torsdag 31. mai 2012
tirsdag 29. mai 2012
Om Heddaprisens status og funksjon
Fra siste nr av norsk Shakespeare og teater-tidsskrift:
Heddaprisen er en bransjepris det er få andre enn bransjen selv som bryr seg om. NTO har ikke klart å etablere den som en høystatuspris for alle. Hvilken status Heddaprisen har internt i bransjen avhenger av hvem du spør. Den er viktig for de store institusjonene som produserer mer eller mindre tradisjonelt teater. For resten av bransjen er Heddaprisen en bonus, hvor det er hyggelig med en nominasjon – men det forventes ingen tildeling. Hovedgrunnen til det er at Heddajuryen i for stor grad har vært preget av ett teatersyn; bevissthet om og refleksjon rundt kunsten som representasjon eller mimesis – dette er en arv fra Aristoteles og Platon, det er reaksjonært, og vi bør komme oss videre hvis det er meningen at Heddaprisen skal speile kunstfeltet. Noe den helt klart må gjøre hvis den skal befeste seg som en viktig pris for hele bransjen og verden utenfor.
Heddajuryen bør være ytterst forsiktig med å dyrke ett kunstsyn. Det som har satt seg fast i så måte bør ristes løs (av komiteen) gjennom neste jurysammensetning og utviklingen av kriterier og kategorier. Juryarbeidet, kategoriene og kriteriene som legges til grunn bør med andre ord speile en likestilling av forskjellige kunstsyn.
Elisabeth Leinslie, tidligere Heddajurymedlem, teaterviter, redaktør Sceneweb, faglig rådgiver Danse- og teatersentrum
Heddaprisens funksjon i dag er mildt sagt problematisk. Slik jeg ser det, er prisen med på å opprettholde og forsvare en svært begrenset forestilling om hva teater skal være. NTOs interesser legger alt for sterke føringer for hva som skal vektlegges og til slutt anerkjennes som «godt teater». Kategoriene er skreddersydde for institusjonsteatrenes tekst- og karakterbaserte teatertradisjon som da automatisk utelukker andre teaterproduksjoner fra det uavhengige feltet som i mye større grad utvikler teaterkunsten formmessig, estetisk og strukturelt. Kategoriene er også med på å redusere skuespillere til håndverkere hvis eneste oppgave er å «gjøre en god rolle». For all del, jeg setter stor pris på gode rolletolkninger og godt håndverk, men jeg er av den oppfatning at en skuespillers oppgaver ikke bare skal begrenses til akkurat det. Jeg har liten tro på at den nye komitéen som skal vurdere tildelingskriterier og kategorier vil gjøre de nødvendige forandringene. Komitéen er overrepresentert av institusjonelle NTO- og NTLF-medlemmer. Et lite spill for galleriet her altså. Heddaprisen vil fremdeles være en feiring av et anakronistisk syn på teater. Kjipt, men sant.
Espen Klouman Høiner, skuespiller ved Trøndelag Teater og medlem av Fjerdeklasses Produksjoner
Heddaprisens status varierer sikkert fra miljø til miljø, selv innad i det lille teatermiljøet i Norge. Slik jeg oppfatter det, er det veldig stas å bli nominert. Prisen verdsettes! Juryen reiser land og strand rundt og på denne måten kan prisen fungere samlende for teater-Norge. Hovedstaden har selvsagt ikke monopol på de gode skuespillerne og produksjonene, noe som nettopp prisen kan fremheve. Det er veldig positivt at også det som skjer innenfor «den frie scenen» blir vurdert på lik linje med det som skjer på institusjonene. Jeg kunne kanskje ønske at de ble vurdert i enda sterkere grad. Et annet inntrykk, er at det er hovedsakelig de psykologisk-realistiske rolleprestasjonene som blir verdsatt. Kanskje kunne man åpne opp mer for andre spilleformer, uttrykksmåter og sceneprestasjoner i vurderingene. Jeg synes også at det er viktig at en ny jury representerer et bredt spekter i norsk teater og scenekunst, både når det gjelder alder, erfaring, bakgrunn og tilhørighet. Det er uansett liten tvil om den formidable og omfattende jobben som de siste års jury har utført!
Valborg Frøysnes, skuespiller
Om Heddaprisen står det at den deles ut for fremragende prestasjoner innen norsk scenekunst. Å bli utvalgt til å motta denne prisen er selvfølgelig gjevt. Utfordringen vil kanskje være å synliggjøre prisen og betydningen av den utover selve bransjen. Tidligere ble prisen nesten utelukkende delt ut til produksjoner på institusjonsteatrene, noe som er i endring. Nå er det er vel også på tide at man ser på skuespillerprestasjoner som bryter med den tradisjonelle realistiske spillestilen. Den kunstneriske kvaliteten må være hovedkriteriet uansett hvor eller hvem som produserer.
De færreste har sett de forestillingene som vinner. Kanskje ville det være en idé at det som blir valgt ut som beste forestilling gis en mulighet til å bli satt opp igjen og bli vist for flere?
Kari Holtan, regissør og medlem av kompaniet De Utvalgte
Jeg har inntrykk at av prisen anses som nokså gjev, og jeg synes det er en fin måte å fremheve de enkelte leddene i teaterprosjektene på – samtidig som prisen fungerer som et samlende referansepunkt i et land med en utfordrende geografi.
Hva gjelder ambisjoner, så kunne jeg ønske meg en enda større kompromissløshet i fremhevingen av kunstnerisk innsats som virkelig utmerker seg – og med enda større rom for de små øyeblikkene enn helhet. Sammensetningen av priser er mer tilpasset det konvensjonelle teatret enn dagens scenekunstvirkelighet, og kunne med fordel vært revidert.
Juryen må i sin sammensetning representere et så vidt kunstsyn som mulig, med ulik bakgrunner både profesjonelt sett og ellers. Kanskje ville det vært en fordel om man i større grad rullerte og skiftet ut jurymedlemmer? Min erfaring var også at selv om jeg fikk dekket alle reiseutgiftene så manglet det publiseringsorgan for å skrive om alle forestillingene jeg så, hvilket gjorde det økonomisk svært lite gunstig.
Anette Therese Pettersen, skribent og kritiker, medlem av juryen i ett år, 2010/11
Som sekretær for Heddajuryen i snart ti år, er det vanskelig for meg å uttale meg om prisens status. Men nå er prisen er blir delt ut siden 1998, og alt tyder på at den får stadig større prestisje ettersom årene går. En av årsakene er nok at det er blitt lagt stadig sterkere vekt på å rekruttere uavhengige jurymedlemmer uten tilknytning til teaterverdenen, som kritikere og teatervitere. Ingen kan derfor anklage prisen for å ville tjene bransjens egne interesser.
De ni Heddaprisene som nå deles ut, har til hensikt å henlede oppmerksomheten på det beste som i året som er gått har skjedd i norsk teater, det vil si både på institusjonene og hos de uavhengige gruppene, innen mange høyst forskjellige områder – det finnes jo ni ulike priskategorier!
Ambisjonene med Heddaprisene bør være å få vurdert hele scenekunstfeltet av uavhengige jurymedlemmer med ulikt teatersyn. Hva «forbedringspotensialet» angår, finner jeg det vanskelig å gi et presist svar. Prisene må naturligvis utvikle seg i takt med tiden, man kan for eksempel spørre hvorvidt kategoriene «beste hovedrolle» og «beste birolle» er dekkende når man skal vurdere skuespillerprestasjonene innen mer moderne dramatikk: allerede hos Tsjekhov er det vanskelig å finne klare «hovedroller». Man kan også vurdere om ikke barne- og ungdomsteater bør skille lag, og få hver sin pris. En annen «forbedring» vil naturligvis være at enda flere av juryens medlemmer ser enda flere oppsetninger. Men antall oppsetninger har økt kraftig bare i de ti årene jeg har vært sekretær. I dag krever juryfunksjonen ideelt at samtlige medlemmer ser minst fire eller fem forestillinger i uken. Og enda rekker man ikke alt! Det sier seg selv at det er vanskelig å få til.
IdaLou Larsen, teaterkritiker, sekretær og medlem av Heddajuryen siden 1998
Enquéte: Heddaprisen
Heddaprisen: En komite er nedsatt for å
vurdere tildelingskriterier, justere priskategorier og velge ny jury for
Hedda-prisen. Komiteen består av teatersjefene Hanne Tømta, Ellen Horn,
Kristian Seltun og Jon R. Moe. Trine Eilertsen, sjefredaktør i Bergens
tidende, forbundsleder Hauk Heyerdal og Elisabeth Egseth Hansen,
tidligere scenekunstkonsulent i kulturrådet og leder av Teater Avant
Garden.
Hvilken status og funksjon har Heddaprisen i dag?
Hva bør ambisjonene med prisen være, og på hvilke områder er forbedringspotensialet størst?
Hvilken status og funksjon har Heddaprisen i dag?
Hva bør ambisjonene med prisen være, og på hvilke områder er forbedringspotensialet størst?
Heddaprisen er en bransjepris det er få andre enn bransjen selv som bryr seg om. NTO har ikke klart å etablere den som en høystatuspris for alle. Hvilken status Heddaprisen har internt i bransjen avhenger av hvem du spør. Den er viktig for de store institusjonene som produserer mer eller mindre tradisjonelt teater. For resten av bransjen er Heddaprisen en bonus, hvor det er hyggelig med en nominasjon – men det forventes ingen tildeling. Hovedgrunnen til det er at Heddajuryen i for stor grad har vært preget av ett teatersyn; bevissthet om og refleksjon rundt kunsten som representasjon eller mimesis – dette er en arv fra Aristoteles og Platon, det er reaksjonært, og vi bør komme oss videre hvis det er meningen at Heddaprisen skal speile kunstfeltet. Noe den helt klart må gjøre hvis den skal befeste seg som en viktig pris for hele bransjen og verden utenfor.
Heddajuryen bør være ytterst forsiktig med å dyrke ett kunstsyn. Det som har satt seg fast i så måte bør ristes løs (av komiteen) gjennom neste jurysammensetning og utviklingen av kriterier og kategorier. Juryarbeidet, kategoriene og kriteriene som legges til grunn bør med andre ord speile en likestilling av forskjellige kunstsyn.
Elisabeth Leinslie, tidligere Heddajurymedlem, teaterviter, redaktør Sceneweb, faglig rådgiver Danse- og teatersentrum
Heddaprisens funksjon i dag er mildt sagt problematisk. Slik jeg ser det, er prisen med på å opprettholde og forsvare en svært begrenset forestilling om hva teater skal være. NTOs interesser legger alt for sterke føringer for hva som skal vektlegges og til slutt anerkjennes som «godt teater». Kategoriene er skreddersydde for institusjonsteatrenes tekst- og karakterbaserte teatertradisjon som da automatisk utelukker andre teaterproduksjoner fra det uavhengige feltet som i mye større grad utvikler teaterkunsten formmessig, estetisk og strukturelt. Kategoriene er også med på å redusere skuespillere til håndverkere hvis eneste oppgave er å «gjøre en god rolle». For all del, jeg setter stor pris på gode rolletolkninger og godt håndverk, men jeg er av den oppfatning at en skuespillers oppgaver ikke bare skal begrenses til akkurat det. Jeg har liten tro på at den nye komitéen som skal vurdere tildelingskriterier og kategorier vil gjøre de nødvendige forandringene. Komitéen er overrepresentert av institusjonelle NTO- og NTLF-medlemmer. Et lite spill for galleriet her altså. Heddaprisen vil fremdeles være en feiring av et anakronistisk syn på teater. Kjipt, men sant.
Espen Klouman Høiner, skuespiller ved Trøndelag Teater og medlem av Fjerdeklasses Produksjoner
Heddaprisens status varierer sikkert fra miljø til miljø, selv innad i det lille teatermiljøet i Norge. Slik jeg oppfatter det, er det veldig stas å bli nominert. Prisen verdsettes! Juryen reiser land og strand rundt og på denne måten kan prisen fungere samlende for teater-Norge. Hovedstaden har selvsagt ikke monopol på de gode skuespillerne og produksjonene, noe som nettopp prisen kan fremheve. Det er veldig positivt at også det som skjer innenfor «den frie scenen» blir vurdert på lik linje med det som skjer på institusjonene. Jeg kunne kanskje ønske at de ble vurdert i enda sterkere grad. Et annet inntrykk, er at det er hovedsakelig de psykologisk-realistiske rolleprestasjonene som blir verdsatt. Kanskje kunne man åpne opp mer for andre spilleformer, uttrykksmåter og sceneprestasjoner i vurderingene. Jeg synes også at det er viktig at en ny jury representerer et bredt spekter i norsk teater og scenekunst, både når det gjelder alder, erfaring, bakgrunn og tilhørighet. Det er uansett liten tvil om den formidable og omfattende jobben som de siste års jury har utført!
Valborg Frøysnes, skuespiller
Om Heddaprisen står det at den deles ut for fremragende prestasjoner innen norsk scenekunst. Å bli utvalgt til å motta denne prisen er selvfølgelig gjevt. Utfordringen vil kanskje være å synliggjøre prisen og betydningen av den utover selve bransjen. Tidligere ble prisen nesten utelukkende delt ut til produksjoner på institusjonsteatrene, noe som er i endring. Nå er det er vel også på tide at man ser på skuespillerprestasjoner som bryter med den tradisjonelle realistiske spillestilen. Den kunstneriske kvaliteten må være hovedkriteriet uansett hvor eller hvem som produserer.
De færreste har sett de forestillingene som vinner. Kanskje ville det være en idé at det som blir valgt ut som beste forestilling gis en mulighet til å bli satt opp igjen og bli vist for flere?
Kari Holtan, regissør og medlem av kompaniet De Utvalgte
Jeg har inntrykk at av prisen anses som nokså gjev, og jeg synes det er en fin måte å fremheve de enkelte leddene i teaterprosjektene på – samtidig som prisen fungerer som et samlende referansepunkt i et land med en utfordrende geografi.
Hva gjelder ambisjoner, så kunne jeg ønske meg en enda større kompromissløshet i fremhevingen av kunstnerisk innsats som virkelig utmerker seg – og med enda større rom for de små øyeblikkene enn helhet. Sammensetningen av priser er mer tilpasset det konvensjonelle teatret enn dagens scenekunstvirkelighet, og kunne med fordel vært revidert.
Juryen må i sin sammensetning representere et så vidt kunstsyn som mulig, med ulik bakgrunner både profesjonelt sett og ellers. Kanskje ville det vært en fordel om man i større grad rullerte og skiftet ut jurymedlemmer? Min erfaring var også at selv om jeg fikk dekket alle reiseutgiftene så manglet det publiseringsorgan for å skrive om alle forestillingene jeg så, hvilket gjorde det økonomisk svært lite gunstig.
Anette Therese Pettersen, skribent og kritiker, medlem av juryen i ett år, 2010/11
Som sekretær for Heddajuryen i snart ti år, er det vanskelig for meg å uttale meg om prisens status. Men nå er prisen er blir delt ut siden 1998, og alt tyder på at den får stadig større prestisje ettersom årene går. En av årsakene er nok at det er blitt lagt stadig sterkere vekt på å rekruttere uavhengige jurymedlemmer uten tilknytning til teaterverdenen, som kritikere og teatervitere. Ingen kan derfor anklage prisen for å ville tjene bransjens egne interesser.
De ni Heddaprisene som nå deles ut, har til hensikt å henlede oppmerksomheten på det beste som i året som er gått har skjedd i norsk teater, det vil si både på institusjonene og hos de uavhengige gruppene, innen mange høyst forskjellige områder – det finnes jo ni ulike priskategorier!
Ambisjonene med Heddaprisene bør være å få vurdert hele scenekunstfeltet av uavhengige jurymedlemmer med ulikt teatersyn. Hva «forbedringspotensialet» angår, finner jeg det vanskelig å gi et presist svar. Prisene må naturligvis utvikle seg i takt med tiden, man kan for eksempel spørre hvorvidt kategoriene «beste hovedrolle» og «beste birolle» er dekkende når man skal vurdere skuespillerprestasjonene innen mer moderne dramatikk: allerede hos Tsjekhov er det vanskelig å finne klare «hovedroller». Man kan også vurdere om ikke barne- og ungdomsteater bør skille lag, og få hver sin pris. En annen «forbedring» vil naturligvis være at enda flere av juryens medlemmer ser enda flere oppsetninger. Men antall oppsetninger har økt kraftig bare i de ti årene jeg har vært sekretær. I dag krever juryfunksjonen ideelt at samtlige medlemmer ser minst fire eller fem forestillinger i uken. Og enda rekker man ikke alt! Det sier seg selv at det er vanskelig å få til.
IdaLou Larsen, teaterkritiker, sekretær og medlem av Heddajuryen siden 1998
tirsdag 8. mai 2012
Enkel språklære
Returnere
betyr: å sende
tilbake. Å returnere en pakke betyr
... å sende pakken
tilbake til der
den kom
ifra. Å returnere et menneske betyr å sende
vedkommende tilbake
til det land denne person
kom ifra. Nathan Eshete, 7 år gammel, født på
Stord, har aldri
vært i Etiopia. Å sende
Nathan ut av Norge
heter ikke å
returnere.
Det heter: å deportere.
Jan Erik Vold
søndag 6. mai 2012
Hverdagen er bedre..
Fin artikkel av knut Nærum i Dagbladet, tenkte den er litt aktuell for forestillinga vår. Var selv og så "Life and times", en meget kul teateropplevelse synes jeg.
Skuespill på livet løs
interessant....Skuespill på livet løs!
Viktig lesning for castere
http://rushprint.no/2012/4/skuespill-pa-livet-los/
Viktig lesning for castere
http://rushprint.no/2012/4/skuespill-pa-livet-los/
Abonner på:
Innlegg (Atom)