Prøvedag 11. Frys på Nys!

Våkner. Tidlig.
Tett i nesa. Snørr. Tungt å svelge. Pokker. Pokker!
Strekker meg over i sengen for å få sympati fra min mann.
Det viser seg at jeg ikke har noen. Iallfall ikke i sengen akkurat nå.
Produsentvirket og Nesoddspelet tok ham.
Kjapt dykk ned i bøtta med selvmedlidenhet.
Kommer på at det er jeg som er referent i dag.
Tar notater om snørr og selvmedlidenhet.
Registrerer at jeg har sovet med spelflette og at nesa er særs blank og rød.
Ansiktskrem, sminke og hårbørste ligger på gården. Pokker!
Tar bussen fra Bjørnemyr med bøyd hode.
Solen skinner.

Ankommer gården 09.49.
Setter meg ned ved inngangsdøren med ipaden i fanget, klar for å notere alt som skjer slik at referatet på en måte skriver seg selv og jeg kan gå og legge meg når jeg kommer hjem i kveld og ikke sitte oppe hele natten i håp om å levere en tekst full av vittigheter, små anekdoter, refleksjon, informasjon og originalitet som fenger de store massene, skaper vill forventning og får folk til å gå mann av huse for å sikre seg billett til sommerens store spelhappening.
.........
Georg leverer planker.
Ole Peder sier at vi må bli mye bedre på å kaste søppel.
Drikker varmt vann med ingefær og sjekker været på pent.no.

Hanne og Mats ankommer fra båten.
De snakker om noe annet enn spelet.
Tror jeg. Det er uventet.
"I e så lei av at alt må være på liv og død i teatret!
Vi må komme oss ut herfra PÅ LIV OG DØD. Den stilen.
Og verden er altfor for full av folk som leser "hvordan være morsom på fest"-bøker.
Vi burde være morsomme utifra hvem vi er. Selv om det er skikkelig kjedelig.
Kjedelig er gøy.
Eneste måten man kan være litt mindre alene på er å feile foran andre.
Dele feilen. Og le av det sammen."
Mats forteller om Andy Kauffman som holdt en helt fantastisk tale på Golden Globe, som vi må se!
"Det e så bra, det han sier, det e... Det han sier er.... Altså.. Det e... ....
Nei, no glemt I poenget fordi I ble så opptatt av hva Eldar har på brødskiva"
Og, ganske så riktig, der står Eldar Skar med brødskiva si og ødelegger all moroa.
Note to self, husk å google opp den talen ved senere anledning.
Tipper den er skikkelig bra.

Ole Peder trenger stablehjelp med all baksten på kjøkkenet. Alle går for å hjelpe.
Vi har så mye bakst at den må stables. O' lykke.
Undertegnede skylder på skrivejobb og blir sittende.
Hører latter. Får seperasjonsangst. Tusler etter.
På kjøkkenet ler de av at Ole Peder sto med en bitteliten huskelapp på scenen i går med sin ene solostrofe: "Så har hytta mi innlagt vann!" Den er vrien.

Så snakker vi litt om været. Og litt om faren til Herbert.
Han heter Lakrafst.
Men egentlig Erik.
Undertegnede bestemmer seg for å sjekke opp denne informasjonen før artikkelen går i trykken.
"Nei, det er akkurat som I fortell! Og I fortelle alltid sannheita." Sier Eldar.

Prøvestart.
Ambisjonen om å ta kontinuerlige notater legges brakk.
Fritt og fragmentert herfra og ut.

Vi jobber med scenene som Mats mener har blitt liggende som eldstesønnen i familien da det nyfødte spebarnet kom.
-Piss og rævtryne er ord som må ut av teksten.
Vi anerkjenner hvor deilig det er med rettferdig harme.
Spelbaby-Albert er innom for å få litt kos fra sin hardtarbeidende spelmamma, Margrete.
Lina, Ingvilds nydelige lillesøster, driller på plattingen ved sjøen.
Mats improviserer seg gjennom hele stykket. Artig regikonsept.
Solen skinner. Sjokkopplevelse.
Hanne må stoppe midt i en scene og reflektere rundt det faktum at hun føler hun snakker inn i en imaginær lydboble.
Espen reflekterer rundt det faktum at etter endt utdannelse er det nå, tilnærmet uten unntak, Herbert som er hans motspiller i det profesjonelle liv.
Helle trodde hun var et ordentlig menneske, men mister daglig mobilen sin.
Eldar og Henri har kollektiv meltdown.
Ine kan godt spille skrekk i sluttscenen, og kommenterer tørt at det strengt tatt er det skautefolket gjør
i hele forestillingen.
Time out.
Hanne henter genser. Mats må på do. Eldar kjøper øl.

Produksjonsmøte.
Østlandssendingen kommer. I morgen 08.30.
Ine og Espen skal flagge Spelet på P3morgen og kan ikke være der.
Men vi har vel hovedrolleinnhaveren her!
Nei, jeg kan dessverre ikke være her, sier Ole Peder.

Vi snakker om NachSpelet.
Om takketaler og premierefest. Avslutningsfest. Og generell fest.
Det sklir litt ut.
Herbert ber om fokus og vil fortsette prodmøte.
Han vil gjerne si noen ord om at Rene Zellwegger er heit. I den dagbok-filmen.
Og at Hugh(?) McGregor er hans store mancrush.
God prioritering.

Thea er tilbake. Hurra.
Den eminente dansetruppen er på prøve.
Vi må øve på Bjørkefest.
Mats mener vi trenger en mer kraftfull koreografi.
Vi kan skamfult erkjenne at det ikke er koreografien som har skylda.
Det er oss. Vi har juksa med sopelimene våre.
Gått for halv maskin.
På tide å sette inn støtet og slutte å sveve på fjorårets laurbær.
Vi må bare gå for det og stå for det, sier Herbert.
Han har rett. Vi står så innmari for det.
Ole Peder feirer at en gjeng med Nesoddinger har tatt seg fri fra jobben for å være på danseprøve.

Vi etterlyser dansetruppmedlem, Svein Jørgen. Hvor er Svein Jørgen?
Hvor skal Svein Jørgen stå egentlig?
Svein Jørgen skal stå ved stubben!
Ingvild kan godt følge ham til stubben han skal stå ved.
Anna kan også ta ansvar for at han er på den stubben. Til riktig tid.
Det er litt langt for Svein Jørgen å gå til den stubben, sier Ine.
Undertegnede lurer på om vi bør flytte stubben.
Heldigvis ankommer Svein Jørgen og kan ta ansvar for egen stubbe.

Pause på plassen.
Jo drar en strofe fra godlåta "Ellinors vise". Synne slenger seg elegant med. Eldar løfter hodet på andre siden av scenen og kommer springende med lekker harmoni. Ine joiner på sopran fra Skautebusken. Undertegnede stemmer i.
Mats river seg i håret og benytter anledningen til å be gruppa rulle inn teaterhøgskoleklisjeen.

La oss kjøre en gjennomgang. Sier Mats.
Ja.
Eller, nei.
Ja?
Nei, vi tar siste scene.
Bred enighet.
Deilig å få den på plass.
Tar neppe mer enn tyve minutter.
Halvannen time senere:
Flat struktur av ypperste klasse.
Ni regissører og en sluttscene.
Mats setter seg smilende på tribunen med hendene foldet pent over knærne.
Null stress, ikke tenk på det, kan godt bare sitte her, I. Gjør det dere. 
Vi har anstendighet nok til å gi uttrykk for en viss skamfullhet
Det begynner å regne.
Enda godt. Begynte å bli litt vel tørt på spelplassen.

Middagspause.
Magiske Marita har mekka middag.
Sedat stemning på pauserommet.
Lavmelte samtaler om ølpriser, spelfletter og billettsalg.

"Det er meldt 28 grader og sol på mandag!".
Hva? Rommet går i frys.
Espen sitter med maskinen sin og scroller nedover.
"Og på tirsdag; 30 grader og sol!"
Hva? Hva? Hvor er du, er det Yr eller Storm? ER DET YR ELLER STORM?
"Det er pent.no. Det er begge to! BEGGE MELDER 30 GRADER"
Det er ingen som sitter lenger. Vi står på stolene. Hopper opp og ned.
"OG PÅ TORSDAG ER DET MELDT 32 GRADER. DET SER HELT SJUKT UT FREMOVER!"
Her er Espen tilnærmet på gråten.
Det jubles i rommet.
Vi er de utvalgte! Vi visste det kom til å skje!
SELVFØLGELIG! JAAAAAAA!
DETTE ER SÅ SJUUUUKT-
Hvilket sted har du plottet inn i søkefeltet?
...........
Barcelona
Stille.

Så har vi gjennomgang.
Skuespillere, dansetrupp og voksne statister.
Uten barn og geit.
Det går tålelig bra. Bedre.
Statister, småroller og dansetrupp leverer spelvarene til gagns.
Mats er gira. Thea gir ros.

Ensemblet samles til kommentarer.
-Kristian og Ole Peder: Det ser litt ut som om dere bare står og venter på at det åpningsnummeret skal bli ferdig? (Eh, ja, det er jo det vi gjør)
-Espen Grøstad, bra levert! Gjennomgående.
-Mye på deg nå, Svein Jørgen, men det er fordi du er så deilig.
-Pass på den geita så den ikke springer inn på scenen i tide og utide
-Kan den som står inne i teltet og slår kontinuerlig med en pinne slutte med det?
-Ta bort Luremus!
-Ine, ikke glem babyen din.
-Henriette, ikke tenk trist, tenk fylleangst.
-Håkon ikke vær så mutt når du kysser Kjellaug.
-Jo Adrian, ikke lukt på skautet.
-Og husk: Frys på nys (den får faktisk applaus)

-Gispekrana i Nesoddbygda står nå på 50% , dere må stramme til og skru opp, vi skal opp på 100!
Ord for kvelden.

4 dager til premiere. Det jobbes kor på båten hjem. Og månen lyser på Tangen gård.


Shmask fra
Henriette