Nesoddtangen Gård, 24. Juli 2015
Tilstede: Hanne, Ine, Ester, Espen, Helle, Herbert, Henriette, Ingvild, Liv Marie, Thea, Jo Adrian, Eldar (referent), Else, Thale, Klaus, Lars, Mats, Ole Peder, Henrik, Jo, Synne, Tor++... Myke fedre: Magnus og Tarjei. Bebis: Folke og Edith.
Kl. 10.00: Det skulle egentlig starte med øvelse av slagscene, men vi skviste inn noen prøver og testing av nytt diverse tekstforslag. En ny avslutning ble jobbet inn. Etterhvert ble den o´store slagscenen dradd ut av aska, spraytannet og stablet på bena. Videoopptaket fra fjoråret kom godt med for både å gjenskape óg forberede denne episke voldsscenen. Det blir altså slag i år også. Slag er gøy. Det føles på en måte godt å avslutte et snakkesalig spel med et konkret, rett-frem fysisk og voldelig slag. Etter slagsekvensen skal det sies at fjerdeklasses-koreograf, Thea Bay, utbrøt etter en gjennomgang at det eneste hun ville var å spille i action/stunt-sekvenser. Det må da være en positiv pekepinn...(!?)
Lunsj 12.30.
Produksjonsmøte kl. 13.00
Nesoddspelets prosjektleder etterlyser flere artister, gjerne kjente navn. Kanye West? D.D.E.? Prosjektlederen får vann i munnen.
Det er visstnok for mye batikk på teltet. Eller kan det komme unna som kamuflasje? Errosjon? Tagging? (Nja). Spørsmålet om det er skaffet nye nattevakter skaper møtets første stillhet. Oppfølgingsspørsmålet om hvorvidt det er gjort et forsøk på å skaffe dette, skaper en like knyst atmosfære. Slike atmosfærer er ikke så vanlige i en fjerdeklasses sammenheng og kan leses på ulike måter, utifra kontekst...
Vi fortsetter slagprøver med våre eminente statister: Synne, Jo og Henrik.
Etter å ha hoppet rundt med sopelime og skjold, med åttere i hodet, i et 21-century schizoid-vær, var tiden inne for å pakke med seg sopelimer og lydutstyr i en varebil, pakke på seg selv kostymer og løpe ned til Nesoddtangen-kai for å iscenesette årets første promoteringsshow for frareisende og tilreisende ved ferjeleiet. Vi skiftet, spankulerte nedover, fant scenen vår, strategisk ved kaia, rigget opp utstyr og begynte å lever ut flyers til de få menneskene som befant seg der. Timingen var viktig. Vi skulle sette i gang slik at de som ventet på båt fikk en treat, i tillegg til at de som kom fra båten skulle motta sin andel. Plutselig dukket det opp to båter samtidig(!) En stor og en liten. Den lille la til kai og mange begynte å strømme i land. Vi valgte likevel å vente på den store. Vi kjørte i gang Bjørkefest sang og koreografi. Det virket som det kom en del mindre mennesker fra den store båten enn den lille. Noen få stoppet opp og så på. De fleste føk avgårde inn i de korrensponderende bussene. Vi snudde oss plutselig da vi innså at publikummet var bak oss. 360 graders sang og koreografi! ...... Etterord: vi hadde nok forventet oss en større, entusiastisk folkemengde som kom til å stille seg rundt oss, men må nok innse at dette er konsekvensen av å promotere midt i en allfarvei og hjem-fra-jobb-etappe. Vi fikk to nye publikummer: en far og en datter som tok bilde med gruppa etterpå. Alle monner drar.
Middag 16.00
Det må nok en gang nevnes at maten her er allerede lagendarisk. Det er så mye enklere å jobbe med den standarden og matrutinen vi har. Vi kan enkelt flagge spel-Norges beste kjøkken(!)
Fullstappa av middag gikk vi på prøve igjen og la vekt på sluttscena før full gjennomgang. Nytt av året kan det hintes om at Skaute-mamma, Ine, kommer frem som enda mer flørtende denne sesongen, spesielt opp i mot nesoddfolket patriarkat. Dét kan forklare skautefolkets tilvekst uten tydelig mannlig tilstedeværelse.
Vi gikk deretter på første fulle gjennomgang. Det gikk forsåvidt fint, men var tidvis smertefull, spesielt 2. akt som inneholder ganske mye nytt. Raklete ble adjektivet for 2. akten, selv om Mats-regissør var ganske fornøyd. Mange karrakterer har en tydeligere retning og får mer dynamikk. Det må nevnes at det snæpper for Birgitt fra Blylaget ved minst én anledning. Det blir vanskeliger for Kjellaug og mange situasjoner er om mulig enda mer absurd enn i fjor. I tillegg er det situasjoner i dette spelet som tydelig bærer preg av å omfavne den post-ironiske teatertradisjonen; kanskje den morsomste perioden av de alle.
I snakken etter gjennomgangen kommer det frem at årets forestilling skal inneholde en aldri så liten treat til det publikummet som så det i fjor........
Plustelig begynte vi å drikke og grille, skravle og fjase. Praten ble etterhvert vel teaterintelektuell; Hamlet, Erdinger, Stanislavskij (flere timer)... Det skal sies at i skrivende stund er all praten skiftet ut med lyden av en svakt tikkende stue-klokke og en snorkelyd fra en eller annen sliten, full spelperson i et annet rom.
Sov godt, god natt
E
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar