8. prøvedag "Som et plaster vi måtte rive av på veien"

Mandag 27.juli 2015.
Tilstede: Vi mangla noen statister, men ellers var vi kjempemange rett og slett, både på og av scenen, i kostymehytta, på kjøkkenet, i kafételtet, på tribunen. Det var skikkelig fine folk. Til og med endel foreldre, vår komponist, vår lydmann og vår spelhest (geita) Margit var på plass i dag.


Jeg må begynne med å si at jeg føler jeg sitter i glasshus og at steinen ble kasta allerede for noen dager siden. I en forsøksvis spøkefullt tone kom jeg nemlig i fare for å si at jeg var litt skuffet over Espens referat fordi jeg forventet masse vittigheter. Etter å ha blitt skarpt irettesatt av Holthe Bygdnes, som kunne informere om at det ikke var noe vittighetskrav til referentene og at det dessuten var veldig utrivelig sagt, prøvde jeg å reparere ved å si at det bare er fordi jeg er så vant til at Espen er vittig og at det VAR et veldig HYGGELIG referat(bare ikke så vittig). Jeg er usikker på om det hjalp på Espens åpenbare selvtillitsknekk, og jeg ble sittende å skamme meg etterpå. Og så på toppen av dette: BOM! Som neste i referentrekka etter Ingvild våknet jeg opp til sesongens hittil mest gjennomførte og vittige referat, attpåtil ispedd bilder- der fikk jeg den liksom; lykke til!

Så hva nå? Det var enkeltprøver i dag-altså kunne Stine av Skautefolket trøkke hjemme i drabanten og heller øve seg på morsrollen (som var MYE enklere i fjor da babyen var inne i magen og kun påvirket meg indirekte gjennom kroppens vannmengde). Jeg bestemte meg for å møte opp litt tidligere på gården, i håp om at de som hadde vært på enkeltprøver kunne overøse meg med vittige historier om gøyale påfunn som jeg kunne referere og sole meg i glansen av. Jeg la prestasjonsangsten til side og gledet meg. Kjøpte meg kaffe, gikk ombord på Nesoddferga og oppdaget gledelig at Espen satt der med propp i øret og manus på mobil. "Du kan bare sitte altså..men jeg må jobbe med replikker og sånn...". Jeg latet som jeg var forståelsesfull mens jeg slukøret satt meg alene på øvre dekk og lurte på om Espen følte seg veldig krenket av den kommentaren om referatet hans.

Vel framme fikk jeg høre følgende gøyale ting fra dagen hittill:
-Mats fortalte at de hadde møtt skuespillerkollega Katrine Torborg da de skulle ta ferga i dag tidlig. Hun hadde komplimentert en utrolig sommerfresh Henriette som var nyvasket og ikledd en lekker gul sommerkjole. Henriette hadde forklart henne at hun "bare orket ikke se sånn skitten og ekkel ut". Hanne Skille Reitan strålte ved hennes side iført full regndress, slitne tursko og drassende på en gammal sykkel!
-Eldar kunne informere at jeg skulle ha vært der tidligere på dagen fordi han hadde vært veldig morsom og fortalt masse vitser. Han gikk ikke inn på flere detaljer og ingen andre nevnte en spesielt vittig Eldar Skar, så hvor mye sannhet som lå bak disse påstandene vites ikke.

Jeg fikk en mer praktisk oppdatering fra inspisient Liv Marie: vi har fått sand (hurra!), lyd (fantastisk), geiteansvarlig (jess!!), rørte blåbær, gjennomgang av HMS rutiner. "Hadde du gitt beskjed om at du ikke skulle komme på produksjonsmøtet?" Jeg måtte avkrefte dette og rødmet. Liv Marie sa det gikk greit. Hun har deretter en lang mumlende monolog til macbooken ved min side "Da kommer den geita..med geit her..og uten geit her..Og så kommer. Ja, da er det greit. Geit!

Dagens viktigste post:
Vi har gjennomgang av hele forestillingen for at alle våre fantastiske statister skal få se hva de faktisk har sagt ja til å være en del av.

Vi kjører på. Kommer oss igjennom første akt. Eldar innser noe mens vi sitter bak i buskene og venter på en entré -"I e ikkje så mykje med i herre forestillinga"..

Så tar vi ti minutters pause.

-oi oi oi! Det er seigere enn seigt. Det er liksom neeesten- men ikke. Vi trøster oss med at det er jo en sånn gjennomgang.. Vi blir enige om at det er jo fint at statistene ser at de trengs.
-"Ikke heng med hodet". Jo Adrian begynner å synge skautefolkets sang Fugl Fønix for å gi oss håp. Vi smiler matt.

Henriette er sint inni seg "Å insistere på at ting fungerer når de ikke fungerer, er ikke min sterke side"
Espen mener han også blir et dårlig menneske. "Man blir sur, sint, skammer seg og blir enda surere på grunn av det. Men så går det jo over...Før det begynner på nytt igjen neste dag". Vi nikker gjenkjennende og ler stille. Herbert er ikke så opptatt av å skamme seg. Han tar speljobbinga på alvor. "Skal vi ta den sleikegreia, Ingvild? Ester lurer nå VELDIG på hva som har skjedd mens hun har vært borte i helgen. Det viste seg å være en freudian-slip. Slaktegreia mente han, slaktegreia.

Vi må tilbake på spelplassen. Vi kjemper oss gjennom 2.akt.
Hva nå?

-Mats spurte statister om det var noe de ikke forstod. Det var det.
-To av barna synes vi var veldig flinke- bør de få flere replikker?
-Superstatist Espen Grøstad bør leies inn som latterboks og selvtillitsbooster!
-Vi er glade for at vi skal ha med oss flere på scena i år.

Vi skal alle ta en liten kaffepause og så skal vi jobbe videre.

-Barna elsker at vi har muffins. De flokket seg rundt godsakene og så på meg med sukkerskyldige ansikter da jeg for andre gang prøvde meg på en "Kanskje bare ta en halv sånn at alle kan få?" Men herregud tenker jeg nå etterpå, de er jo verdens fineste spelbarn, og det er jo magisk å være barn i en verden med fri tilgang på søtbakst. Bestemmer meg for å ikke være en sur voksen for andres barn.

Så jobber vi.

Den staute skautekvinnen Alexis (Synne, vi måtte gi de voksne medlemmene i skautefolket navn som matchet barnas egenvalgte rollenvn; "Kiera, Justin og Jell") gjør oppmerksom på utdatert kjønnsrollemønster i sopelimebygda. Thea takker og setter noen kvinner til vedhogst.
Thea fryder seg og klapper i hendene "Dette går jo av seg selv" . Vi blir en bjørkemaskin. Vi jobber side om side. Vi får håp.
Kjetil (komponist) ber oss synge med latter. Vi skautekvinnene mumler om ugunstig toneleie.

Statistene er ferdige for kvelden.
Statist/kjekk nesoddmann Svein Jørgen sier farvel, legger til at vi er awsome og rå, vi blir dritglade. Etterpå sender han oss en lang skriftlig tilbakemelding etter gjennomgangen via Facebook, og vi synes han har skikkelig gode poenger selv om føler oss bittelitt mindre awsome.

Vi samles i bånn:
-produsent har endret en mening om noe billettgreier og alle er enige med siste taler
- vi blir bekymra fordi folk visstnok ikke har fått med seg at det finnes barnebillett med lavere pris, og at spelet passer for hele familien. Dette må vi få ut til folk!!

Vi får tilbakemelding av regissøren:
Stort fellesgisp da Mats sa at stokkedansen var var TAM!
-1.akt er 20 min for lang, minst. Noe må strykes. Bl.a en lang sekvens om kremsild, et eneste stort vitsorama i første fellesscene samt endel bakspill.
-Forestillinga mangler luft. Alt er viktig, da blir ingenting viktig. Vi må få til dynamikk og spille bedre.
-Liv Marie snakker mer om geita.
-Helle sier hun glemte alt da hun så den geita.
-"Med en gang det brenner på dass blir tradisjon viktig" sier Kjetil (komponist). Det høres lurt ut. Han legger til "Det var noe sang nedi krattet..ta med stemmegaffel til det".

Mats vet at vi led en del under gjennomgangen og gjerne ville være helt fantastiske siden vi hadde publikum. Han sier likevel at det tross alt er én uke igjen og at han sparer pep-talk til seinere. Deretter setter han ord på det vi alle vet "Dette var et plaster vi måtte rive av på veien"!

Takk for i dag! Det var litt vondt, men ganske fint likevel. Vi er sammen. Og det er så masse fine folk. Og vi er på vei. På rett vei til og med. Og de ler jo allerede. Og Hanne kjente at hun var sirkushest. Og Ole Peder (produsent) er en superhelt i det han blir igjen og tar første nattevakt (For en mann!!). Og undertegnede blir enda mer spent på fortsettelsen av denne reisen i dét regissøren går ombord i t-banen med kommentaren "I visste at folk kom til å legge merke til at Tora Torvviksdatter er spelets egentlige hovedrolle". Shit! Det én uke til spel og ALT kan faktisk skje.

Kl er 01.35. Jeg har allerde vært oppe hos skrikende barn fem ganger siden jeg kom hjem for litt over to timer siden, googler barn+søvn+ammestopp og ser fram til en lang natt..
Peace out hilsen SkauteStine .