Dag 21 - Den o´store riggedagen

Tid: mandag 28. Juli
Sted: Nesoddtangen Gård

Tilstede: Fjerdeklasses medlemmer, Liv Marie, Fredrik 1, Fredrik 2, Irmelin, Odd Leo (Brenden stillas), Klaus, 3 gode hjelpere fra Nav, Sverre (hendig snekker), Tarjei (hendig fysioterapeut), Georg (årets frivillige), Mathis (Lydmann), Espen Grøstad, Tobias "Hercules" Santelman, Bjørg Wilman og Arild (implisitt..), Runar fra lydfirma, og sikkert mange flere som referenten i nåværende tilstand ikke kan huske.

Amfi
Vi møtte opp kl 08.00 på Nesoddtangen gård. Amfirigging sto på agendaen. Vi trengte 5-6 personer, men var vel hvertfall det dobbelte, og det hjalp: etter to timer var vi nesten halvveis. Odd Leo hadde på forhånd rigget til et godt grunnlag som vi kunne bygge videre fra. Å bygge stillas er gøy, nesten som å bygge lego mens man er fanget i "Kjære, jeg krympet barna"-filmene (har ikke sett noen av filmene, men det må være akkurat sånn det føles...).
Arbeidshansker var på, utstyr klart og arbeidet ble fordelt.
Tarjei og Sverre viste seg å være gode med sine snekker ferdigheter og fikk i oppgave å lage trappetrinn til amfiet. Påfyll av mennesker gjorde at man tidvis kunne være 4 personer på en bjelke: to som løfter og bygger, og to som kommenterer og veileder, overflødig.
Pauser rakk vi også. Bord med kaffe og frukt sto klart. Det var rett så trivelig. Som skuespiller var det litt digg å gjøre så konkret arbeid. Odd Leo hobbyfilosoferte innimellom all veiledningen. Mot slutten manglet vi deler og Odd Leo dro for å hente, og endte opp med å måtte kjøre helt til Oslo. Vi andre ventet eller skrudde fast plater på amfiet, Ine snakket om fete babyer med cellulitter. Espen jobbet med programet. Tobias kom innom og fortalte om premieren i L.A. til "Hercules". Det var blant annet uvant for ham å bruke en hel time på å snakke med en hel rekke fylt av journalister, og "The Rock" eller Dwuayne (som Tobias kaller ham) kommer nok ikke til Norge, til Esters store skuffelse.

Venting...

Lyd skulle vært her... kommer snart...

Odd Leo skulle vært her... kommer snart...

Venting...

Bading.

Odd Leo tilbake. Amfiet er så å si ferdig. Wow, det er stort, og flott. Folk stopper opp for å se på. Nå skriker hele området: SPEL!

Der kommer Runar med lyden. Det lempes og sjaues. Alle snakker plutselig kav trøndersk når det sjaues. Merkelig. Det ligger tydeligvis i ryggmargen.

Lydutsyret er massivt! Høytalerne er mye større enn antatt.. Shiiiiiiiiit.

Vi spiser middag, deilig grillmat. Odd Leo forteller om da han hadde flere praksiser, men bare fikk lov til å ha ett foretak: det ble Odd Leo Brenden psykoterapi og stillasutleie. Heftig kombo. Han kurerte mange med høydeskrekk.

Vi begynte å øve sang/stemmer i sirkel på gårdsplassen mens de andre spiste middag. Hanne ble plutselig svimmel og måtte sette seg. Ine lo av seg selv fodi hun satt selv på stol og ikke tenkte at Hanne kunne få den (logisk setning, du skulle vært der...). Hanne drukket vann, tatt en natriumklorid-pille og kjøt ned carotis (hals pulsåren).. (slå det opp)...

Etter middagen fikk vi plutselig testet lyd og anlegg. Kjellaug Skoklefallsdatter (Henri) hoppet i ilden(?) og sang sin første solosang i stykket. Det låt som musikal-spel! Fantastisk! Vi ble gira og tok på oss mygger og sang et par fellesnummer. Etterpå fikk Mathis skru lyd i den nylaga lydbua si. Vi andre begynte med praktisk arbeid. Monitorer ble plassert ut, utstyr pakket inn. Lydbua ble pakket inn i plast som reine Laura Palmer. Folk tok åtte-båten mens noen ble igjen og fortsatte. Tilslutt hadde dagen vart i 14 timer. Thor kom og gjorde seg klar for første nattevakt på gården, tre timer før han trengte (respekt!). Det ble mer eller mindre nattbadet, og tilslutt var det rett så stille og fredelig. Regnet kom, men det var greit for nå er alt innpakka.

Lang dag, men det gikk utrolig fort takket være våre fantastiske frivillige og medhjelpere. Smertefritt rett og slett. Gjør det gjerne igjen si. (Se: nedrigg)

Referenticus Eldar