Alt er sant, dag 14

Dramatikkens hus, Oslo, Norge, Europa, Verden, Melkeveien osv.

Oppmøtte:
Heriette-ærlig som faen-Schøll
Naderrader Khademi
E-spenn Kloa Høiner
Ine-your-face Willmann
Ester Movethatshit Grenersen
Ingwild Holla Bygdnes
Hella-hella-hella Haugsgjerd
Hanne Stikkelmasta Reitan
Jodelehijo A-star Haavind

Special guest star: Monicke Violata Nestvold

(grunnet, utrolig nok, lite diskusjon, har referenten ydmykt prøvd seg på grunne morsomheter for å heve underholdningsfaktoren i referatet. Ikke ulikt resten av teaterbransjen.)

Startet dagen med en krazy diskusjon anngående hvem som skulle være referent, nei, det er ikke sant, først må jeg nevne at Hanne er tilbake! Tror alle var enige om at det var digg å få the Skillz inn fra benken i toppform.
Så ble referent valgt, altså Jo Adrian.

Det var Hannes tur til å fortelle om året som var godt. Hun føler seg med ett meget sjenert av å stå foran gruppa
Hun har bla. spilt kåt ungdom i “Få meg på for faen”, Song og Fjordane teater: kårny esemble, men skikkelig fint. det var helt OK i Førde, rat og godt å være borte fra gjengen.
Heit katte i “Den stygge andungen”, Brageteateret: moro å spille for barn, fint, åpent og viktig. Tror og håper hun har rekkrutert noen fremtidige teatergjengere.
Lager forestilling med Ine M. Willmann og Hanne Ramsdal, bananas prosess, men har funnet en genial retning.
Og sist, men ikke minst, Ungmø(?) i Stikklestadspelet, spelet over alle spel, ihvertfall ett år til (ja nå kan du lure, du som ikke har lest alle referatene), og kunne fortelle at det gikk egentlig ganske bra, faktisk, bortsett fra flere beinbrudd i ensemblet grunnet gjørme, som gjerne ikke ble oppdaget før ambulansen var på stedet.
Hun har gleda/grua seg til å møte de andre igjen, dettee tar alle selvfølgelig som et kompliment.

Vi snakker om liturgien, og noen føler at det legger for mange restriksjoner i forhold til struktur, da kommer Hanne med sin ide til struktur: Å følge årstidene, med tilhørende tema-musikk og overskrifter- inspirert av Mike Leigh’s “Another year”. Kanskje liturgien var en dom idè, eventuelt bare overflødig...vi legger den litt på vent.

Ine hadde snakket med Trine (Falck), som hadde spurt hvordan det gikk, nå under to uker til premiere, Ine hadde svart: Aner ikke. (Referenten kan bekrefte dette.)

Vi er enige om at dette skulle være et forskningsprosjekt og at vi egentlig kan drite i forestillingen, dette demper noe nærver som har sneket seg fram de siste dagene.
Premisset var: vi stod å mente masse ting om teateret, etter ett år snakker vi mer om relationnelle forhold/eksestensielle problemer/gleder, ikke så mye politikk, kanskje bare Jo A. som har lagt til seg vanen å alltid dra det litt langt i forhold til nettopp dette.

Vi har en video vi laget ti avsluttningen på Khio, kanskje vi kan bruke den?
Ine leser fra Occupytogether.org (kanskje du kan legge ut linken Ine)
Helle har lyst til å gjøre noe viktig, men synes at det viktigste er at vi er sammen.
Vi sankker om overraskelsesmomentet vi skulle ha med i forestillingen (jeg vet, dette skulle være  en åpen prosess), og kanskje vi må drepe den kjæresten.(forblir i såfall en hemmelighet).

Espen kutter igjennom og sier at nå må vi ikke finne på noe mer artsy-fartsy greier før vi faktisk vet hva vi har av dokumentarisk materiale.
Ester synes det er viktig at vi tør å bare gjøre ting, uten å forsvare de, vi er veldig flinke til å forsvare.
Vi har lyst itl å følge opp buttons-greia, i mangel av noe bedre ord, fra seminaret, Helles far er gira på å hjelpe oss. Kanskje overgira, men teateret trenger ildsjeler.
Monika skal lage forslag til flyers og logo. Hun har starta og skjønner hva som er greia.
Det diskuteres om vi trenger publikum, eller ihvertfall om vi trenger plakater, ingen har trua på plakater lenger, alle sitter jo bare foran skjermen hele tia.

Vi går i grupper og begynner med det dokumetariske materiale vi har samlet gjennom året, snakker om å sensurere noe av det, for sarte sjeler.

Ingvild, Hanne, Ine og Jo Adrian ser på video
Espen hører på lydopptak
Helle og Ester printer ut internforumet fra internet
Nader går igjennom tekstmeldinger
Henriette...husker ikke, men tror det var noe veldig viktig

Vi må nå begynne å ta på redaktørhatten innenfor oppgavene vi gir oss, slik at vi kan komme i mål, flinke til å være demokratiske, men det må jekkes ned.
Hanne har skrevet en “banal” struktur basert på årstidene, Ine har begynt å lage et salgs manus basert på doku-film.
Vi må få begynt på det tekniske, altså video, lyd og lys, slik at dette ikke går til helvete, som det som regel gjør på teater.

Etter dette oppstår det litt forvirring, siden ester, som skal flytte trenger en som kan kjøre bil. (hun er snart 30 år, går det ann? Ja. I en stadig mer kollektiv hverdag i Norges hovedstad, går det fint ann å ikke ha førerkort. Faktisk er det færre og færre som ser nødvendigheten og/eller har råd til dette, da prisene på oppkjøring nærmer seg opptil 30-35 tusen kroner.)
Referenten blir huket med da Espen, som skulle kjøre, må trøste en bestevenn.
Resten av referatet er derfor forsøkt tydet fra Espens kråketær, og jeg kan ikke garantere for sannhetsgraden.

Merete Morken Andersen og Marte Makronelle har kommentert bloggen og lurer på hvorfor det er så få som kommenterer innleggene.(referenten ønsker ikke  spekulere i dette, da han ikke liker å kommentere på blogger selv.)
Det som var planlagt som en sen prøvedag blir amputert da:
Henriette skal på Beach Boys med fattern.
Ine har bryllupsdag og skal se batman.
Ester, som nevnt, flytter og
Espen, også som nevnt, skal trøste.
Jo Adrian hjelper Ester.

Hjemmelekser utdeles, desverre forstår ikke referenten de nevnte kråketærne og avslutter herved referatet.

God natt og lykke til.

J

Den 13.dagen. Også Fjerdeklasses.

Alt er Sant.

Sted: Dramatikkens Hus

Tid:   09.30-16.00

Tilstede:  

              Helle H. Haugsgjerd

              Espen Klouman Høiner

              Ine Marie Wilmann

              Henriette Faye-Schjøll      (referent, dog noe motvillig)

              Nader Khademi               (2min. forsinket. Kom i Taxi)

              Jo Adrian Haavind           (3min. forsinket. Bor for nære)

              Ester Marie Grenersen     (6min. forsinket. Tok trikk for langt)

              Ingvild Holte Bygdnes      (3timer. grunnet behov for hytteferie.) 

Fraværende:

               Porrlec Ærtvåg 

               Tjeldar Moland Skar 

               Hanne Stikkle Reitan

Det Akademiske Kvarter 1,2 og 3.                                                                                                                                                                                

Solen skinner. Dramatikkens Hus har et riktig så trivelig uteområde. 
Heldigvis, ettersom ingen har kommet for å slippe oss inn.
Vi kjøper kaffe.
Noen bemerker at vi ikke har bestemt dagens referent.

Undertegnede studerer en bitteliten flekk på bordet foran seg.

Det er en ganske unik flekk. Flekken stirrer på undertegnede. 

"Jeg kan være referent"

Vi er i gang.

          

Notatene skribles på ark da det er for sterkt sollys til å se skjermen på Mac`en.
Tre tettskrevne sider med referering. Klassemassen har gjort seg mang en finurlig og vettug refleksjon over helgen. 

Dette er sterke saker.
Dessverre glemmer referenten å ta med seg disse arkene hjem ved endt prøvedag.

Det var synd.

 DEL 2  -Det som ble skrevet på Mac

                   
Det kommer en mann og låser opp.

Inntogsmarsj.

Vi er enige om at dramatikkens hus har artige passord og koder.

Prøverommet er trangt og trivelig.

Ine bemerker at Helle i dag har en "naturlig-sexy-girl-next-door-look",

selv har Ine derimot trukket i det korteste skjørtet hun har,

men det er fordi hun skal drikke cava på Tveita etter prøve. 

Referenten tenker på cava.

Espen ringer pressefolk.

Ester har en steintullat nabo fra Molde.

Noen styrter kaffe.

Espen så Batman i helgen. 

Den var jævlig bra. 

Christopher Nolan har et politisk prosjekt. Handler om å leve sammen. 

Handler om revolusjon. Hvordan lage en ny, bedre verden.

Det er flere bra tekstbolker i filmen.

Vi burde finne popkulturelle tekster.

Vi kan komme inn i superheltkostymer! 

JA! Jo har også tenkt på det.

Flyvende. Eller med armen opp. Sånn.

"Hello, I am Batman and I support this group"

Dette her er bra.

Ine og Tarjei skal feire bryllupsdagen sin i morgen med å se på Batman.

Ester lurer på om David Lynch også får komme?

Vi kan komme inn med David Lynch-masker. 
Vi kan printe ut fjeset hans på ark og holde bildet opp foran oss.
Klippe ut små hull til øynene.
"I am David Lynch, and I support this group.
I will now tell you something about fear."
-Undertekst er overvurdert.

Nader var på gudstjeneste på søndag. I Birkelunden. 

Det var en veldig søt dame som sang veldig høyt bak ham. 

Det deiligste var det å kjenne på det hellige rommet. 

Espen: "Heldige?" 

Nader: "Nei, hellige. 

            Men, det ble borte i det jeg gikk ut."

Vi snakker om at folk lurer på om vi kommer til å bli ferdige. 

Mild undring fra foresatte, venner og bekjente.

Vi velger å ha en gjennomsiktig prosess, så vi kan ikke lure oss unna

Bør vi bruke bloggen i forstillingen?

Absolutt.

Mange av de som har trykket "Yes" på Fjesboken kommer på grunn av realitykonseptet; 

Fjerdeklasses Produksjoner. 
Hjelp.

Vi snakker om dukketeater.

Vi kan lage oss selv som dukker!

Vi kan ha hver vår farge på hver vår sokk. 

Det vil vel skape en viss distanse.

Kan Monica lage?

Pressemelding.

Hva er vårt "sellingpoint"? 

"Reality." 

"Og at vi er dritgode."

"Si noe om at han fra Pornopung skal gjøre en gjesteopptreden. 

Med ståtiss." 

Helle setter ned foten.

Vi deles.

Samles her når vi er klare.

Nader og Henriette skal lage farse (de har toppa` laget).

Ine og Ester bedriver tekstarbeid.

Jo ringer Siv.

Helle jobber med Martin Crimp.

Espen angriper det dokumentariske materialet.

Farsearbeid.

Er det mulig å lage en farse om mobbing på arbeidsplassen?

"Kandidatens" historie?

Alvorlig tema, absurd form.

Vet ikke.

Må få forklart at dette bare er en liten del av året som har gått.

Det er jo flere som også har hatt det veldig bra. 

Vi må si noe om de fine møtene.

Kollektivet grubler.

PAUSE

Samle energi. Godt begrep vi burde lære oss.

Ingvild ankommer. Med jordbær. Store.

Nader og Helle kjøper is til gruppa. 

Hurra for dem.

PAUSE SLUTT

Ester og ine har Forslag til rekkefølge Del 1: 

-Velkomst.

-Stemmer i slusen.

-Ka e det som æ drømmer om.

-Velkommen til "Verkstedet vårt". 

-angsten et sjela

-Ingvilds tekst

-Ester tekst

-Henris dikt

-Vulgært og selvelskende

-Jos oppgjør med seg selv. Et realt oppgjør.

-Alle "Joiner" på stoler med Naders tominutter.

-Eldar skal få i oppgave å lage "I wanna kill everybody in the world

-Synden

-Kandidatens bekjennelse

-erkjennelse i ydmykhet

-Ester er david lynch : FRYKT

 -Farsen

-Naders dialog

-dronningåpning

-What is love

Del 2

-Råd til Irakiske kvinner.

Vi jobber med teksten.

Hele gruppen.

Ingvild nevner noe om en pretensiøs sky.

Ine er ikke så komfortabel.

Hun mener vi gjør teksten mindre viktig enn det den er 

ved å forsøke å linke den opp til oss og vårt prosjekt. 

Fordi vi vil si noe

mer enn 

det som handler om bare ....

oss.

Det holder ikke.

Den må brukes som noe mer enn bare et eksempel på hva teater kan være.

Det er enighet rundt dette.

Stillhet.

Usikkerhet.

Lavmælte samtaler.

Kollektiv kvalme.

Individuell kvalme.

Stillhet.

Hva lager vi?

Er dette et bestiilingsverk, 

eller er dette noe vi ønsket å gjøre? 

Tematikken , er det et pliktløp?

"Vi må da for faen skrive og skape nokka nytt!"

.Vi må være visjonene 

-ikke bare snakke om alle visjonene alle burde ha.

Nader lurer på hva de som ikke kjenner oss skal få ut av forestillingen.

Vil de ha hverdagsmennesket som ramler rundt på teaterscenen?

Glem hvem publikum er.

Vi vil at det skal være så lite forestilling som mulig, 

Vi kan lete etter ord.

Kaste masse på båten dagen før. 

Trenger vi noen som tar regiansvar?

Vi er snille og høflige med hverandre, men trenger noen som tar beslutninger.

Nader trenger flere gudstjenester.

Jo er grunnleggende i mot å fjerne seg fra flat struktur, 

samtidig som det kommer til et punkt....

187 timer senere:

Vi må "back to basics".

Dette er et forskningsprosjekt som belager seg på oss.

Oss. Vi. Som har sittet sammen i to uker nå og snakket om alt.

Samtaler som har kretset mer rundt det eksistensielle enn det politiske.

Vi er på tryggest grunn når vi begynner med det personlige.

Vi sto alle elleve og leste opp et manifest. 

Alle må ha et vitnesbyrd. Ansvarliggjøring. 

Konflikt: Vi sa noen ting som gruppe, hva mener vi nå?

Skille Reitan ringer. 

Hurra. Hun kommer i morgen.

Nader mener fortsatt at faste ansettelser ikke er veien å gå i teatret.

Vi må slutte om 25 min.

Hvorfor kan vi ikke få nøkkel?

Hva ville skjedd hvis vi ikke hadde gått fra hverandre?

Du tjener ikke gruppa ved å utslette deg selv. 

"Kjernen min ble som et såpestykke", sier Ester. Om skolen.

Helle har det sånn i dag. 

"Ikke kjernen, men hjernen, altså"

Referenten er sjukt varm

Referenten snikoperere på fjesboken. 

Blir fersket av Ester -noe som betyr at Ester også er ute og sniksurfer.

Artig. 

"Vi er andre mennesker enn vi var bare for to uker siden.

Denne prosessen vi er inni nå, 

den i seg selv er noe unikt."

Sier Espen.

HørHør.

Kjærleik frå

Henriette,

Som ikke er kvalm.

Alt er sant - prøvedag 12

Prøvetid:

kl 11 – 16. (Gruppen var ut sammen med deler av Asklepeios Hane kvelden før. Samtlige var enige om at vi innvilget oss kort dag med prøvestart kl 11. Det må nevnes at det var mye arbeidsrelatert prat. Om det var en smart avgjørelse vil vise seg om to uker. Kanskje dette er de timene som kunne skilt snørr og bart?)

Oppmøte:

Fem min før avtalt tid: Nader (Han ber om at dette presiseres)
Fire min før: Ester, Helle, Henriette
Presis: Ingvild, Jo Adrian
Meldt inn en times forsinkelse: Espen
Eldar ble vekket kl 11.11 av referenten.

Fraværende:

Hanne Stiklestad og Olec Pornopung 

2 uker til premiere. Det pøsregner. Henriette har meldt gruppa at det er flomvarsel i dag. Da klokka er blitt slagen, står vi utenfor Khio og kommer ikke inn. Espen og Eldar har inngangskortene – og de er ikke her. Vi hadde en flott og fuktig aften i går og takler det uforutsette med godt humør. Vi blir enige om å gå opp til Liebling og starte dagens arbeidsøkt der. Litt slunkent oppmøte og pøsregn stopper ikke denne gjengen.

Ingvild: Takk Gud for at denne dagen blei litt sånn

Nader: Så deilig at Espen forsov seg i dag!

Helle minner folk på dagens arbeidsoppgaver. Ingvild leter fram dagens ord fra internett. Hun lurer på om vi må droppe det, men leter videre. Ine har begynt å skrible på blokka si og Jo Adrian og Henriette spiser frokost. Referenten grubler på hvordan denne arbeidsdagen blir. Det er allmenn lørdagshygge på cafe et lite kvarter før vi setter i gang.

Gruppa har fått kaffe og kvikner stadig til.  Vi bestemmer oss for å lese opp alt vi kom fram til i går og leser gjennom de ulike momentene i det foreløpige manuset som begynner å ta form.  Mens Ester mailer det over til Helle, finner Nader sitater om “poor little rich kids” i em bok han har. Han leser høyt. Noen av oss hører på han. Vi tar det til etterretning og diskuterer problematikken nok en gang. Så leser Helle høyt manuset. Vi gjør noen justeringer og fordeler oppgaver for dagen. Det oppstår en viss forvirring om hvem som skal gjør hva, men etter en liten rådslagning har alle noe fornuftig å gjøre. Vi bestemmer oss for å møtes om 2 timer og vise hverandre hva vi har klart å få frem av gull. Nå må det produseres!

Ine, Espen og Nader er dagens intervjugruppe. Ine nevner at det er litt kleint å spørre fremmede på gata om de har opplevd en krise. Om hva de tror på. Om de tar ansvar i livet sitt.  Gruppa bestemmer at det bare er en terskel man må over. Ine presiserer at hun allikevel er nervøs. Espen ankommer, våt i håret, mumler unnskyld og setter seg lutet ned. Gruppa mener han ser bedre ut enn noen gang. Noe er skjedd, men vi får ikke vite hva. Ine, Espen og Nader setter seg på nabobordet og begynner arbeidet.  Det observeres mye fnising og god arbeidslyst neste halvtimen. Så farer de ut i regnet for å konfrontere folket. Og seg selv.  Jo Adrian kommenterer stille at dette går aldri bra.

Ingvild, Ester og Henriette bestemmer seg for å gå tilbake til scene 5 på Khio og prøve ut tekster på gulvet. Referenten får ikke helt med seg hva de skal prøve. Men hun antar at det handler om å finne fysiske forslag til hvordan vi kan abstrahere de mere personlige tekstene som vi stadig diskuterer relevansen av. De småløper ivrig avgårde.

Eldar kommer og hevder han er i dårlig form. Han ser bra ut. Han kjøper frokost og begynner å arbeide.

Jo Adrian, Eldar og Helle blir sittende. Alle har mål om å få skvist ut noe relevant materiale vi kan få plass til i forestillingen. Jo Adrian jobber med en monolog om seg selv som 80 år. Eldar jobber med en personlig tekst. Referenten har ennå ikke kommet i gang, men har store planer om noe viktig og relevant om verden. Men ender om å skrive om seg selv. Hun er spent på hvordan gruppen opplever teksten.  

Ti minutter etter avtalt tid møtes vi igjen på scene 5.

Vi starter med intervjugruppen. Ine er deilig og entusiastisk, hun meddeler at hun har funnet gull i en fyr hun kjente litt fra tidligere. Espen sa han bare kjørte på unge pene jenter, men at han trodde han hadde fått noe bra materiale allikevel.  Ester spør om han fikk noen telefonnummer? Henriette mener Espen må fortelle klassemassen om hvor han har vært i natt. Espen smiler og sier vi får ta den en annen gang iom at det er referent til stede.  
Ingvild og Ester tar ansvar og hiver seg ut på gulvet. De har tatt for seg en av de tidligste bolkene i manuset. De har forsøkt å flette det inn i en koreografi vi allerede har begynt på. De viser et nytt forlag til formspråk på “angsten eter sjela” teksten, samt Esters personlige tekst. Ingvild viser bilder på "gråt "og Ester "trøster". De tar for seg ulike gester og rytmer. Gruppa synes det er spennende, og diskuterer hvordan vi kan bruke dette formspråket både med personlige tekster og kanskje i farsen.  
Vi snakker om hvordan vi kan bruke” grid”- systemet uten at det blir som en øvelse. Vi minner oss på Monica Nestvold som snakket om at hun har sett mange interessante gridøvelser, men ingen som har løsrevet seg fra øvelsen og tatt det til et nytt nivå. Gruppa mener dette er en utfordring vi bør ta. Vi etterlyser Espens tekst som også skal være med i denne bolken. Tror vi. Vi ser nærmere på Esters utdrag fra sin personlige tekst og finner ut at hun har redigert den ned helt perfekt.

Vi diskuterer nødvendigheten av at alle har en personlig tekst. Vi er skjønt enige om at det trenger vi ikke. De som har lyst og som har noe å melde prøver seg. Vi finner også ut at vi skal utfordre hverandre med å skrive fragmenter av andres personlige erfaringer som de andre.

Vi hører på intervjuer som Ine, Nader og Espen har gjort. Spørsmål som blir stil er: Hvem må du står til ansvar for? Hvem mener du må ta mere ansvar? Er du en del av et felleskap. Hva er den største utfordringen ved å være en del av et felleskap? Hva betyr felleskap for deg? Hvordan kan du få til forandringer? Hvor eller hvem søker du hvis du opplever at du er i krise? Har du noen/noe rom i livet som du opplever som hellig? Hva tror du på?

Ingvil drar på hyttetur.  Hun er tilbake mandag i tolvtiden.

Gruppa snakker om intervjuene. De har fanget mye fint! Vi diskuter hva slags scenebilder som svekker/styrker intervjuene. Alternative måter å iscenesette dem på.  Vi kommer på ulike mer eller mindre subtile versjoner, med eller uten mennesker i “bilde”.  Vi er usikre. Nader har intervjuet en fantastisk dame. Ine har fått tak i et nydelig intervju med en mann. Espen har funnet en kul gruppe med jenter.

Vi fortsetter å diskutere intervjuene og ansvarliggjøring. Om ansvarliggjøring og anonymitet.

Espen mener påstanden vi jobber ut ifra nå (se gårsdagens referat) kanskje er for generell. At vi må konkretisere ordet ansvar. Hva vil ansvar og medmenneskelighet si i praksis? Vi må kunne svare konkret på alle spørsmålene. Vi må stille enda mer spesifikke spørsmål. I intervjuene. I forestillingen. Til hverandre. Til oss selv.

Hva ligger i ordet ansvar?

Hvordan tar man ansvar?

Hva gjør man når man tar ansvar?

Vi bestemmer oss for å ta opp samtalen i rommet NÅ og transkribere den ned senere. Espen har iphonen liggende klar og kjører opptak.  Vi stiller hverandre spørsmål om når hver enkelt føler de tar ansvar i sitt liv. Vi får tapet en lang og tidvis særdeles dyp samtale. Når føler den enkelte at en tar ansvar gjennom handling for sine nære relasjoner, i hverdagen, i arbeidslivet og i samfunnet? Det kommer veldig mye fint opp og det blir flere interessante diskusjoner som vi helt klart kan bruke til ett eller annet. Til hva, må vi diskutere når vi får redigert frem gullet. 

Nader stopper opptakeren. Han stopper ikke referenten.Han spør hva man skal gjøre konkret når man føler ansvar for noen som ikke har det bra. Hva er en ansvarlig handling når man ikke har flere verktøy igjen? Vi snakker om menneskelighet. Om menneskelighet. Og om at mennesker har ulike ressurser.  Det er forskjell på i hvilke grad og på hvilket nivå man kan ta ansvar for seg selv og andre. Vi problematiserer ordet resurser.

Klokka bikker 16.15 og flere må løpe til avtalene sine. Apropos ansvar. Vi begynner å rydde oss ut av scene 5 og samle sammen alt materialet vi skal ha med oss videre til Dramatikkens hus på mandag. Da starter del 2 av prøveperioden vår!    

Det klemmes på Eldar. Han forlater oss for å jobbe ved Teateret Vårt i Molde i to uker. Så kommer han flyvende rett til forestilling på Dramatikkens hus. En utfordring vi velger å ta på strak arm.

All kjærleik og god helg til alle,

Helle

Alt er sant - Prøvedag 11

Referat 27.juli

Tilstede:
Jo, Espen, Ine, Ingvild, Ester, Helle
Eldar, 4 min forsent
Henriette, 8 minutter for sen etter å ha trent! Måtte tørke håret og gamblet på det akademiske kvarter.
Nader kom etterhvert. Han forsov seg!

Fraværende
Hanne Stiklestad
Olec Pornovaag

Jo har mottatt en mail fra Dramatikkens hus. De virker i dette øyeblikket ganske vanskelige, men de prøver å finne ut av det. Stemningen er hyggelig.
Kulturnytt i NRK er interessert.
Det klappes
Helle vil ha Ord for dagen. Men Nader er ikke kommet. Espen syns det er vanskelig. Helle er uenig. Vi skjerper inn på det akademiske kvarter.
Vi ringer Nader. Han sover. Da blir det ord for dagen nå.

Ord for dagen
"Råd til Irakiske kvinner" av Martin Crimp, oversatt på oppfordring fra oss av Demian Vitanza.
Vi er enige om at han har gjort en meget god jobb.
Vi diskuterer hvor denne teksten passer inn og hvordan vi vil bruke den.
Kan vi bruke talekor og koreografi? La det hele velte ut som en overdådig tale til menneskeheten!! Vi vil at teksten skal være messende. Den må begynne alminnelig, kanskje kan man starte med å fortelle at denne teksten har vi fått tilsendt og at det bygger seg opp(naturlig nok), fra det hverdagslige til det dramatiske.
Vi diskuterer rettigheter..Hva om vi får nei?

Henriette finner en uttalelse fra en journalist som har anmeldt bl.a teksten "Råd til Irakiske kvinner". Kanskje vi skal lese dette som en oppfordring til publikum/folket.

Drama out of a crisis
http://www.guardian.co.uk/stage/2003/apr/10/theatre.artsfeatures


Vi diskuterer om sensur av teater i andre land. Vi merker merkelig nok at vi, i norsk teater, gjerne sensurerer oss selv.
Vi snakker om den reelle risikoen Nationaltheatret tok med forestillingen, "Papirløse flyktninger". Det skrytes. Var vel strengt tatt ikke teatret selv som tok initiativ, men det skrytes alikevel.
Uttalelse av Venstreleder blir snakket om. Sitat Trine Skei Grande:

"Helleland mener teaterstykke om papirløse undergraver norsk asylpolitikk. Skulle tatt seg ut at norske teaterscener kritiserer makta."

Vi plikter å skrive på facebooksiden vår at vi er støttet av dramatikkens hus, kulturrådet, FFUK

Dagens sitat
HVA, ER DET FREDAG I DAG??? HVA?? -sitat Espen. Trodde det var tirsdag, kanskje onsdag.
To uker til premiere.

Vi har fått mail fra Kai Jonsen. Det er usikkerhet om budsjette vårt. Vi får litt noia og prøver å finne mailkorrespondanse som kan bevise at vi har alt på vår side. Det finner vi ikke!!!
Nader ankommer og lover å ta med kake neste uke, og Nader sier han skal være 5 min før tida hver dag fra nå av...Vi gleder oss til kaka

Helle og Jo går på "kontoret". Vi stiller spørsmål til hvor kontoret vårt er. Jo konkluderer med at kontoret er forberedelsesrommet vårt.


Liturgi
Ingvild leser hva Liturgi opprinnelig betyr. Ordet er gresk og betyr folkets gjerninger/ offentlig arbeid. Dette passer veldig bra

Ine prøver å sette ting i sammenheng. Hun springer fram og tilbake, mens Espen skriver på en flippover så blekket spruter, Jeg får ikke med meg så mye, men tror dette er veldig viktig. Det virker ihvertfall sånn.

Gruppen deles. Det foregår mange diskusjoner. Referenten kjefter på gruppe og sier vi må holde oss til en diskusjon. De som vil snakke om noe annet må gå ut. Gruppen samler seg om tematikken struktur på forestillingen.

Den geniale ideen lar venter på seg.

Det skravles!

Der kom den:
Det hoppes og sprettes!
Vi ser et hull i veggen
Individ
Klassen
Teatret
Samfunnet
Vi har funnet tilbake til det vi startet med i søknaden vår.
Vi måtte bare oppdage det først
Det føles godt

Det enkle er ofte det beste

Kl er 12:16
Vi tar pause. Alle springer på Subway for å kjøpe seg dagens bite! Tunfisk!! Hurra
Vi er tilbake kl 13:09

Espen fiser bak pianoet og får kjeft av gruppa for å komme tilbake fra kroken for fort.

Vi snakker om at noen teaterinstitusjoner kan virke som et ferieparadis i forhold til frigruppene for noen skuespillere...det er interessant. Sånn burde det vel ikke være? Har man mulighet til å ta mer ansvar som skuespiller i visse produksjoner på institusjonene?

Vi diskuterer vårt forhold til en spesiel sang. Ellinors Vise. Det er vel et kjent faktum at folk har et underlig forhold til denne perlen av en hymne! Gruppen er uenig om hvordan den sangen skal tolkes. Vi hører noen versoner og ler og gråter om hverandre.

Vi jobber med starten av forestillingen
Vi har mange forslag
Herregud
Altfor mange forslag
Kanskje forestillingen bare trenger å består av begynnelser?

Espen leser definisjonen av syndsbekjennelsen. Vi innser at vi alle har syndet, men vi er enig om at synd også kan være positivt! Livet er jo en bøtte med erfaringer!

Vi snakker om en midtdel
Teksten til Ole Johan Skjelbreds, Min idealskuespiller, trekkes fram. Hva om Nader, som er fast annsatt, sier denne?
Det argumenteres i hytt og gevær og mange synspunkter kommer frem. Vi begynner å gjenta oss selv...
Consensus er nådd!!

Stikkord til overganger:
Åpent, men avklart

Det er ekstremt vanskelig å skrive et spennende referat under denne fasen av prosessen!!!

Vi tar 10 minutter pause. Vi ender opp med å snakke om Trøndelag teater, og jeg er usikker på om den pausen var en ordentlig pause.
Dramatikkens hus ringer og sier at dette kommer til å ordne seg. Vi blir veldig glade, men produsent Helle blir så glad at hun tar på seg av å være gruppas eget fyrverkeri. Det er vakkert. Det er overalt.


Dagens sitat 2
"Helle alvord i dem, mens de ler..."- Ester

Det blir lest opp noen dikt skrevet av Henriette. Her er ett av dem.

Jeg vil be om tilgivelse

for
at jeg stilte meg
en meter for langt
frem
på scenen
slik at du opplevde
å bli spilt
innover
men hadde
du
gitt meg en sjanse
kunne
vi
kanskje
fått til
noe
fint

Vi innser:
allerede, paradoksalt nok, at vi mest sannsynlig ender opp med å kutte halvparten av ideene våre! Alikevel føles det som vi ikke har nok...

Vi synes:
det er vanskelig å bli belastet med begrepet "Poor little rich kids!" Men vi innser at vi til en viss grad er det, så kanskje vi ikke skal være så redd for begrepet og heller bruke det til noe.

Vi vurderer:
å kjøpe spybøtter til publikummet....

Vi avslutter!

Henrietter konkluderer med at teaterfolk lever på chilinøtter og øl!

Det sklir fulstendig ut....masse flyvebriller!

Vi avslutter en gang til!

Alt godt
Hilsen Ingvild