Prøvedag 12: Referat

Dato: 18.7

Sted: Nesoddtangen gård/ Aker Brygge/ Tangen Nærsenter

Til stede: Ine, Ingvild, Helle, Olec, Espen, Eldar, Henriette, Thea, Liv-Marie og Jo Adrian (referent)

Etterhvert: Tale (Scenografi), Thea (Koreografi) og Anne Guri (Kokkeri)

Fravær: Ester (ferie), Nader (fast i det ufrie feltet), Hanne (coffee shop turne i Amsterdam)

Referenten våknet sånn passe uthvilt siden gruppa hadde gitt seg selv en time ekstra på morgenen grunnet intervju med Dagbladet kl. 11.00. På båten møtte han de andre guttene som hadde tatt båten fra(!) Nesodden inn til Aker Brygge hvor intervjuet skulle finne sted. Noen små ord og lykkeønskninger senere gikk Helle, Ingvild og undertegnede ombord på båten og fant Liv-M som hadde strenet forbi dem, helt oppslukt i Aftenpostens A-magasin. Hva hun leste vites ikke p.t.

Framme på Tangen gård dro Helle og Ingvild ut for å henge opp plakater, mens de gjenværende begynte på dagens oppgaver. Dagens store hodebry var at amfiet vi har bestilt ikke passer i det hele tatt fordi folk med høyde på over en meter ville sittet omtrendt så tett som i en gjennomsnittlig europeisk kyllingfarm. Liv-M, som kunne innrømme at hun har en tendens til å krisemaksimere, så for seg at det allerede mildt sagt pressede budsjettet kom til å gå på en kjempesmell, og grudde seg voldsomt til telefonen til Odd-Leo, vår tribunemann. Men mens referenten kokkelerte med neste ukes prøveplan, kom imidlertidig vår produksjonsleder tilbake med glad-nyheten om at Odd Leo hadde fiksa ny deal til oss, med plass til bena. Vi priser deg høyere enn bjørka O-L!

Da resten av gjengen kom til gården fortsatte vi med produksjonsmøte hvor vi fort kom fram til at det svakeste punktet i forhold til administrasjon av spelet, var oss. Slik går det når Fjerdeklasses prod gjør ting de ikke kan, bot og bedring fra nå av. Intervjuet med Dagbladet hadde gått bra, til tross for at journalisten var en smule skeptisk til spel i begynnelsen (lyder kjent), men etter en prat skjønte at DETTE spelet blir sexy som faen og lovte å ta seg en tur.

Den litt utvidede lunsjen ble brukt til å overbevise diverse venner om at en nattevakt for å passe på utstyret, var det minste man kunne forvente seg av en som kaller seg kammerat, det er kanskje overflødig å si at vi enda leter etter fler.

Så kom globetrotteren Thea og vi fikk øvd på nummeret vi skal gjøre på Tangen nærsenter i morgen. Vi fikk hurtig erfare at koreografi med sopelimer ser veldig tøft ut, men ikke er det letteste å få til, og da forvirringen rundt hvordan vi skulle bevege oss inn mot midten til finalen var på sitt mest nærvepirrende kom Ingvild på genistreken “å late som man var planeter som siger inn mot hverandre, men ikke så mye”. Referenten undrer over om den instruksjonen kunne funket på noen andre enn skuespillere.

Til middag var det kyllingsalat ala Anne Guri, med en hvitløksdressing som i skrivende stund enda svir i ganen, men smakte speltastisk. (det er et ord,du behøver ikke google det)

Diskusjonen ved middagsbordet dreide seg om kampanjen vår på sosiale medier er litt vel overdrevet, eller bare helt genial, vi håper ydmykt på det siste.

Referenten, som også er inspisient for spelet, ville også snakke om hvorfor det er vanlig for voksne folk som jobber ved institusjonene å trenge hjelp med å følge klokka for å komme tidsnok til prøver, siden han lærte det i første klasse på barneskolen. Enkelte i gruppa har nemlig blitt vant til denne praksisen allerede etter et par år ved teaterne, og vil gjerne ha beskjed fem minutter før avtalt tidspunkt. Det ble etterhvert en slags enighet om at dette må ha oppstått på den tiden da det ble servert øl i kantina på teaterne.

Vi snakket om scenen med Frida fra Fagerstrand, som er en slags Morgana fra “den lille havfruen”, og at Mats (regissør) har sagt at det ikke er noe problem å skaffe en røykmaskin (vi håper). Henriette kunne tilføye at det var tre maskiner hun ønsket seg: Røyk, vind og slush, samtykke rundt hele bordet.

Etter maten var det videre tråkking av stykket, litt omskriving av noen scener, mer eller mindre vellykkede regiforslag og lettere slapp stemning. Vi kom fram til at spel-kroppen (tusenmetersblikk, store armbevegelser og stål-patos), eller “skroppen”, er et essensielt element for ethvert spel, og at det er en grunn til at dette omtrent er en egen teknikk innenfor skuespiller faget. Espen og Thea (steppet inn for fraværende Hanne) fikk ros, vi andre må jobbe litt i ukene frammover.

Imens prøvene foregikk begynner scenografien å ta form ved hjelp av Tales flittige hender og  frivillig-medhjelpere.

Dagen ble avsluttet med en bit vaffel og en nydelig båttur til Oslo, hvor jentene unnet seg et glass på Skansen, mens undertegnede ilte hjem for å føre til tastaturet det du leser nå,

fred ut

Jo Adrian