spiser pizza ikledd toga, busk og raggsokker.

Nader lurer på hvor vi er i forestillingen.
Busken lurer på hvor den er i livet.

Og alle hjerter gleder seg til premiere.

From your Bush with love