Prøvedag 23 -et fjerdeklasses referat

Til stede: Herregud, hele bøtteballetten: skuespillere, frivillige, statister (herretter kalt smårolleensemble), teknikker Mathis, regissør, koreograf, matlagingsenglene og masse andre, unntatt Nadernator, men det viste du allerede, han er jo fast, FAST!

Startet med enkeltscener, det var særlig Unni fra Ursvik og Harald fra Helvik som skulle til dyst. De blir noen freaks, det skal vites.

Referenten kom til kl 11 som stand-in for Håkon av skautefolket, som hadde vært i storbyen og fått seg ny stil, strandhipster med hatt.

Henri hadde fått fri til farging av lokkene sine, men taklet lediggangen dårlig og kom tilbake med angst for at vi hadde baksnakket jåleriet hennes. Det hadde ingen gjort.

Klassekampen kom og intervjuet Ine,  Espen, Hanne og Jo A. Vi fortalte om prosjektet og forestillingen "Alt er sant", som gruppa lagde for to år siden.

Lunsjen ble brukt til jobbing med programmet og prodmøte.

Mats roser ryddigheten på produksjonskontoret, han hadde nemlig  jobbet på Moldejazz.

Værmeldingen for forestillingsuka ser bra ut, ihvertfall på YR, men alle veit metrologer ikke er til å stole på, stille bønn.

Etter lunsj, slagscene. Henri og Ingvild lager kill bill koreografi, Olec og Helle finner inspirasjon i fribryting, Jo burde knust Skille Reitan, men får seg et skikkelig ballespark.

Middag, Klaus digge pasta carbonara og pasta vegitara.

Gjennomgang, med frivillig-publikum, det gråtes bak scenen i første akt fordi vi føler oss så ræva.

Pause: Barbara,(med polsk akksent) har du farget håret Henriette, det stråler slik i sola at Hanne blir som en grå mus ved siden av.

2. akt, som vi har kastet om på de siste dagene, blir en prøvelse i å holde maska gjennom all tekst som glemmes og koreografi som stammes, Unni ble nesten slått ned av Gammel-Geir i slaget, Frida tok tre tagninger på å få til sluttscenen,  men vi kommer igjennom, publikum virker sikre på at det blir bra.

På tilbakemeldingen etter gjennomgangen sier Mats at vi er på plass siden den gikk såpass dårlig.

Mange notater ble delt fra vår regissør, bla at kroningen av Frida var et stort rompehull.

Etterpå snakker vi om Barbara, som synes alt vi gjør er fantastisk, selv dagens gjennomgang, vi tar imot rosen med dempet skepsis.

Rigging, program-arbeid, nattevakt og annet rask blir blir fordelt og startet på. 

Sture

Prøvedag 22

Tilstede: 10 fjerdeklasses skuespillere, Thea, Mats, Liv Marie, Elise, Karoline, Thale, frivillige, Klaus, Bjørg og Arild på catering. Og supersyteamet!

10.00 - Ankomst og beskuing av gårsdagens bragd. Fyttikatta for et stort amfi vi har laget! Det er superproft og kjempefint og med rumpemåling finner vi ut at har plass til massevis at folk. Og det er enda godt, for folket - de kommer!  Og vi har bygd det helt selv, sammen med vår kjære stilasmann og terapaut Odd Leo. Tribunebygging er også teater, minner vi hverandre på.

Oppvarming, bading, stemmeoppvarming. Noen i ensablet mener de ikke har varmet opp så godt og mye siden teaterhøgskolen. Så er det inn i ullkostymer. 3 lag.

11.00 Gjennomgang med kostyme for Mats, Thea, Else og Karoline. Vi har gjort mange små tekstlige og arrangementmessige endringer de siste dagene med Mats. Nå gjelder det å huske det hele for å ikke virke helt dust. Noen av oss med få replikker pugger manisk inni den glovarme saunaen vår, lavoteltet. Det er flaut å ha få replikker og gud for by glemme, når de med mange husker sine. Litt rart at hodet ikke funker innimellom, filosoferes det i saunateltet. Kan være ullen. Kan være gårsdagens 14timers sjauebyggedag. Kan være det som har skjedd de 8 timene med fri/søvn (?) i mellom. Kan bare være prøvedag 22.

11-13.30 Vi kommer oss gjennom uten de store krisene. Mats, Thea, Liv Marie, Else og Karoline virker veldig fornøyde og spør om det var gøy. De fleste svarer det et var varmt og smertefullt. Men litt gøy. Og veldig varmt. Alle er enige om at førsteakten er meget godt på vei, må kun trimmes og bli funky. I andre akten er det masse av arbeide igjen. Litt døsfall død, ei lita sluttscene og no oppsumering og et slag og slikt. Men det fikser vi! Tar det i spel. Heldigvis har vi en hel lang uke igjen.

13.30 - 14. 30. Lunsj eller bading. Produksjonsmøte. Prøveplanlegging. Statistlogistikk. Billettlogistikk. Vi håper alle som vil se får plass. Vi håper de som har gledet seg kjøper billett på forhånd, vi er redd ikke alle slipper inn. Vi noterer oss at flere anmeldere har meldt sin ankomst. Og at vi får besøk av mer presse i morgen. Hipphurra for pr-gruppa.

14.30 - 17.00 Vi tar tak i det som skal vise seg å være ei lita nøtt, sluttscenen. Etter en times arbeid i steikende sol føler hverken skuespillere eller regisør seg geniale. Vi har rett og gett gått på en smell. Noen i gruppa er bekymret for en visse likheter til dårlig barneteater. Andre blir sammenlignet med dårlig dizzyshow på sitt verste når hun leverer følgende foreslått replikk " vi skal ikke kaste stein, vi skal kaste klærne!" Alle står og venter på at noen skal komme inn å redde oss. Endelig kommer regissøren seg inn i skyggen og tar grep. Vi jobber med koregografi isteden frem til middag, mens Mats tenker.

17 - 18 Middag. Klaus, Bjørg og Arild er nok engang et nydelig team og har laget kikertgryte med salat, hjemmelaget foccatia og tapenade til oss. Foreldrene til Espen som fantastisk nok har lånt vekk huset sitt i fire uker for produksjonen, stakk innom med jordbær og is. Om noe annet rusker i dette spelet - maten er det i allefall stell på! Noen i gruppa fantaserer om å ha dette kostholdet hver dag. Vi vurderer månedlige menylister som kan sendes rundt til gruppa i det ganske land når vi spres igjen om to uker (hysj! ikke snakk om det! jeg begynner å gråte! hviskes det ved siden av meg).

18 - 21 Mats er i støtet og løser sluttscenen vår. Vi får besøk av noen statister som kjærlig klapper oss gjennom den og avsluttningssangen med nylagt koreografi. Vi får inn "hånd på hjerte move" og føler oss andektige og stolte. Kveldssola er akkurat slik som den vil stå under premieren om nøyaktig en uke. Nesoddbåten tuter til oss.

21 - 23 Det øves på ei enkeltscene eller to. Utstyr pakkes ned og sikres og ryddes. Nye prøveplaner skrives. Sjokkis og quizbok setter frem til nattevaktene. Referenten prøver å skrive, men må sove litt, før det skrives igjen. Nok en dag i spelets tjeneste. 6 dager igjen.

Dag 21 - Den o´store riggedagen

Tid: mandag 28. Juli
Sted: Nesoddtangen Gård

Tilstede: Fjerdeklasses medlemmer, Liv Marie, Fredrik 1, Fredrik 2, Irmelin, Odd Leo (Brenden stillas), Klaus, 3 gode hjelpere fra Nav, Sverre (hendig snekker), Tarjei (hendig fysioterapeut), Georg (årets frivillige), Mathis (Lydmann), Espen Grøstad, Tobias "Hercules" Santelman, Bjørg Wilman og Arild (implisitt..), Runar fra lydfirma, og sikkert mange flere som referenten i nåværende tilstand ikke kan huske.

Amfi
Vi møtte opp kl 08.00 på Nesoddtangen gård. Amfirigging sto på agendaen. Vi trengte 5-6 personer, men var vel hvertfall det dobbelte, og det hjalp: etter to timer var vi nesten halvveis. Odd Leo hadde på forhånd rigget til et godt grunnlag som vi kunne bygge videre fra. Å bygge stillas er gøy, nesten som å bygge lego mens man er fanget i "Kjære, jeg krympet barna"-filmene (har ikke sett noen av filmene, men det må være akkurat sånn det føles...).
Arbeidshansker var på, utstyr klart og arbeidet ble fordelt.
Tarjei og Sverre viste seg å være gode med sine snekker ferdigheter og fikk i oppgave å lage trappetrinn til amfiet. Påfyll av mennesker gjorde at man tidvis kunne være 4 personer på en bjelke: to som løfter og bygger, og to som kommenterer og veileder, overflødig.
Pauser rakk vi også. Bord med kaffe og frukt sto klart. Det var rett så trivelig. Som skuespiller var det litt digg å gjøre så konkret arbeid. Odd Leo hobbyfilosoferte innimellom all veiledningen. Mot slutten manglet vi deler og Odd Leo dro for å hente, og endte opp med å måtte kjøre helt til Oslo. Vi andre ventet eller skrudde fast plater på amfiet, Ine snakket om fete babyer med cellulitter. Espen jobbet med programet. Tobias kom innom og fortalte om premieren i L.A. til "Hercules". Det var blant annet uvant for ham å bruke en hel time på å snakke med en hel rekke fylt av journalister, og "The Rock" eller Dwuayne (som Tobias kaller ham) kommer nok ikke til Norge, til Esters store skuffelse.

Venting...

Lyd skulle vært her... kommer snart...

Odd Leo skulle vært her... kommer snart...

Venting...

Bading.

Odd Leo tilbake. Amfiet er så å si ferdig. Wow, det er stort, og flott. Folk stopper opp for å se på. Nå skriker hele området: SPEL!

Der kommer Runar med lyden. Det lempes og sjaues. Alle snakker plutselig kav trøndersk når det sjaues. Merkelig. Det ligger tydeligvis i ryggmargen.

Lydutsyret er massivt! Høytalerne er mye større enn antatt.. Shiiiiiiiiit.

Vi spiser middag, deilig grillmat. Odd Leo forteller om da han hadde flere praksiser, men bare fikk lov til å ha ett foretak: det ble Odd Leo Brenden psykoterapi og stillasutleie. Heftig kombo. Han kurerte mange med høydeskrekk.

Vi begynte å øve sang/stemmer i sirkel på gårdsplassen mens de andre spiste middag. Hanne ble plutselig svimmel og måtte sette seg. Ine lo av seg selv fodi hun satt selv på stol og ikke tenkte at Hanne kunne få den (logisk setning, du skulle vært der...). Hanne drukket vann, tatt en natriumklorid-pille og kjøt ned carotis (hals pulsåren).. (slå det opp)...

Etter middagen fikk vi plutselig testet lyd og anlegg. Kjellaug Skoklefallsdatter (Henri) hoppet i ilden(?) og sang sin første solosang i stykket. Det låt som musikal-spel! Fantastisk! Vi ble gira og tok på oss mygger og sang et par fellesnummer. Etterpå fikk Mathis skru lyd i den nylaga lydbua si. Vi andre begynte med praktisk arbeid. Monitorer ble plassert ut, utstyr pakket inn. Lydbua ble pakket inn i plast som reine Laura Palmer. Folk tok åtte-båten mens noen ble igjen og fortsatte. Tilslutt hadde dagen vart i 14 timer. Thor kom og gjorde seg klar for første nattevakt på gården, tre timer før han trengte (respekt!). Det ble mer eller mindre nattbadet, og tilslutt var det rett så stille og fredelig. Regnet kom, men det var greit for nå er alt innpakka.

Lang dag, men det gikk utrolig fort takket være våre fantastiske frivillige og medhjelpere. Smertefritt rett og slett. Gjør det gjerne igjen si. (Se: nedrigg)

Referenticus Eldar


 

PRØVEDAG 19 & 20 i korte trekk: Helgas pluss og minus. Og noen spørsmål

Til stede: Nesoddinger, skautefolk, fjerdeklasses skuespillere, sentrale og lokale helter og en drøss med mygg.

Pluss:
- Referenten starter lørdagen med et bad og ser tre brennmaneter og en naken mann.
- Vi stunter på Oksvaldstrand og Hellviktangen og rekrutterer masse barnefamilier!
- Nesoddingene er enige - de har aldri noensinne sett en sunnere samfunnsmodell.
- Mats flørter med oss: "Det e så stas å jobbe med dåkker, for dåkker får liksom alt te å funke" og vi rødmer lett og lar oss ikke affisere.
(Neida. Vi jubler uhemmet og alle roper "REFERENT! SKRIV DET NED!!" Kledelig beskjedenhet har aldri vært vår greie.)
- Det begynner å tordne på Fridas cue.
- Vi arrangerer sopelimeworkshop nummer to, og koser oss med masse nye sopelimer, blide mennesker, Claus´ fantastiske mat og nye bekjentskaper.
- Vi har, etter tre år og fire uker, forstått at det går an å lage prøveplaner hvor ikke ALLE trenger å være på scenen HELE tiden.
- Vi har rekruttert mange nye Nesoddmenn!
- Spontan og lett kaotisk replikkdrodling kan være skikkelig gøy.
- Vi koser oss sjokkerende mye med å se superegoistiske rike amerikanere sette både sine egne og sine sherpaers liv i fare for å komme seg på toppen av Everest. (Vi velger å tro at Nesoddspelet er det motsatte av dette.)
- Mats avslører sin regimetode: "I måle alt etter kor mykje frysninga i får."

Minus:
- Olec brekker seg under sangoppvarminga. Refenten/ sangoppvarmeren prøver å ikke ta det personlig.
-  Mats kommenterer, der han står i badeshorts, at dette må være årets varmeste dag. Han får megetsigende, ullkledt stillhet som svar. (Vadmel + 34 grader = ikke nødvendigvis topp stemning.)
- I det samtalen på et tidspunkt sirkler seg inn på sorte hull, kjenner referenten litt på følelsen av å nærme seg et helt eget, personlig sort hull. Innser i tide at det bare er snakk om vannmangel og lavtrykk.
- Olec lurer på om Boccia har fått flått. Og på om han kan få flått av å ha tatt på flåtten.
- Vi har muligens rekruttert FOR mange Nesoddgutter.
- Spontan og lett kaotisk replikkdrodling kan også være ganske forvirrende.
- TVNorge reklamerer for sitt nye program: "På fylla i Kavos".

Men:
- Alt blir bedre med et bad.
- Vi blir fortsatt rørte over alle som kommer og hjelper oss.
- Det regner! Litt, iallefall.
- Ester, Eldar, referenten og Espen klipper Espen - og aldri har frisering vært mer kollektivt! Resultat: En fjerdeklasses sveis.

Og noen spørsmål til slutt:
Er tid virkelig konstant?
Kjører vi for hardt på med vår "Godt nok for en kjendis-"kampanje?
Er alle barn på Nesodden blonde?
Har folk for høye forventninger til spelet vårt?
Lager vi egentlig et spel?
Er padda som hopper inn fra verandaen hver kveld reinkarnasjonen av Espens farfar?

Dette kan man jo sove litt på.

Prøvedag 18. Fredag 25.juli 2014

Tilstede:
Alle Fjerdeklasses folk unntatt Nader (som er ufri i 80´talls klær på Nationaltheatret. Vi er kjempefrie i spel-klær på Nesoddtangen- KJEMPEFRIE).
I tillegg: Liv Marie(superkvinne og livsnødvendig prosjektleder), Mats (regissør og bare en ordentlig bra fyr), Thea (multitalentfull koreograf og regiass.), Else og Caroline (utholdende, dødsflinke og varme bak symaskiner), Anne Marie og Solveig (i dag i rollene som kostymearbeidere) Klaus og Odd (kjøkkentjeneste), heltemodige scenografiarbeidere (en hel liten gjeng, navn kommer, må bare få alle riktig!!), diverse statister, elektriker som fiksa strømmen, noen fra kommunen som kutta ned trær og buskvekster, Anne Guri (ikke som frivillig, men som venn og inspirert Nesoddenfan på strandtur) og venner av Thea/Henriette, Åse(Olec sin kjæreste på besøk fra Stavanger),noen barn som har kommet hver dag for å se på at vi øver, pappaen til det ene barnet og en baby.


Etter at Jo Adrian, Liv Marie, Helle, Thea og Mats i går laget en detaljert prøveplan viste det seg at dagens referent kunne komme til Nesodden så sent som kl ett. Hadde gledet meg til dagens overfart og skravlestund, men i dét båten satte kurs mot odden og ingen andre kom på måte jeg sjekke prøveplanen igjen og innse at jeg var eneste representant fra Oslo-gruppa (det bor jo en hel bande i casa Klouman Høiner om dagen) som hadde sent oppmøte. Måtte også erkjenne at Nesoddferga er mye kjedeligere å ta alene. Det var varmt og jeg sovnet og siklet litt.

Men så var dei der, på tunet, alle dei vakre menneska!

Alle samles til felles prodmøte og påfølgende lunsj:
Liv Marie: ”La oss bare gå igjennom status”. Olec: ”åkæi…Kem har høystatus?” . Det er ganske god stemning egentlig. Blir enda bedre stemning da Klaus dukker opp med tre pakker is.

Bra saker:
-Ellen i kommunen har bekreftet at de dekker oppgradering av strømmen med penger de ikke har. Det er fantastisk!!
-Elisabeth Vislie fra Oksvald Velforening har bare sagt at hun skal fikse det med nattevakter. Liv Marie tar seg masse til hjertet og sier at Elisabeth er vår nye hjertevenn. Elisabeth mener nattevaktjobben er perfekt for pensjonister som henne. Hun ble pensjonist 1.juli og går hardt ut. Og ikke nok med det: hun skal også kjøre deler av gjengen til stunt i morgen, har fiksa strøm og hele pakka og er i det hele tatt bare en slags superkvinne. Liv Marie sier at det nesten gjør litt vondt. Vi andre sier at det er skikkelig godt-vondt.
-Siden vi har mannemangel på statistsiden har to kjærester meldt seg motvillig frivillig. Vi synes det er topp!!

Annet:
- Kommunen har kutta ned buskas for fote, Frida fra Fagerstrand er misfornøyd med at så mye av buskaset er borte, for hun hadde gledet seg til å rulle seg i det hver gang hun skulle inn og ut av scenen.
- (Kokken) Odd er på plass i dag. Sist gang han var med oss insisterte enkelte på å kalle ham kokken Tor. Det var feil og litt pinlig. Ester mener vi bør tenke på Odd-Fellow for å huske riktig.

Så jobber vi med noen fellesscener og de blir mye bedre. Mats har sympati med oss når sola innimellom treffer ham (han holder ellers skyggen). Mats synes også det var gøy å se på øvingen som en slags sakte utvikling av folks slitenhet. Bikram-spel går ut over farta.
Vi fikk besøk av Anne Guri, Silya (hun kule fra stjernekamp med alle tatoveringene- senere på kveldens gjennomgang døpt Tatoverings Trine av Gammel Geir) og en kamerat av dem. De skulle på stranda, men ville kikke litt først. De lo av oss. Vi ble skikkelig glade og horete av det. Mats sa vi var som en gjeng gamle(!) sirkushester. Vi måtte si oss enige. Og ble skikkelig glade da de kom innom igjen på kveldinga for å se på mer før de tok båten hjem. Og de lo skikkelig da også. Vi synes de burde komme hver dag å le av oss. Vi liker det!

Felles middag, som vanlig en utsøkt opplevelse. Nybakt brød og kyllingsalat av Klaus og Odd. Det er så herlig atte fy! En høneblund, en del bading og så tilbake gården- til arbeid!

En del statister møtte opp. De hadde ikke fått skikkelig beskjed om at vi har gjort om på planene og faktisk ikke skal jobbe skikkelig med dem før neste torsdag. Det er vågalt men vi tror det er bra at vi har alt mest mulig på stell, og så at vi sammen trår til. Det ble litt kostymeprøver og div. Lille Nesoddgutt Aksel (6 år) var aldeles nydelig i sitt kostyme, og alle var enige om at han så ut akkurat som man gjorde på Nesodden i en udefinerbar sagatid.
Ole Peder (mannen til Henriette) kom for å hjelpe til med spikking og diverse. Satt i bar overkropp og flottet seg bak på scenen, og alle var enige om at han allerede nå hadde bevist at han var en glitrende statist. Mats mener nemlig at vi også trenger noen statister som bare er fyll: ”som skal tusle rundt i bakgrunnen og hive noen stubber ”. Ole Peder skal prøve å rekruttere noen kamerater også.

Vi har gjennomgang av det vi har jobbet med til nå. Det er fint. Det går fremover. Både enkeltscener og fellesscener har fått et løft. Det flyter nesten litt. Gøy! Og sola er bak skyer så det er faktisk litt deilig på tunet. Så vi jobber videre..Mats jobber enkeltscener, og resten jobber med administrasjon. Det føles nesten som om vi er i rute. En stram rute, men likevel..
Olec hentet boller og vi spister grovt av bæreposen. Hanne mener det er lov til å smake på alle de forskjellige.

Ellers:

Helle ble oppringt av Anna Skoklefalls barnebarn på 95 år. Hun har fått nyss i det utrolige faktum at Helle faktisk slekter direkte på Anna Skoklefall (Og Espen som trodde han hadde funnet på Skoklefallsslekta). Hun snakket med Helle via teleslynge og skulle bli kjørt av sin sønn på 77 for å se spelet. Hun lurte på hvem i slekta som levde av sopelimeeksport? Helle er redd sin eldre slektning blir skuffet over spelets historiske ukorrekthet. Det er uansett ganske stas da, dette med slektskapet (Anna giftet seg vist med eier av første Nesoddbåten- Helle er så Nesoddensk som det går an å bli!!!)!

Vi ligger plutselig ute på Aftenposten TV!! Hurra! Og det er et gøyalt innslag! Vi blir skikkelig glade! Og så er vi i Asker og Bærum budstikke og i Amta i dag. Markedsføringsavdelinga av Nesoddspelet er intet mindre enn enestående!

http://www.aftenposten.no/webtv/--Den-lille-havfruen-moter-Game-of-Thrones-7647486.html#.U9NG_Y3V-GI

Vi snakker om hva vi kan gjøre når Snoop Dog kommer til Nesodden for å lage beach party neste helg. Han skal visst fraktes hit i Merchedes… vi synes det er rart. Det synes eieren av Signalen også (der festen skal foregå), han har visst spurt manageren til Snoop Dog flere ganger. ”Er du sikker på at det er HIT han vil?” Og det er visst det! Vi blir enige om at noen må overrekke Snoop et bjørkeris!

Så tar vi ni båten hjem. Ingvild kommer løpende, hun orket ikke å sove over likevel. Hun vil heller innom Synsam før de stenger å kjøpe seg solbriller. Hun har testet ut et par Roy Bezo i lange tider og skal nå satse på et par originale. Thea blir med.

Alle er enige om at det har vært en flott dag.

Mats ankommer Nesodden! Referat 24.juli

Tilstede: Mads, Henriette, Helle, Hanne, Ine, Ingvild, Jo Adrian, Espen, Olec, Eldar, Ester, Liv-Marie, Thea

Kl 09:30

Vi samles på båten. Mats er tilbake. Vi får litt angst, men prøver å vise oss fra vår beste side.

Mads syns det er rart at Neal Young skal selge billetter for oss. Han innser at han har hørt feil. Liv-Marie har sagt at man kan kjøpe billetter hos B-Young på Tangensenteret. Vi alle var enige om at det hadde vært rart om Neal Young skulle selge billetter for oss, men at det hadde vært ganske kult.

Ine flagger at hun er litt emo i dag og begynner å gråte. Hun gråter av glede for at Nattevakt-problematikken har løst seg. Vi gråter alle av glede, bare ikke så synlig som Ine. Det som derimot ikke har løst seg er strømmangelen. Tangen gård har ikke nok strøm og alle i kommunen er på ferie. Det kan bli et problem (les: er!).

Kl 10:00 

Vi ankommer halvøya. Mats skjønner fort at uniformen på Tangen gård er badebukse. Han skifter, mens vi varmer opp i det varme været.

Lavoen er kommet opp. Vi har fått vår egen spelsauna.

For morro (vil referenten tro) har Mats tatt på seg hatten til Jo-Adrian, som Sture bruker som prøvekrone. Han får ingen respons.

Kl 10:30

Vi begynner med å gå gjennom hele spelet med Mats på første rad. Mads ler av åpningsnummeret vårt "Ikke Kvitekrist, men Bjørkekvist". Vi puster lettet ut. 

Kl 10:35 

Mads ler ikke så mye mer.

Kl 11:40

Etter første akt tar vi en liten pause der Mats bader og vi drikker vann og spiser pianøtter. Veske og salter! Vi prøver å unngå solstikket Espen fikk i går.

Kl 12:00 

Vi starter 2. akt. Alt rakner, men det er god stemning. Vi må øve. Mye.

Kl 13:00 

Gjennomgangen er gjennomført og lunsjen fortæres. Vi bader og sjekker sosiale medier. Det blir en del snakk om den nye Hercules filmen i pausen, da det viser seg at Nesoddspelvenn Tobias Santelmann har postet et bilde av seg selv og Miley Cyrus på Instagram. Dette er veldig gøy. Noen mener vi må få med oss henne på #godtnokforenkjendis-kampanjen vår der diverse kjendiser reklamerer for spelet vårt. Det er en søkt tanke og vi går ikke videre med den. Men det er kred til Tobias! Ellen Knutsen fra kommunen ringer oss og forteller at strømkrisen er løst. Ellen Knutsen er fantastisk! Verden smiler til Nesoddspelet. Det begynner å regne.

Kl 13:30

Vi snakker om gjennomgangen og Mats har en del forandringer han vil prøve ut i løpet av uka. Han påpeker f.eks. at alle Frida fra Fagerstrand sine replikker er helt like og handler om at det skal bli en ny tid. Frida fra Fagerstrand er enig og vi må nok skrive om litt der. Ellers mener Mats vi er litt for mye på linje. Det er lett å gjøre noe med, tror vi. Thea, koreograf, er mer usikker.

Vi begynner fra starten med vårt glansnummer, åpningsnummeret, som vi kan så godt. Vi bruker all tid fram til middag på å forandre det.

Kl 16:00

Vi tar middag. Det er god mat! Tusen takk til våre fantatiske frivillige, Klaus Hennum og Bjørg Wilmann, som lager fortreffelig mat i dag igjen, til tross for varmen.

Vi diskuterer terrorfrykten. Vi synes det er en merkelig advarsel fra PST.

Vi ser en PR-video fra Slaget på Testiklestad. Vi syns det er hyggelig at de lar seg inspirere av oss, men vi er litt bekymret for deres idetørke på PR-kampanjer. Vi lurer på om det er noe mer vi kan hjelpe dem med? Og så lurer vi på om de også dukker opp på Tangen Nærsenter på lørdag?

Noen har stjålet banneret vårt og vi finner den ikke! Kommunen har ikke fjernet den, så nå sitter det noen vandaler med en 2x2 meter spelplakat de kan henge opp i stua. Vi diskuterer hvem som kan ha stjålet den. Vi blir fordomsfulle. Det blir bare synsing.
Odd Leo ankommer med mer stilas. Det blir større enn i går. Han er en topp fyr.

Kl 18:00

Vi jobber mer.

Scenografigjengen jobber ennå mer! Nå har de laget spillebrikker til et sagaspill ingen kan.

Sola er borte.

Vi forandrer starten skriftlig som så mange ganger før.

Vi begynner fra starten som så mange ganger før.

Vi kommer til scene to.

Den virker skikkelig fin.

Kl 20:00

Referenten og tre til setter seg på båten.

Vi drar fra Nesodden.

Heldigvis ikke så lenge til vi kommer tilbake.

Kl 21:00

Mats innser han bare har oss skuespillere som virkemidler. Skuespillerne aner en liten skuffelse. Teater og spel har en hovedforskjell. Det ene er ute, det andre inne.

De resterende pakker sammen og rusler opp til Espen.

Takk for i dag

Ingvild

 Stilaset ankommer! Det er svært

 Spelsaunaen

Generell pausing

Referat dag 16

Bikram-spel og et samfunn av Nesoddinger.

Tilstede: Espen,  Ine, Jo Adrian, Ingvild, Helle, Thea, Ester, Olec, Hanne, Henriette, Eldar, Liv Marie, Thale og Anne Guri

Dagen begynte slik som de andre dagene. Vi  møttes til morgenmøte nede i ”saunaen” på Nesoddtangen Gård. Denne tirsdagen var, om mulig enda varmere enn dagen før. På møtet ble det diskutert hvordan vi skulle løse problemet med å skaffe nok nattevakter og når første badepause skulle bli lagt inn. Rett etterpå begynte gjengen oppvarmingen, og det var tydelig at varmen tok på, ettersom folk brukte mesteparten av løpingen i de små skyggeflekkene. Etter en oppstykket seanse ble gruppen enige om at andre halvdel av oppvarmingen passet best i vannet slik at vi fikk kjølt oss ned før prøven skulle begynne.

Prøven begynte der den sluttet i går. Vi gjorde scener, mens de aktørene som ikke var i aksjon regisserte.  Klokken tolv kom den eminente Thea Bay og vi startet å terpe på dansingen. Vi hadde også besøk av Aftenposten TV som fikk overvære terpingen på åpningssekvensen. Ettersom mediene var tilstede ble det også bestemt at vi skulle ta et par runder i kostyme. La det være sagt, ullkostymer en glimrende måte å gå ned et par kilo i varmen.  Kameraet fikk også med seg en rabiat romsdaling som hoppet i vannet etter endt økt.

Lunsjen ble brukt til å ligge i skyggen og kommentere på ulike måter hvor varmt det var.  Etterpå ble det innstudert mer dans, før vi samlet oss for å begynne på dagens store oppgave; det grandiose slaget. Det var knyttet store forventninger til dette siden det var Hollywood-skuespiller Jo Adrian Haavind som hadde tatt på seg ansvaret med å konstruere det hele. Etter han hadde forklart skissen sin, til stor applaus, gikk vi i gang med utførelsen. I sann Braveheart-stil sto vi på spelplassen og ropte generelle kamprop til hverandre, akkompagnert av filmatisk musikk. I regi av Hollywood-skuespilleren ble konturene av et legendarisk slag lagt, og i en liten stund følte vi alle at vi kjempet for Nesoddens framtid. Hollywood-skuespiller, der altså.

I løpet av økten fikk vi også besøk av Odd Leo, den fantastiske mannen som har lånt oss stillas og tribuner. Mens slaget raste ved siden av begynte han å måle opp og legge frem deler av stillaset, og det var da vi faktisk kunne se hvor stort det blir. Det blir plass til alle. Klokken fire var ble det et lite produksjonsmøte der det ble bestemt at Espen skulle få lov til å slappe litt av hjemme etter middag, ettersom solstikket tok han rundt klokken to. Ennå nattevaktkrise. Middagen var laget av Klaus og hans to gode hjelpere Bjørg og Arild. Mens vi spiste deilig pai fant vi ut av at vi var avhengige av en forlenget middagspause framover for å ikke gå på en varmesmell. Vi fikk også en gledelig nyhet i form av at faren til Olec ville stille med sponsorpenger.

Etter pausen gikk vi gang med en ny økt, denne gang med våre fantastiske statister tilstede. Det var ennå kokende varmt, og Henriette kom opp med et nytt, passende uttrykk for aktiviteten vår; bikram-spel. Vi begynte å sette statistene inn i åpningssekvensen og det skal sies; bedre statister skal du lete lenge etter. En nydelig gjeng som ga hele scenen en helt ny dimensjon. Deretter repeterte vi massescenen vi hadde øvd på i går, som ennå satt som et skudd. Vi har gått fra å være en gjeng med Nesoddinger, til å bli et samfunn av Nesoddinger.  Etter at økten var ferdig ble vi fort enige om at det var greit for i dag. Varmen hadde satt sitt merke på alle mann, og det var en sliten gjeng som takket for seg.

Etter avsluttet prøve kjørte Olec for å hente sponsede brød og boller på Tangen Nærsenter. Det var litt mer brødmat enn han trodde og Helle konkluderte med at vi alle kommer til å bli tjukke. Da Olec kom tilbake møtte han en tårevåt Liv Marie. Det viste seg heldigvis å være gledestårer, ettersom vi hadde fått en melding med beskjed om at alle nattevaktene nå var besatt. Hanne hadde vært i kontakt med en venninne av foreldrene til Espen, og hun fikset biffen. Nattevaktkrise avverget. Dagen endte med at Thale, Anne Guri, Eldar og Ester satt opp høvdinglavo. Varm dag. God dag.   

Referat fra en fjerdeklasses tirsdag - Dag 15

Dato: 22.07.14

Tid: 10.00-21.00

Sted: Nesoddtangen gård

Tilstede: Ine, Hanne, Ingvild, Helle, Olec, Eldar, Henriette, Jo Adrian, Ester(referent), Espen, Thea, Liv-Marie, Else, Caroline, Thale.

Fraværende: Nader.

I det referenten setter seg ned med sin plikt lyder det fra kjøkkenet «Nei, dere skal vi sette oss ut og ta en pils og se på solnedgangen?»

Referenten kjenner umiddelbar fristelse til å drite i pliktene.

Motstår fristelsen og blir standhaftig sittende ved sin post.

Vi befinner oss i Espens casa på Nesodden. Referenten ensom ved kjøkkenbordet og resten av gjengen ute sammen med, ja: solnedgangen og pilsen. Ingen bitterhet å spore hos referent.

Henriette kommer innom og frister med et glass med vin. Påstår det er mye gøyere å skrive referat med et lite glass ved siden av. Hun har nok rett. Jeg avstår uansett. Standhaftighet.

Skit! Referatmuskelen er rusten siden sist. Hvordan gjør man dette?

Ok. Vi starter klokken 1000 som vanlig. Ester kommer for sent og skylder på NSB, det var faktisk deres feil og det er det jo ingen som tviler på. Men hun er uansett lettet da det ikke er innført sanksjoner for forsentkomming. (Senere informerer Hanne om at vi har innført sanksjoner men vi overholder dem ikke, fordi – vi er jo oss, vi liker ikke sånne utrivelige greier). Referent kjenner for øvrig på en smålig angst i forhold til å ha gått glipp av en uke med prøver – alle har blitt så himla gode på spel! Det gleder. Og i skrivende stund føles det faktisk som jeg har vært med i to uker allerede, men det har bare gått to dager. Det skjer mye og fort når man lager sitt eget spel.

Ja. Vi har produksjonsmøte og der tror jeg ikke det skjer noe nevneverdig. Jo. Vi konkluderer med at vi trenger saltsnacks for å holde ut dagen. Olec tar på seg oppgaven.

Vi er ferdig med prod-møtet og klare for oppvarming. Vi prøver oss på yoga og deretter lett jogging som blir til lunting. Noen prøver seg på sit-ups men blir bare liggende strak på gresset. Vi konkluderer med at det er for varmt for alt og at det derfor er lov å bytte ut oppvarmingen med et bad. Digg! Underveis fantaserer vi om å flytte hele spelet ned på stranden og ha prøvene i vannet i stedet. Det fantaserte vi om i går også.

Vi setter i gang med prøvene.

Her må referenten ta seg en tur ut på terrassen og innrømme for de andre at hun ikke husker noenting fra dagen. (Det er også litt fordi hun er ensom og misunnelig på de som koser seg der ute.) Gjengen minner henne på viktigheten av å notere underveis de dagene man har referat. Notert.

Vi kommer uansett fram til at vi jobbet med scener fra start. Referenten kommer på at hun husker dette dårlig fordi hun var opptatt med å nipugge tekst til sanger hun strengt tatt burde kunnet da hun kom tilbake fra ferie.

Vi prøver på den store dramatiske scenen der fremmedfolket for første gang kommer til bygda. Espen seiler opp som en sterk kandidat til rollen som Lille Nesoddgutt da han gjør en god prestasjon som stand-in på prøvene. Vi håper fortsatt på å finne en ekte 10-åring da så klart.

Så er det lunch.

I lunchen råkjører Olec og Henriette og Ester til kjøpesenteret for å handle the essentials for å ha prøver utendørs i sommer-Oslo: potetgull og solkrem.

På veien hjem gasser Olec skikkelig opp i sin rå-fete sportsbil. Midt i den råeste akkselerasjonen melder Henriette fra at hun glemte å feste sikkerhetsbeltet. Olec får litt dårlig samvittighet men Henriette synes det var et skikkelig kick.

Vi får også hyggelig besøk av Gaute som har laget fet film-musikk til slaget vårt, og Mattis, som vi er så heldig å ha som lydmann.

(Her kommer Espen inn fra terrassen og spør om jeg vil ha en pils. Jeg svarer standhaftig nei takk.)

Etter lunch. Vi fortsetter med prøver. Litt mer spredt nå. Noen er på scenen noen ser på noen jobber med logistikk og forefallende. Hanne og Ingvild forsker i hvordan de kan lokke på en søt hund som kommer forbi.

Ingvild: Hvordan lokker man på hunder?

Hanne: Jeg vet ikke, jeg kan bare lokke på katter.

Ingvild: Jeg også.

Til middag får vi nydelig vegetarpizza laget av klassefar Klaus og Jasin.

Vi får ny energi og kl 1730 er det klart for prøver med statistene. Vi får beskjed fra vår knalldyktige produsent Liv Marie om at vi beveger oss ut av den forsiktige statist-krisen vi opplevde i går, flere har meldt sin ankomst, og vår statistansvarlig Margrete er også i gang med å mobilisere flere nesoddinger. Og i dag er det fire nye som møter opp! Vi går like greit rett på med å lære de frammøtte koreografi til Interneringssangen. Statistene kaster seg uredd ut i det, lærer dansetrinn og får utdelt typiske spelhandlinger som å røre i gryte, feie og bære tømmerstokk. Koreograf Thea styrer det hele med stø og entusiastisk hånd. De leverer på topp-nivå. Vi er strålende fornøyde.

Det var den dagen. I alle fall det den noe rustne referenten klarte å lirke ut av hukommelsen. Det er deilig å være tilbake og det er faktisk en glede å skrive referat igjen.

Her skulle referatet egentlig sluttet men et skingrende hyl høres fra underetasjen i det referenten skal til å poste. Hanne kommer styrtende opp trappa og kaster seg i fosterstilling på gulvet. Hun har vasket hendene med en gigantisk edderkopp nede på badet. Den var faktisk inne i hendene på henne. Samtlige syv personer fra terrassen blir med ned på badet for å beskue monsteret. Ingen er spesielt forventningsfulle for Hanne har mest sannsynlig overdrevet kraftig ut av sjokk. Nope. Edderkoppen er svær. Og feit. Har tykke ben til og med. Flere hyl høres. Guttene ser på edderkoppen og vurderer om heltedåden er verdt risikoen. Ingen av dem tar det første steget. Henriette trer fram. Sier hun har bestemt seg for å ikke være redd for sånt. Strekker seg etter edderkoppen som kjapt kravler oppover armen hennes. Forsamlingen gisper. Henriette plukker den lett opp og lemper den ut av vinduet. Cred. Så sier hun noe som jeg i all beskjedenhet synes passer på prosjektet vårt. Det handler bare om å bestemme seg og ikke være redd; bestem deg for å hoppe fra timeteren, bestem deg for å plukke opp edderkoppen.

Bestem deg for å lage spel uten å ha noen penger og uten å kunne noe om det på forhånd.

Ja! Det er gøy. :-)

Et fjerdeklasses referat: Prøvedag 14 (Fritt etter hukommelsen)

Dato: 21.07.14
Tid: 10.00-21.00
Sted: Nesoddtangen gård

Tilstede: Ine, Hanne, Ingvild, Helle, Olec, Eldar, Henriette, Jo Adrian, Ester, Espen (referent), Thea, Liv-Marie, Else, Caroline, Thale, Thor Henrik
Fraværende: Nader


Søndagen var en velfortjent hviledag. Referenten er trolig ikke alene om å tenke at det kunne vært deilig med en liten hviledag til. Likevel var gjensynsgleden overraskende stor og tilsynelatende genuin da vi igjen var samlet på Nesoddtangen gård denne mandagsmorgenen.
Så var det også enkelte medlemmer vi ikke hadde sett på en stund - Hanne tilbake fra Amsterdam, Ester tilbake fra Portugal. Endelig en fulltallig gjeng med Fjerdeklasses medlemmer!*

Produksjonsmøte
Henriette har med jordbær til hele gjengen! En hyggelig gest som alle setter pris på, selv om det er åpenbart for alle at jordbærene fungerer som et slags smøremiddel på gruppa, da Henriette ikke har skjøttet referatansvaret sitt og lørdagens referat ennå ikke er publisert på bloggsiden. Jordbærene er rike på smak. Ingen savner referatet. Henriette vet hva hun driver med.

Olec og Hanne advarer mot flått. Begge hevder å ha blitt bitt. At Hanne har hatt et ublidt møte med flåttbestanden på Nesodden kommer ikke overraskende på noen, da Hannes scenesortier alltid ender opp i de omkringliggende buskevekstene rundt spelplassen. Om Olec faktisk har blitt av flått er vanskelig å vite med sikkerhet. Olec lider nemlig av det som kalles overdreven helseangst. Mye mulig det var nok en uskyldig, godartet føflekk som brått ble revet bort fra Olecs kropp.

Jo Adrian vil snakke om noe annet. Ukens prøveplan. Jo Adrian er jo inspisient. Referenten greier ikke fokusere. Alle dagsplanene høres helt like ut. Vi skal øve. Masse. Med og uten statister. Dag ut og dag inn. Vent litt! Søndag også? Det viser seg at vi ikke har en eneste fridag den kommende uken. Ingen reagerer. Kom dette bare brått på referenten? Referenten lover seg selv å gå nøyere gjennom fremdriftsplaner fremover.

Liv Marie kommer med gladmelding. Liv Marie og Eldar har hatt morgenmøte med Odd Leo fra Brenden Stillas. Han stiller med et ekstrastillas til teknikerbordet vårt. I tillegg skal han høre med kona, som er styremedlem i Nesodden basketballklubb, om noen av Nesoddens unge, håpefulle basketspillere kunne tenke seg å stille som nattevakter for oss. Nesoddinger, altså! Du må bare elske dem. (Referenten merker at han bærer på en slags skam over å ikke ha sett alt dette gode nesoddingene har å by på før nå.)

Prøve del 1
Oppvarmingen er ikke lenger like strukturert og derfor ikke heller like intens. Nå er det opp til en selv hvor mange pushups og spensthopp man legger inn i joggerunden. Kanskje like så greit. Det er varmt. Veldig varmt.

Vi bestemmer oss for å tråkke gjennom fra start til slutt for å vise Ester og Hanne skissene våre, og for å få et overblikk. Det går sånn tålelig bra. Etter endt gjennomgang er det noen behov som melder seg: Tekstjusteringer og grundigere prøver på hver enkelt scene.

Vi setter oss ned alle sammen sammen for å gå gjennom manus for å se hvilke scener som trenger tekstjustering. Deretter Middag. Tida går fort!


Middag
Kikertgryte laget av Klaus, Solveig og Helles venn som jeg dessverre ikke husker navnet på i skrivende stund. Måltidet var utsøkt. Utsøkt! Hva har vi gjort som fortjener all denne gode maten, all denne overstrømmende hjelpsomheten fra alle våre frivillige? Evig takknemlige.

Prøve del 2
Kveldsøkta er viet vårt første møte med statistene våre. Statistene kommer! Hvor mange møter opp? Vi har noen bange anelser om at alle kanskje ikke vil stille denne første dagen. Liv Marie kan melde om beskjeden respons på informasjonsmailene som er sendt ut i forkant. På papiret har vi 18 påmeldte statister. På Nesoddtangen gård denne første statistdagen møter 5 statister opp. Hjælpes. Til gjengjeld er våre 5 statister de beste statistene vi kunne fått. Vigdis, flyttet til Nesodden i 1981. Kunne veldig gjerne tenke seg å spinne på en råkk, eller traktere en lignende bruksgjenstand fra gamle dager. Annett, en interessert ung jente fra Hellvik som har teatererfaring fra skoleoppsetninger. Barbara, som er med på hva som helst, hun vil gi alt uansett - hun håper spelinnsatsen vil trimme av noen kilo. Andrea, en skuespillerspire som egentlig bare vil spille teater hele tiden, når som helst, men som har sett seg nødt til å få seg en ordentlig jobb i kaffebar. Sånn på si. Og Margrete, vår fantastiske statistansvarlig Margrete som er teaterpedagog og som har et brennende ønske om å få etablert et ordentlig teatermiljø på halvøya. Fem nydelige statister, dette. Men hvor var de resterende 13?
Vent, der kommer de nedover spelveien! Eller … nei, hvem er det … Stein Winge? Jovisst er det Stein Winge!

Så sitter vi der altså med en beskjeden flokk statister, men plutselig med en teaternestor i vår midte.

Vi bestemmer oss for å vise statistene våre to av våre innøvde sang- og dansenumre så de får et innblikk i speluniverset vårt. Stein Winge vil også gjerne se. Dette var virkelig ikke slik vi hadde sett for oss denne kvelden. Vi danser det vi er gode for foran statistene våre og Stein Winge (!). Med litt høyere skuldre enn vanlig. Men det er ikke så aller verst dette. Det ser ut som om folk koser seg. Stein Winge smiler. Han smiler.

Dette var fryktelig morsomt, sier Stein Winge. Så går han.

På tross av statistkrisen går resten av kveldsprøven som en lek.

Dette var fryktelig morsomt, sa han. Teaternestoren.

Referat Prøvedag 13

                                          

Dag 19.7

Sted: 

Nesoddbåten. Nesoddtangen gård. Tangen nærsenter.

Tilstede:

Helle, Ine, Eldar, Olec, Espen, Jo Adrian, Ingvild, Henriette (referent)

Liv Marie (Shpelprodusent og redningsbøye)
Thea (genierklært spelkoreograf)

Else og Caroline (Fjerdeklasses Spelkostymører)

Tale (Fjerdeklasses Spelscenograf med cand.mag i bjørk)

Klaus (Fjerdeklasses far og hoffleverandør)

Ole Peder (Fjerdeklasses nesodding, kokk og Excelekspert)

Solveig og Anne Marie (Komplisert søm og vaffelekspertise)

Tor (solbrillejunkie og skjoldbygger)

Fraværende:

Ester (språkreise)

Hanne (bryllupsreise)

Nader (dannelsesreise)

Gledelig lørdag. 

Referenten har forsovet seg. 

Referenten setter ny sykkelrekord fra St.Hanshaugen til Aker Brygge. 

6.min. 

Rekker båten med tøysete god margin. 

Nesoddbåten. Skuta vår. The Mothership.

Fjorden er speilblank. 28 grader i luften. Livet som spelpendler kunne vært verre.

Vi sitter på dekk og planlegger dagens spel-stunt på Tangen nærsenter.

Alle skal ha med egne spelsko da det foreløpig ikke finnes midler til skotøy i vårt hardt pressede spelbudsjett. 

Ingvild kan opplyse om at hun har tatt med seg de minst spelete skoene hun eier. 

Så det så.

Helle lurer på hvordan vi best kan fremstille kjøpesenterstunt i spelkostymer sexy på sosiale medier.

Er det helt bak mål å kalle Nesoddtangen nordens Ibiza?

Vi snakker litt om South Park. Og verpesjuke. 

Ine byr på gamle Mariekjeks. 

Ingvild forteller at hun har en egenskap hvor hun kan snakke med dyr. Spesielt katter.

Ine har lest seg opp på morkaker. Undertegnede har kjøpt seg ny kjole. Skal den brukes med eller uten belte? 

Uten, sier pikene. Med, sier Jo. Ine kan fortelle at kvinner pynter seg mest for andre kvinner. 

Så da blir det uten.

Vi spiser flere gamle Mariekjeks. Og så er vi fremme.

Båtpendlerne runder svingen opp fra båten i det den den delen av spelensemblet som residerer i huset til Espen ramler ut av buskene ved veien på sin ferd over til gården. Dette er fast rutine hver morgen. Så homper vi videre sammen ned siste bakke.
Lett og tilfeldig rutine. Merker jeg kan finne på å bli rørt. Det er sært.

Vi kjører laus oppvarming. 

Leter etter små fliker av skygge hvor det tas moderate harehopp og pinglete planker.

Kjapt prodmøte. 

Tribunekrisen aner lys i tunnelen. 

Odd Leo fra Brenden stilas er vår helt.

Klaus har trykket billetter. Nesoddspelets egne. Det er de vakreste billettene vi noengang har sett.

AftenpostenTV kommer kanskje.

Når kommer vi i Dagbladet?

Vi MÅ kjøpe ny printer. Vi ga den gamle et ærlig forsøk. 

Og et uærlig, i følge Eldar. Noe med Pirate Bay? 

Referenten velger å ikke forfølge saken.

Vi diskuterer vin. I dag vil vi drikke vin!

Kan vi kjøpe en kartong vin på spelets regning? 

Ine er helt i mot. Det er gøy.

OP har printet kontaktliste. Den er LANG.

Eldar: "Jøss, denne produksjonen er virkelig større enn jeg trodde!"

No shit, Sherlock.

Thea ankommer. Vi trekker i spelkostymer. Ull. Vademel. Pels. Skinn. Skaut. 

Alt du drømmer om i 30 pluss. 

Så driller vi sopelimedans. Kvist, bust og kvast hekter seg i kapper, forkler og belter. 

Eldar har blå og oransje joggesko. Vi diskuterer om det er innafor. 

Strålende, syns Espen, "det sier klart og tydelig at vi fortsatt er i prosess"

Helle trenger sokker. Ine har noen brukte hun kan låne.

Thea syns vi er gode til å håndtere kostene våre. Da drar vi.

Første stopp Nesoddtangen. 

Espen er i strålende spel-promo-form. Hoier og annonserer. 

Undertegnede må hjemme seg litt bak en bil for å samle mot før hun makter å bevege seg ut blant sommerturistene.

Ingvild har fotoshoot foran bussen til Fagerstrand og vi hyler av glede når bussen vi tar passerer Granholt. 

Dette viser med all tydelighet at man aldri må undervurdere verdien av lokale stedsreferanser i spelsammenheng.

Vi Spelentusiaster ELSKER det.

Vi ankommer:

TANGEN NÆRSENTER.

Spelstunt. 

HØR HØR!

Vi samler hordene. Ganske små horder, det skal sies. Men blide er de.

Undertegnede har høy puls.

Velkommen til Bjørkefest! 

Det er sjukt varmt.

Vi håndterer sopelimer med intens eleganse. 

Det smiles veldig. Humres mye. 

"Ingenting er mitt men alt er vårt!"

Vi spytter tekst og hever hodet.

Kjøp billetter i dag!

Særdeles godt fornøyd med opptredenen.

Thea kan rapportere at hun fikk ståpels på armen og tåre i øyekroken.

Vi er visstnok mye bedre enn Ylvis.

Alle spiser is.

Vi avslutter med gruppebilde, men må vente på Jo. Eldar: "Du vet det er flat struktur når Kongen deler ut flyers"

Vi selger 13 billetter. Det er vi godt fornøyd med.

Det er fortsatt sjukt varmt.

På vei tilbake til gården bedriver vi intens selvskryt. Ikke verdt å referere her. Kun for spesielt interesserte.

Tar en kjapp historieøkt i rundkjøringa på Granholt. 

Treffer Brura -Ja, du vet hu.

Hopper i havet.

Siste økt:

Vi jobber scener.

Tenker litt på vin.

Synger litt.

Tenker på vin.

Diskuterer tekstforandringer.

Ingvild skal skrive vårt neste spel.

OP og Klaus griller middag til oss. For noen mannfolk!

Nå hadde det vært godt med litt vin.

Kjellaug og Håkon øver kjærleiksduett.

Alle hjelper til.

Skautet skifter eier.

Kjellaug og Håkon kysser.

Espen mener at det skautet er superlada!

Kveldssol.

Takk for skautet.

Blåskjell fra grillen er nesten klare.

Vi drikker vin. Viktig å sjekke om vi er like gode med noe innabords som uten.

Vi ER like gode med noe innabords.

NES. OD. DEN.

Nesoddbåten komme på cue!

"Imaginære sopelimer er det beste i verden."

"Vi skal bli like store som Sabeltann og bli søkkrike på "Merch`" -Jo

"Det neste glasset vi drikker må være vann!" -Ingvild

Thea "Ikke si at jeg tok en røyk!"

Espen "Hvem skjuler du det for?"

Thea "Meg selv"

#Verdensbestesommerjobb

Henriette

Prøvedag 12: Referat

Dato: 18.7

Sted: Nesoddtangen gård/ Aker Brygge/ Tangen Nærsenter

Til stede: Ine, Ingvild, Helle, Olec, Espen, Eldar, Henriette, Thea, Liv-Marie og Jo Adrian (referent)

Etterhvert: Tale (Scenografi), Thea (Koreografi) og Anne Guri (Kokkeri)

Fravær: Ester (ferie), Nader (fast i det ufrie feltet), Hanne (coffee shop turne i Amsterdam)

Referenten våknet sånn passe uthvilt siden gruppa hadde gitt seg selv en time ekstra på morgenen grunnet intervju med Dagbladet kl. 11.00. På båten møtte han de andre guttene som hadde tatt båten fra(!) Nesodden inn til Aker Brygge hvor intervjuet skulle finne sted. Noen små ord og lykkeønskninger senere gikk Helle, Ingvild og undertegnede ombord på båten og fant Liv-M som hadde strenet forbi dem, helt oppslukt i Aftenpostens A-magasin. Hva hun leste vites ikke p.t.

Framme på Tangen gård dro Helle og Ingvild ut for å henge opp plakater, mens de gjenværende begynte på dagens oppgaver. Dagens store hodebry var at amfiet vi har bestilt ikke passer i det hele tatt fordi folk med høyde på over en meter ville sittet omtrendt så tett som i en gjennomsnittlig europeisk kyllingfarm. Liv-M, som kunne innrømme at hun har en tendens til å krisemaksimere, så for seg at det allerede mildt sagt pressede budsjettet kom til å gå på en kjempesmell, og grudde seg voldsomt til telefonen til Odd-Leo, vår tribunemann. Men mens referenten kokkelerte med neste ukes prøveplan, kom imidlertidig vår produksjonsleder tilbake med glad-nyheten om at Odd Leo hadde fiksa ny deal til oss, med plass til bena. Vi priser deg høyere enn bjørka O-L!

Da resten av gjengen kom til gården fortsatte vi med produksjonsmøte hvor vi fort kom fram til at det svakeste punktet i forhold til administrasjon av spelet, var oss. Slik går det når Fjerdeklasses prod gjør ting de ikke kan, bot og bedring fra nå av. Intervjuet med Dagbladet hadde gått bra, til tross for at journalisten var en smule skeptisk til spel i begynnelsen (lyder kjent), men etter en prat skjønte at DETTE spelet blir sexy som faen og lovte å ta seg en tur.

Den litt utvidede lunsjen ble brukt til å overbevise diverse venner om at en nattevakt for å passe på utstyret, var det minste man kunne forvente seg av en som kaller seg kammerat, det er kanskje overflødig å si at vi enda leter etter fler.

Så kom globetrotteren Thea og vi fikk øvd på nummeret vi skal gjøre på Tangen nærsenter i morgen. Vi fikk hurtig erfare at koreografi med sopelimer ser veldig tøft ut, men ikke er det letteste å få til, og da forvirringen rundt hvordan vi skulle bevege oss inn mot midten til finalen var på sitt mest nærvepirrende kom Ingvild på genistreken “å late som man var planeter som siger inn mot hverandre, men ikke så mye”. Referenten undrer over om den instruksjonen kunne funket på noen andre enn skuespillere.

Til middag var det kyllingsalat ala Anne Guri, med en hvitløksdressing som i skrivende stund enda svir i ganen, men smakte speltastisk. (det er et ord,du behøver ikke google det)

Diskusjonen ved middagsbordet dreide seg om kampanjen vår på sosiale medier er litt vel overdrevet, eller bare helt genial, vi håper ydmykt på det siste.

Referenten, som også er inspisient for spelet, ville også snakke om hvorfor det er vanlig for voksne folk som jobber ved institusjonene å trenge hjelp med å følge klokka for å komme tidsnok til prøver, siden han lærte det i første klasse på barneskolen. Enkelte i gruppa har nemlig blitt vant til denne praksisen allerede etter et par år ved teaterne, og vil gjerne ha beskjed fem minutter før avtalt tidspunkt. Det ble etterhvert en slags enighet om at dette må ha oppstått på den tiden da det ble servert øl i kantina på teaterne.

Vi snakket om scenen med Frida fra Fagerstrand, som er en slags Morgana fra “den lille havfruen”, og at Mats (regissør) har sagt at det ikke er noe problem å skaffe en røykmaskin (vi håper). Henriette kunne tilføye at det var tre maskiner hun ønsket seg: Røyk, vind og slush, samtykke rundt hele bordet.

Etter maten var det videre tråkking av stykket, litt omskriving av noen scener, mer eller mindre vellykkede regiforslag og lettere slapp stemning. Vi kom fram til at spel-kroppen (tusenmetersblikk, store armbevegelser og stål-patos), eller “skroppen”, er et essensielt element for ethvert spel, og at det er en grunn til at dette omtrent er en egen teknikk innenfor skuespiller faget. Espen og Thea (steppet inn for fraværende Hanne) fikk ros, vi andre må jobbe litt i ukene frammover.

Imens prøvene foregikk begynner scenografien å ta form ved hjelp av Tales flittige hender og  frivillig-medhjelpere.

Dagen ble avsluttet med en bit vaffel og en nydelig båttur til Oslo, hvor jentene unnet seg et glass på Skansen, mens undertegnede ilte hjem for å føre til tastaturet det du leser nå,

fred ut

Jo Adrian