torsdag 8. desember 2011

Den kritiske masse

  • Vi er den kritiske massen. Vi hater det kollektive. Vi avskyr rettferdighet og elsker det urene. Vi skaper for å nyte. Og vi legger ingenting imellom. Her om dagen gjorde vi det. Og det skar seg. Vi skjærer oss gjennom kjøttet. Inn til knoklene. De ignorerer oss. Intill videre, men vi er den kritiske masse. Vi er kritiske til alt. Eksterminerer du en av oss kommer to tilbake. Vi er ute etter deg. Vi ser på deg. Du ser at vi ser på deg. Vi ser deg ikke. Vi ser på deg. Du er et uttrykk for vår kollektive fantasi. Ingenting så spennende som det. Vi slikker i oss kroppsveskene dine mens du ser den andre veien. Vi er en mørk seig kollektiv kritisk masse. Du er redd for oss. Vi er lysende øyne i en tunnell. Hvordan kom de seg dit. Tenker du. Uten at jeg merket noe som helst. Det er fordi vi kan kunsten å liste oss veldig stille. Fra et sted til et annet. Plutselig er vi der. Selvfølgelig tenker du. Ikke. Vi forøker oss og blir flere. Vi er en gåte som aldri blir fortalt. Vi er en klisje. Vi er en myte. Vi hater hverandre. Vi er noe. Det er viktig. Vi er viktig. Du kan ikke gjøre en god samfunnsanalyse uten å inkludere oss i dine empiriske undersøkelser. Vi er statistikk. Vi er figurer. Noen ganger er vi tall. Da er vi på vårt skumleste. Du frykter oss. De frykter oss også. For vi er en forbannet kritisk masse. Vi er hevet over en hver kritikk. Vi er en seiglivet myte og vi har kommet hit for å drepe illusjonene dine og forsyne deg med nye. Men først drepe. De gamle.

    Skrevet av Ivar Furre Aam

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar