Referat dag 8.

-Dagen der vi skal få et blikk utenfra. Også dagen det diskuteres mye.


Jeg holdt på å ødelegge starten på dagen som referent da jeg ble fengslet av en blanding av nektariner og underholdningsindustriens moralske høyborg ”Den syvende himmel” til frokosten, men slang meg på sykkelen og rakk det helt på grensa. Det viser seg imidlertid at vi har innført det akademiske kvarter i gruppa. Diverse kaffehenting og klesskift. Nader kom ti over, og han "skjønner at han kun bor ti minutter unna” men han hadde havnet i et munnhoggeri med en trailersjåfør nedi veien.

Referent, jeg, (Ine), leser ord for dagen: Odd Eidems anmeldelse av "Romeo og Julie" på National Theatret fra 1964. Vi ler. Nader redd for at vi sitter og ler av at skuespillerne var dårlige. Det vil ingen ha på seg. Alle forklarer at det er litt gøy at dagens store skuespillere beskrives som 900 kg daukjøtt som velter inn over norsk teater, men at vi først og fremst morer oss over artige men relativt voldsomme formuleringer fra Odd sin side. Og tenker at Odd kanskje ikke var så åpen, men i alle fall engasjert.

Helle forteller nytt fra korrespondansen med Dramatikkens Hus. Har fått prøvesalen fra kl 9.30 til 15.30. Så da må vi på gulvet i den tiden og ha kveldsprøver på annen måte. Være effektive. Dr.hus legger ut 100 billetter for salg , selv om det er plass til 150... Vi tror de er pessimistiske til hvor mange folk vi klarer å samle sammen. Huset åpner 6.august, da kan man bestille billetter (OBS OBS!!!!), og vi skal få penga våre, så vi kan få lønn, det er vi glade for.

Espen leser fra intervjuet med sine foreldre. (Intervjuet er visst best på lyd). Vi synes de sa masse fine ting om oss og om teater.

"Teater bør være i endring fordi samfunnet er i endring"- Mette Klouman.

Pia Maria Roll håper ikke at vi skal tulle til forestillingen. Både foreldrene og Pia er opptatt av visjonene vi hadde som handlet om noe større enn oss selv, og er spent på hvordan vi skal følge opp dette.

Eldar har funnet et program Camtasia, som tar opp film og lyd og som kan redigere filmen i samme sleng. Alle synes det høres bra ut, og kan brukes til utenlandsintervjuene.

Oppvarming skal starte kl 10.52, men alle må "hente kaffe" "tisse" "ringe legen" etc, det blir foreslått fem minutter. Helle sier to minutter (i håp om at det skal resultere i reelle fem minutter). Planen til Helle fungerte perfekt! Vi er i gang etter fem:

Diverse strekking. Vi høres ut som eldretrimmen, triste greier. Ingvild hadde håpet på at vi skulle ta på hverandre. Espen minner om den gangen Henriette prompet i yogatimen. Alle er enige om at det er veldig gøy og at hun taklet det veldig bra. Nader mener noen burde prompet sammen med henne for at hun skulle synes det er mindre flaut. Espen mener vi ALDRI må glemme den gangen det ble prompet i yogatimen. Espen er opptatt av dette for at vi skal glemme alle de andre gangene der det er han som har prompet i vei uten blygsel. Henri synes det var skikkelig skikkelig flaut. God stemning.
Det masseres, i par. Nader må ofre seg for oddetallet, massere to stk uten å motta noe som helst og vil bli belønnet i sitt neste liv (eventuelt senere i uka).


Klart for oppgave: bearbeiding av intervjumaterialet:
Gruppa delt i fire, hver gruppe fikk svarene(intervjumaterialet) til et av spørsmålene og hver sin oppgave. Vi jobbet og så viste vi til hverandre og snakket litt om det tterpå.
1) Ny karakter per replikk. Karakteren bestemmes/markeres av en gest. Eldar og Ingvild. –Gøy, funket best mest mulig nøytralt.
2) Sjanger. Ine og Ester spilte teknikere på lysjakt. Funka ikke så bra og det skjønte vi sjæl.
3) Hverdagslig situasjon som stiliseres. Nader og Espen. I treningssituasjon, de fant lapper med tekst på rundt i rommet. Fine ting her også, men igjen best når det stiliseres i uttrykket.
4) Dans/koreografi. Jo Adrian , Helle, Henriette
-Teksten sagt med kledelig distanse, siste tekstbit som ble sagt var "hva var spørsmålet igjen?" som blir besvart av "What is love" med freestylediscokoreografi. Dette er GULL!!

Alle er enige om at nøytralt utrykk får fram teksten best, men vurderer å teste ut med dukker i tillegg. Diskuterer bruk av intervjuene som ramme for forestillingen (mer om dette senere).

Alle er også enige om at alle må kjøpe med litt ekstra mat i lunsjen så vi ikke går tomme i ettermiddag når Øystein Stene (heretter referert til som Øsa) kommer

"Dette rommet her er døden"- vi tar pause!

Vi nøt solen fulle av fryd for dette o så etterlengtede glimt av sommer.

Tilbake i arbeidsrommet:
Gjennomgang av hva vi ønsker å teste med Øsa, og enige om at vi trenger en struktur.
Espen foreslår å slenge alt fra Helle sin oppgave opp på veggen så vi kan se hva vi har der, Helle og Espen går amok med tæip og papir. Det ser veldig tøft ut!!

Klokka nærmer seg Øsas ankomst, angsten sprer seg - oppsummert slik : "Faen dette er en sinnsykt krevende del av prosessen - å faktisk bygge forestillingen, jeg vet jo hva jeg selv synes er gøy, men vi er jo ELLEVE stykker. Shit!".

Øsa kommer og det er god stemning! Han får høre bittelitt om hvordan vi har jobbet. Vi sier vi har vært i JA fasen til nå, og vi blir sammen enige om at vi trenger å gå inn i TJA-fasen. Øystein forstår at han burde lese bloggen, og får 15 min til å lese igjennom de syv første referatene.
Øystein oppsummerer referatene. Delte tankene våre inn i tre :
Det emosjonelle: frykt ydmykelse og ignoranse. Glede, lek og stolthet.
Det intellektuelle: ambisjoner, refleksjon rundt ambisjonene man har for seg selv og i verden, selvrefleksivitet.
Det relasjonelle: Vi versus de andre, Den ene vs. Gruppa, Kunst vs. Liv.
- Godt å forstå at det vi refererer henger sammen med det vi føler vi jobber med og tenker.
ØSA mener det er bra at vi tydeligvis følger impulser og masse innfall, men spørs hvor lenge vi kan holde på sånn mht tidspress. Han mener vi bør fortsette sånn, men kanskje korte det ned i tid per innfall.

Vi snakker om performativitet og performativ identitet. Vår performative identitet har allerede begynt via denne bloggen. Vår identitet frakobles kroppen, f.eks som med facebook. Alle har det, og dette fenomenet er veldig samtidig. Vår gjennomsiktige prosess blir en del av dette, kanskje videreføre dette i enda større grad ved å legge ut mer video og lyd?!

Øystein merker produksjonsansvarlig energi fra Helle. Det stemmer-og vi digger det! Go Helle!!! Hun har fått i oppgave å konkretisere hva vi lager forestilling om, heldiggrisen;)
* Dette kan du høre på lydklipp, det ligges ut på bloggen.

Applaus!!!

Monica vil gjerne vi skal konkretisere rammeideene vi har... Hun vil jo gjerne få ett eller annet å jobbe med stakkar! Hun mener vi kan finne en visuell konklusjon ut fra alt det ulike materialet vi har.

Intervjuene, altså transkribert materiale kan være en rød tråd: Folk fra det store utland, folk som har faglig relasjon til oss, nær relasjon til oss, fremmedfolk og oss selv.

Øsa: "Min viktigste oppgave er å speile dere, gjøre dere oppmerksomme på det dere snakker om, som dere vet og ikke vet, samt lete etter en overbygning".

(HELVETE, DETTE KAN BLI ET SYKT LANGT REFERAT…)

Vi viser masse ulike greier vi har jobbet med (tominutter visninger og ulike oppgaver, utdrag fra farsen etc), leser tekstene vi tenker på å bruke. Vi vil gi Øsa og Monica et bilde av hvor vi er i prosessen, så vi sammen kan tegne opp litt tydeligere linjer.

Øsas: her var det masse fint. Mye bra råmateriale. Han ser at vi tenker fort på forestilling og at vi er tett på risikosoner, men vi trekker oss når det nærmer seg. Sårbarhet. Hva skjer hvis det går helt inn i den? Overskriften "Hva skal jeg gjøre, hva skal jeg si" blir noen ganger problematisert, noen ganger poor rich ones syting. Klage over at vi bor i dette landet der vi har alt. Mye kunst kretser jo rundt dette, men si heller noe man kan gjøre noe med eller gå virkelig dypt inn i diskusjonen om det. Lett å forestille seg at dette blir en snappy bra forestilling. (Godt å høre), men hvor vil vi at den skal gå?

Risiko og sårbarhet er viktig i det vi viser. Kan være dialogens sårbarhet, eller teatrets, må ikke være vår personlige. Vi må finne ut hva som er adekvat sårbarhet i forhold til prosjektet vårt?
Øsa mener vi er gode på å gå på scenen og gjøre teite ting, men ber oss om å gå videre inn i diskusjonen om hvorfor står vi der og gjør teite ting?

Vi må formulere hovedproblemet. Er det: ”Hvordan hanskes med livsoppgaven min?” Øsa mener at en skuespiller foreslår hva et menneske er. Skuespillere har ansvar hver kveld om å komme med et forslag til -hva er et menneske?

Vi vil finne punktet mellom store tanker og samtaler, og det materialet som er veldig nært oss. Hvordan utløse dette på scenen? Vi ønsker å finne en struktur som kan forløse dette.

Vi diskuterer kollektivets muligheter som mulig overskrift. Søke hva et idealsamfunn er for noe, sammen med hverandre og sammen med publikum. Overskrift kan også være kan også være: Hva er å være i reell dialog, reell kontakt?
Iscenesettelse er et annet tema som kommer opp. Frykten for å vise det man ikke er komfortabel med å vise.

Doku-teater: kvaliteten ved at vi iscenesetter oss selv i ubevisste øyeblikk, sterkere enn at vi iscenesetter oss selv bevisst på scenen. Kanskje kjerneproblematikken ligger i det ubevisste materialet vi har? Hvor er konfliktene våre i forhold til hva vi sa i fjor? Og disse verdiene, er de mine eller er det andre sine? Oppgjør med det vi sier på film versus det vi gjør nå. Vise reisen vi har hatt!
Manifestet vi skrev i fjor blir nevnt. Symbolsk rekvisitt som vi helt klart bør forholde oss til.

Vi snakker om forutsetningene for dette stykket. Punktet vi forholder oss til er den dagen vi gikk ut fra skolen og fram til i dag. Hva setter vi lyskasteren på i den reisen? Vi må ha ett siktemål, og så skal alle de andre tingene få lov til å være med.

Jo Adrian savner noe som tar tak. I fjor reagerte vi på at alle sier at alt er bra, men det er jo ikke det. Vi må utfordre oss selv. Vi snakker om at vi er åpne, men vi må gå dypt inn i skjæringspunktet og problemstillingene.

Henriette tar tak i Øsas kommentar om ansvaret en skuespiller har hver kveld. Ansvaret. Kollektivet kan også være en hvilepute. Vi har alltid et valg. Kan vi vise dette? Alle i gruppa blir engasjert i tematikk rundt ansvar og ansvarsfraskrivelse.


Utfordring fra Øystein: hva er gruppas energi akkurat nå? Diskuter det begrepet. Hva er det motsatt av f.eks ansvar eller kontakt. Vi bør undersøke vårt forhold til dette begrepet vi finner.

Vi er inn og ut av mange diskusjoner og meningsutvekslinger om de ulike temaene som er oppe.

Øsa foreslår at alle skal finne ut til i morgen; hva er stikkordet, hva handler dette om? Og si hva det betyr for en. Vi skal også bringe inn noe som kan bære forestillingen, kan være objekt, bevegelse, etc- altså en rød tråd. morgendagens oppgave er altså at alle må ta personlig standpunkt til tematikken og hvordan det kan gestaltes på scenen.

Vi begynner å bli litt slitne...
1) - ”så i morgen skal vi liksom bli enige om…..”
2) - "ja, altså det er jo topp hvis alle er enige om at det handler om...rosiner"
1)- ”Nei, det handle ikkje om rosina!.....".
3)- "Det vet du ikke før i morgen!

Vi synes det har vært en veldig klargjørende dag, og gleder oss til i morgen. Bra samtaler, bra veiledning, bra materiale som svever mellom oss. Øsa skal komme innom igjen etter at vi har bestemt oss for den tematiske overskriften for forestillingen vår.

Espen avslutter dagen med å si "Jeg er så glad for at Olec og Hanne ikke er her" alle ler, alle enige om at vi har toppet laget! -"Skriv det ned"! Mer latter!


Takk och hej, leverpastej!

Alt godt fra Ine