Referat Intervju i Kulturhuset på NRK

Referat fra Kulturhuset 7. august

Vi er i Radioen. På NRK. Marinlyst

Tilstede
Espen, Ester og Ingvild

Vi ankommer Radioresepsjonen. Resepsjonisten sier vi er en og en halv time for tidlig ute. Isåfall er det krise. Vi har forlatt gruppa for å være med på det populistisk medieverktøyet som radio faktisk er (hvis P2 kan sies å være populistisk). Men media er media! Vi skal krinkastes til hele verden!
Resepsjonisten har selvfølgelig tatt feil. Vi er bare 10 minutter før tid.

Programlederen, Anne Bøhler, lurer på hva hun skal kalle oss. Hun har veldig mange forslag, men vi blir enige om at vi liker Teaterhøgskolen framfor teaterstudie, BA på KhiO.

Vi hører på nyhetssendingen....spenningen stiger

Intromusikk
Anne holder en meget fin og proff intro. Hun har lagt lista og har allerede referert fra bloggen vår: Teater er kleint.
God start!

Musikken er over
Vi er på.
Jeg tror vi er litt nervøse. Espen blir jovial og trivelig, Ester klarsynt og rød og jeg vet ikke helt om jeg skal skrive eller lytte og ender opp med å smile (noe som ikke har noen hensikt på radio)

Vi snakker om fjerdeklassen

Programlederen tror referenten har glemt å skrive referat. Det har hun litt, men bare fordi hun prøver å konsentrere seg om hva som blir sagt rundt henne. Denne oppgaven er vanskelig

Espen leser en av bloggene våre som han selv har skrevet.

Ellinors vise spilles. Samtidig som Ole Paus sin verson jaller over høytaleren til de der hjemme blir vi enig om at den passer bra som en rolig sang. Det viser seg at alle, inkludert programlederen, har minner fra sangen som hakket mer kamplysten.
Anne vil vi skal være litt mer konkret om hva vi står for. Og hva vi skal lage.
Vi prøver å forstå.

Vi snakker om struktur.

Ester leser blogg fra i går. Den føles beskrivende for hvordan vi jobber.
Vi kommer frem til at det er et problem at alle vil ta ansvar i gruppa vår, og dermed tar ting litt ekstra tid. Det er nok en styrke og en svakhet.

Vi snakker mer. Det avbrytes en del, men tror dette kommer av engasjement og ikke av ren uhøflighet.
Mer husker jeg desverre ikke, så legger heller ut en link til programet.

http://www.nrk.no/programmer/sider/kulturhuset/

Men jeg husker jeg leser en snutt fra mitt siste referat og sendingen er over.
Det gikk da greit sånn ca...
Ingvild

alt ER sant, dag 20, fire dager igjen...

Hoihoihoi! Hva skjer a folkens? Keen på å vite hva som har skjedd i dag eller?
La oss begynne med begynnelsen..

Til stedet:

Espen
Henriette
Ine
Helle
Hanne
Jo Adrian
Ester
Nader (3 min for sent=15kr i kassa)
Ingvild( 4 min= 20kr)

Olec måtte hvile litt etter laang filminnspilling.
Eldar er på vei inn i Kongos jungel.

Helles eminente far hadde gjort det klart at, som Nader så deilig sa det:
Han kan ta billettansvaret for forestillingen og bli betalt i å lage middag til hele gjengen. Man kan ikke annet enn å ta av seg hatten og frakken.
Da slapp vi/dere å leve i fryktelig spenning om det kommer noen folk på forestillinga.
Han kan i tillegg trykke opp stæsj for oss, slike gutter det vil gamle Norge ha.
Begynner å forstå at dette fort kan bli en lang hyllest til Klaus Hennum, men det får være greit, han er en digg mann.

Ingvild må vaske henda, uvist hvorfor, Ester sier vi har en haug med nektariner som må spises i dag, etter nærmere undersøkelse konkluderer hun med at de er på et bra stadie.
Vi har møte om økonomien, som enda ikke er på plass, dette er kjipt, men vi får ikke gjort så mye før Kai (Johnsen) er tilbake fra ferie.

Sendte Espen, Ester og Ingvild til Kulturhuset på NRK p2 for å snakke om prosjektet, forhåpentligvis ble det nå enda mer uklart for alle hva vi driver med.

Dagens andre radio intervju blir utført av Halle og Ine, som kommer tilbake litt nervøse for at de har gjort noe bra intervju.

Vi viser “superhelt”-laget som vi jobber med, og individuelle oppgaver som vises og diskuteres, men premieren nærmer seg og vi er blitt (litt) bedre til å være på scenen og ikke snakke så mye.

Norge vant i håndball.

Referenten går ut for å høre på intervjuet i NRK, men blir morskt hentet inn igjen av Henriette som vil jobbe. Referenten tar selvkritikk, men var veldig nysgjerrig.

En diskusjon oppstår om vi er her, altså på Dramatikkens hus med forestilling, på politisk grunnlag.

Middag hos den nevnte superpappa Klaus: Ovnsbakt laks med sånne snitta poteter i ovnen, husker ikke hva det heter, men tror det er noe fransk, paprika og agurksalat.

Espen er frekk på vei tilbake til Dr. hus og referenten prøver å ta han, men den glade gutt fra nesodden er for rask, referenten eventuelt for treig og i for dårlig form etter sommerens strabser.
Jakten avsluttes i kappgang gjennom Grønland.

Øystein er med oss etter pause.
Vi drodler om å ha med situasjonen med Dr. hus i forestillingen, vi lurer på om Kai, som har initiert samarbeidet kommer til å like det vi viser... kanskje ikke.
Resten av kvelden går med på å bygge forestillingen og høre på Øysteins kommentarer, han er god.
Og mens resten av folka jobber videre på et, for referenten ukjent, vannhull, sitter undertegnede og gjør ferdig det du leser nå.

Fred ut.

J

Nå kan du bestille billetter! Helt sant!

På grunn av stor pågang har vi endelig opprettet billettbestillingstelefon -  45873002.
Løft opp røret!

PRØVEDAG 19

Tilstede: Nader, Helle, Henriette, Olec, Espen, Ingvild, Ine, Ester, Jo Adrian, Hanne. (Referent avstår fra å kommentere hvem som kom når, mener dessuten å huske at alle kom noenlunde tidsnok).
Fraværende: Eldar. (Gyldig.)
Referent: Ester.

Idet referenten har fått macen opp av veska og starter på dagens referat, har vi kommet oss inn etter en halv times kaffe utenfor DH, hvor Olec ønskes gledelig og hjertelig velkommen tilbake til gruppa.

Vi begynner like godt midt i en samtale, vi befinner oss i avstemmingsprosessen rundt den nye logoen vår:

-Når Espen er tilbake stemmes det.

Vi stemmer nå.

Nei vi venter på Espen.

Må vi det?

Må vi alltid være alle?

Viktig spørsmål fra Nader.

Vi stemmer nå. Uten Espen. Han er bare ett menneske. (Demokratiet er altså dødt).

Og dårlig i magen. (Ikke demokratiet, men Espen. Blir det påstått.).

Det stemmes uten Espen.

Espen kommer i grevens tid.

Det blir flertall for det ene forslaget.

Men så er det noen som mener de ikke stemte, bare klødde seg på haka.

Det stemmes på nytt.

Veldig lunken stemming med slappe armer i hytt og vær.

Referenten tar fram ordstyrerstemmen hun husker de pleide å bruke i studentpolitikken.

Det pleide å funke der. Her funker det sånn helt passe.

Innstendig oppfordring om å være tydelig i stemmingen går de fleste hus forbi.

Stemming runde 2.

Hold hendene ordentlig opp så vi kan se hvem som stemmer på hva!

Omstemming.

Nå må folk slutte å klø seg på haka eller strekke på seg midt i stemmingen!

Omstemming runde 2.

Flertall igjen.

Vi teller opp motstemmer.

Det er for få totale stemmer. Hvem er det som ikke stemmer her?

Noen rekker opp hånda.

Stemmer du nå eller hva gjør du?

Nei jeg vet ikke.

Men da må du stemme. Du kan ikke bare sitte der og ikke ta stilling.

Hva stemmer vi på nå da?

Åh herregud.

Åh herreguuuud.

Det krangles og så flires det.

Referenten får gode assosiasjoner til skolegården på barneskolen.

«Kjærlighet begynner med krangel!»

Når vi har stemt et sted mellom sju og femten ganger har vi endelig fått manipulert fram et flertall for det forslaget vi hadde mest lyst på i utgangspunktet.

Alle er fornøyde. (I alle fall de som fikk viljen sin).

10.00

VITNESBYRD..

Alle viser fram sine vitnesbyrd som vi har jobbet med på søndag.

Vi viser èn og èn på scenen.

Kommer med innspill til hverandres vitnesbyrd.

Et fantastisk nummer kommer på.

Alle som ikke har fått med seg Spelet på Stiklestad må sporenstreks bestille billetter til forestillingen vår. Dere vil få servert the best of tha best. No more said.

Et annet VITNESBYRD.

En utfordring til resten av klassen.

Spontane innvendinger slenges ut.

Fulgt av spontane støtteeklæringer.

Den vante og demokratiske diskusjonen følger.

Helt på sin plass.

Vi må ha visse regler.

Ingen utlevering av sensitiv informasjon foran publikum.

En i gruppa ønsker å reservere seg mot direkte tiltale på scenen.

Samme person sier: Jeg syns det er kjempekult og heftig. Skulle ønske jeg syntes det var komfortabelt.

Etisk dilemma.

Kan noen gjøre noe på scenen som de andre ikke vet hva er?

Vet ikke. Føles rart. På en måte usolidarisk.

Handler dette om tap av kontroll? Vi andre trenger kontroll?

Men det er en i gruppa som ønsker å gjøre det. Det behovet må også få plass.

Gruppa er blandet i skrekk og fryd. Alle kjenner på begge deler.

Joda. Vi kommer fram til at han kan få gjøre akkurat som han vil.

Med visse restriksjoner så klart:

-Han forholder seg til en stoppeklokke.

-Han forholder seg til et stramt formgrep.

-Han respekterer de enkeltes reservasjoner.

Dette er gruppa si som er modne for å gi slipp på kontrollen.

Et annet VITNESBYRD:

Manipulativt.

Patosfyllt på en eller annen måte.

Gå hardt inn i det.

Veldig emosjonelt.

Veldig fornøyd.

Jævlig bra.

Det er stort.

Se på meg.

Dra til helvete folkens.

Du har drept oss alle.

Du er naiv.

Selvhatet vi kan få innimellom.

Det er veldig kult.

Det kommer til å bli veldig kult.

Det handler om...

Det handler om...

Ja.

Det er dette her jeg syns er litt vanskelig.

...

Pause. Lunsj. Referent og Skillz kommer for sent tilbake. Skammer seg.

Første VITNESBYRD etter pausen.

Masse saftig sladder.

Store skuespillerprestasjoner.

Altså.

Dette vitnesbyrdet blir så kult at dere bare må komme å se det.

«You had to be there lissom.»

Du har ikke lyst til å være den som får høre dèt.

NY HAPPENING

Stillhet i salen mens Jo briefer oss på kontraktstatusen.

Vi har ikke skriftlig avtale.

Og dette er en bommert, kjære lesere. Ta lærdom av det.

Så kan vi trøste oss med at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.

Huff.

Vi har ikke penger. Ikke penger nok i alle fall.

Den er kjip altså. Kjip.

Vi krysser fingrene og håper at dette kommer til å ordne seg. Men vi henger med hodet.

Hvertfall de av oss som ikke klarer å skaffe seg helt oversikt over denne situasjonen. Dette inkluderer referenten.

Ny uventet oppgave dukker opp.

Det er godt, for vi har litt problemer med fylle dagene.

Det vi ikke klarer å fylle med å lage en forestilling innen lørdag, kan vi nå bruke til å ta i mot billettbestillinger og lage lister.

Vi er lettet. Nå slipper vi å gå rundt og ikke ha ting å gjøre.

Nei. Faktisk. Etterhvert blir det ganske tung stemning. Vi holder det fortsatt lett, som vi er gode på. Og så blir vi fortvilet, som vi også er gode på. Og så drar noen en spøk, som vi også er gode på.

Så blir det fin stemning igjen.

Og så kommer vi fram til at vi må passe på ikke å bli sukkersøte.

De ville ha noen unge opprørske jævler. Da får vi prøve å være det.

Smilefjes.

Vi vil jobbe! Så nå jobber vi videre.

Olec tar scenen og forteller om året sitt. Nydelig!

1500.

Vi har et fint møte med teknisk stab på DH.

God stemning.

Vi kommer på at vi hadde en plan om å kle foajèen i dokumentarisk stoff.

Absolutt usikkert om vi rekker dette.

Kanskje ikke så relevant lenger.

Vi ønsker fortsatt å ha en referent på siden av scenen. Da trenger vi sitteplass til macen. Eventuelt til personen som skal sitte ved macen.

Vi skal ha gjennomgang på onsdag.

Skal vi lage en kjøreplan til dette?

Ja. God idè fra teknisk.

Da kan kjøreplanen ha fotnoter som «Vi aner ikke hva slags lys vi skal ha her, kanskje tekniker vil komme med et bud?»

Bra for oss å måtte skrive en kjøreplan til onsdag. Vi trenger å presses litt.

Vi må forholde oss til kjipe regler, som at vi ikke får ha pyro på scenen.

Dette kan slå beina under prosjektet.

Skal vi ha bar inne på scenen?

Nei. Vi skal dele ut gratis drikke.

Dette er hemmelig, ikke spre ordet, vi ønsker ikke at publikum skal komme bare for å få seg et glass lissom.

Men vi vet jo egentlig at alle publikummere kommer av pur glede og entusiasme for prosjektet.

Og fordi de er venner.

Eller slekt.

Eller kolleger.

Ekte teaterentusiaster.

En håndfull blogglesere.

En og annen tilfeldig drop-in fra gata.

Ja. Det kommer til å bli en fin forsamling.

Pass på ikke å gå glipp av det.

Og så kommer et godt forslag fra staben, til hele billettbestillingsdilemmaet:

TROPP OPP PÅ DØRA EN TIME FØR OG KJØP BILLETTER PÅ STEDET.

Vi dropper hele forhåndsbestillingsplanen. Det er aldri noen som forhåndsbestiller på DH uansett.

Og det er visstnok plass til alle. Vi er lettet.

Ta en glass vin eller en kopp te i baren, og kos deg fram mot forestilling.

1530. Pause.

Vi går i samlet flokk opp til Klaus H., hele klassens nye far(i utgangspunktet Helles far), som har forbarmet seg over den utarmede skuespillerflokk og får servert FANTASTISK god mat. Noen sover på soffan. Espen sover i en stol og våkner av at han slår seg selv i ansiktet. Han blir overraskende pinlig berørt. Det er morsomt.

Pausen er over.

Det øsregner. Ti mennesker og altfor få paraplyer.

Mette og lykkelige går tett sammenfiltrede mennesker tilbake til DH.

Tilbake på DH.

Jobbing med ...SUPERHELTER!

Noen kommer seg lynkjapt på bena og gleder seg til litt action.

Men det er ikke kjapt nok.

Snakkorama har begynt.

Det er bare å sette seg igjen.

Snakk snakk snakketi snakkings.

Gode poenger skrives ned slik at vi aldri skal glemme dem.

Snakketi snakk snakk snakkings.

Snakketi snakk snokk. Snikk snukk snekk. Skakk skekk skikk skukk smukk stukk skrukk.

Hjertesukk.

Et geni i gruppa foreslår å gå på gulvet.

Hva som skjer på gulvet røpes ikke her. Kom og se!

Vi deler oss og jobber masse på gulvet.

Det blir bemerket at det er deilig å kjenne det sorte gulvet under føttene igjen.

Hør hør.

SUPERHELTER-gruppa kommer tilbake med gull i påsan.

Vi ler masse.

Du kommer også til å le når du kommer og ser på.

Vi gleder oss til du kommer!

Men først må vi promotere oss selv på radioen i morgen.

Kulturhuset folkens, lytt lytt.

Og; radioen ønsker at vi tar opp noe lydmateriale fra forestillingen som de kan bruke i programmet.

SUPERHELTER kommer til å funke perfekt.

Vi tar opp SUPERHELTER til radio.

Det blir kleint.

Så kleint at noen må ut av rommet en tur.

Teater på radio er bare kleint.

Skal vi gi dem det vi har og risikere kleinorama?

Eller skal vi si at de ikke får noe lydmateriale?

Dette får dere, kjære lesere, svar på i morgen viss dere lytter på Kulturhuset på NRK P2 kl. 1400.

Så krangler vi litt sånn skikkelig rundt om vi skal møtes klokken 9 om morgenen eller klokken 10.

Det er ikke lenger noen «Kjærlighet begynner med krangel»-stemning.

Sure som potter skilles vi etter kompromiss om å møtes 0930.

Blir det god stemning i morgen? Følg med.

PS.

Referenten angrer seg og har ikke samvittighet til å avslutte med en sånn stemningsrapport, til tross for at den har en viss dramatisk verdi, og finner ut at hun må moderere seg.

Det er ikke sant at alle var sure.

Vi er bare slitne.

Men vi gleder oss like fullt til i morgen!

Og enda mer til lørdag og søndag, da vi skal ha et deilig publikum i salen.

God stemning!

Vi skal på radio!

Hør, hør! Fjerdeklasses produksjoner skal på Kulturhuset på P2 i morgen, tirsdag 7. august, kl 14!

Prøvedag 18 - Nader refererer

Tilstedet  Nader, Hanne, Espen, Helle, Jo Adrian, Henriette, Ester.
Fraværende: Eldar (forlot skipet i det det begynte å synke) Olec (Sporløst forsvunnet)
Ingvild kommer leende høyt for hun har tatt en liten omvei, hun hadde stått opp tidlig denne dagen men satt seg på feil buss som gikk til jernbanetorget og forvirra som hun var satte hun seg på flytoget og endte opp på Gardermoen, der fant hun veien til et fly som kjørte henne til Kuwait (det var nettopp en sak i avisa om en liten gutt som tok et fly til et sted uten pass og billett så det er ikke unaturlig at dette har skjedd), hun skjønte fort at det ikke var her vi skulle samles, det var litt uklart hvor vi skulle møtes denne lørdagen fordi vi ikke kunne være på Dr.Hus men her var det for mange sheik tørklær og innpakka kvinner til at det kunne stemme. Hun satte seg på første fly til Istanbul og tok toget derfra til malmø, svømmer over til København tar båten til Oslo, trikken til Olaf ryes plass og løper til khio. Ingvild er 7 min for sen og skylder felles kassa 35 kr.
Ine fant ikke nøkkelen til leiligheten og ble 10 min sen, 50 spenn der altså.
Når ekstasen over historien til Ingvild har lagt seg (som vi var lit i tvil på om stemte helt men ingen sa noe på grunn av hennes kruttsterke innlevelse) kom Ester syklende tilbake for 2. gang (fordi første gang hun var der var ingen hjemme) med nøkkelkort til skolen som vi hadde fått låne av Øsa.
 Vi går i samlet tropp ned i bunkersen og begynner arbeidet.

Ord for dagen har vist dødd ut uten at noen har lagt merke til det.
Ester begynner derfor med å vise en liten greie hun har forberedt hjemme....  (ingen husker hva dette var, ikke engang Ester..)

snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk Ine går for å sende melding snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk Superheltsosiolekt. snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk snakk snakk snakk Ine snakker om å finne seg selv men sier finne seg sild og alle ler snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk snakk zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk Samles rundt macen for å se på logo snakk snakk snakk snakk
snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk snakk snakk vitnesbyrd snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk Eksistensiell snakk. snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk snakk
Helle peker på en problem hun har, folk kjenner seg igjen og det snakkes om problemet.

Etter dette er det lunsj

Etter lunsj sitter vi alle og venter på at Øsa skal komme så vi får vist vår første gjennomgang (jeg ler og tisser litt i det jeg skriver gjennomgang)
Monica ankommer som den sola hun er og Øsa er sein.
Øsa har nemlig tatt turen ned til dramatikkens hus og ikke skjønt noen ting når vi ikke var å se noen steder. Det må påpekes at dette skjer bare noen timer etter at han personlig har gitt sitt adgangskort til Ester slik at vi skal komme oss inn på skolen for å jobbe der. Han forteller om det øyeblikket det gikk opp for han og hvor mye sympati han herved har for distree mennesker og nevner sjefen for foreningen Hans P. Henriksen (Vår klasseforstander i løpet av skolens fire år)

Øsa er her, Monica er her, vi går inn og gjør klar til å vise det vi har.
Ine leder dem gjennom prosessen
Vi tråkker kronglete gjennom materiale vi har

Vi går ut i sola for å få tilbakemeldinger

tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding for mange åpningertilbakemelding tilbakemelding                
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding tilbakemelding
Dette var veldig teoretisk……

           

Vi avslutter dagen som vanlig med vårt lille rituale. Alle steller seg i en ring, tar frem tapetkniven sin, kjærer et lite snitt i håndflatene, tar sidemann i hånden og skipper rundt i ring mens vi synger ”We Are The Champions”. 

ALT ER SANT (Selv om sannhet er en subjektiv størrelse): Prøvedag 17

Et referat om referering, forseintkomming og solidaritet. (Og teater. Kanskje)

Ikke til stede: Olec og Eldar; Espen uttaler likefullt på et litt trådt tidspunkt på dagen: «Shit, det merkes godt at vi er ELLEVE stykker...»

Glidende overgang fra morgenslarv til arbeid:

Nader har fått klarsignal fra Helle om å henge på KHIO til kvart på ti, når biblioteket deres åpner, for å hente ut filmsnutt. Gruppa samtykker.

Jo henger opp minibanneret «Visjoner for norsk teater» i prøverommet vårt.

Referenten (Hanne Skille Reitan/referatdebutanten/forseintkommeren som ikke lenger vil/skal/kan tituleres som forseintkommmeren, da hun ankom presis (og dessuten føler seg truffet av Naders bekymring over arbeidsgivers leselyst)) finner et ark der noen har skrevet følgende rørende betraktning:

«Hvordan lage en bedre og ny verden

• dette kan være teater»

Dagen starter! Med en hodelyktdiskusjon. Helle googler hodelyktpriser på Clas Ohlsson, og spør om hun skal hjorte bort og kjøpe med en gang. Gruppa blir gira. Sier JA! Vi klapper henne av gårde.

Henriette: «Åh, så gøy! Vi er i GANG!!»

Jo leser opp en mail fra Kai Johnsen, og klappestemninga forsvinner som dugg for sjølaste sola. Det viser seg at det er/har vært litt kommunikasjonsproblemer mht finansiering av prosjektet, og at vi muligens er, sitat Espen, fucked. Vi har ikke kontrakt (!?! Referenten skriver i spenning). Det er kanskje litt dumt. Gruppa blir enige om å være bedre og ryddigere på alle fronter til neste gang.

Vi må få et kontraktsforslag før selve forestillinga! (Hvem tar ansvar for dette? Uvisst. Herlig.)

Det viser seg at Clas Ohlsson ikke åpner før klokka ti. Men Helle, som den tålmodige sjel hun er, venter utafor. Fint å tenke på at Fjerdeklasses Produksjoner har to utplasserte representanter som venter tålmodig ved hver sin skanse – med felles mål: Skape kunst. Referenten koser seg med dette bildet.

Ingvild/teknikerhviskeren har fiksa tilgang til scenen! Vi kan være der halve dagen, og gyver løs på arbeidet.

Første bolk: Haust

Sekvens: «Kandidatens høsteventyr». Ine trekker paralleller mellom oss og Shakespeare, og får cred for å være i sonen. Hun blir inspirert og spiller anekdoter fra HT. Ting glir nesten ut, men heldigvis ankommer Helle fra sin Clas Ohlssonreise, og kan informere om at hodelyktene har hele fem innstillinger! Det viser seg imidlertid at innstillingene ikke handler om lysstyrke, men ulik plassering på hodet. Gruppa lar seg likevel ikke vippe av pinnen. Det eksperimenteres.

Det danses.

Det diskuteres.

Vi forsøker å lage en struktur. Det går sånn passe. Ine leser opp det vi har bestemt oss for å prøve ut som form, det er fortsatt noen hull å spore. Noen blir stressa for om vi er inne i et for seriøst/ pretensiøst/retningsløst spor.

Hvem er vi?

Hva vil vi?

Hvor skal vi?

Vi tester ut en bolk, og plutselig løsner det! Det er ren teaterglede å spore i rommet. Vi belønner oss selv med en

* pause *

Noen av oss kommer for seint inn etter pause. Referenten føler det presserende å bemerke at hun hørte til denne gruppa, og er skamfull og mørk over å ha brutt med egen selvopphøyde tittel fra tidligere i referatet, men hadde oppriktig fått inntrykk av at disse pausene hadde høy gli-ut-faktor og lavt presisjonsnivå hva angår oppmøtetid og at det var sånn det var. Imidlertid: En unnskyldning er en unnskyldning er en unnskyldning, og det blir tatt opp om hvorvidt vi skal straffes for forseintkomming. Det vedtas at forseintkommere skal betale 5 kroner per for for seint minutt, uansett. Grunkene går til felleskassa. (Referenten undrer seg på hvor denne felleskassa befinner seg). Skjønn utvises ikke. Basta! Lykke til, hele gjengen.

Nader forsøker å gi oss en innføring i hvordan man klør seg i halsen fra innsiden av den (halsen, altså). Dette gjør at referenten føler behov for å vise til diskusjonen over og ironien i det. Nader vet ikke at referenten tenker dette, og lager en meget fascinerende lyd, noe som glir over i en innføring i hvordan å lage smekkelyd med leppene (Henri sliter). Det er gøy. Ine skjærer gjennom. Vi tar oss sammen. Hva skal vi prøve på nå? En videosekvens.

Ingvild mekker videklipp. Vi sender oppmuntrende ord.

Det tar tid. Vi henger på scenen, prøver å holde energien oppe.

Det viser seg at Nader ikke fikk henta ut filmsnutten likevel.

Æsj.

Vi avslutter.

Ord for dagen: «Snakkes klokka sju hos Henriettes parentos!»

Nok en * pause *; vi spiser/sover/heier på OL-utøvere vi ikke greier å uttale navnet på, men som vi likevel ser at gjør så godt de kan. Det er nok for oss.

Klokka nærmer seg sju. Referenten er ute i GOD tid, og ankommer Faye-Schjøllfamiliens overveldende hjem presist ett kvarter før tiden. Er fornøyd/flau over å være fornøyd. Fem på ankommer unge herr Høiner, også han flau; han har latt Nader i stikken. Han var på besøk, klokka gikk, Nader var treig, Espen var sulten, Nader ville dusje. Espen ville komme presis. Løper ut. Det er trikkekaos; en trikk har kjørt feil (!?! referenten lagrer dette i sitt hjerte og grunner på det) og må rygge, og alt stopper opp – Espen må ta buss istedet. Alt dette er Nader uvitende om, og setter seg på en av trikkene som egentlig står helt stille, og her faller referenten litt av, men poenget viser seg å være at Nader kommer til å komme for seint, og det er ikke hans feil, selv om det er det, for Espen føler ansvar fordi han ikke venta, men han ville jo ikke komme for seint, et vedtak er et vedtak og det ble fattet uten skjønn, men nå står Espen i gangen til Henriette og sier at han skal betale for Naders forseintkomming. Referenten vet ikke hva hun skal tro. Synes likevel det er noe ektremt vakkert og definerende ved denne lille sekvensen, og i det Ine og Ingvild kaster inn seg inn døra cirka akkurat før ett minutt over og dermed akkurat, i følge avtalen, slipper å betale fem kroner, blir det bestemt at dette skal vi ikke forholde oss til i kveld. Derfor klappes både Ester, Jo og til slutt tapre svekne Nader inn, forseintkomming til tross. Vi må jo holde fokus. Vi har valgt å samles hver dag i fire uker; ingen har sagt at vi må. Vi gjør det likevel. Fordi vi liker å være sammen. Og denne dagen, etter et par timers pause, er vi atter igjen samlet, og nå er vi, om referenten får si det, (og etter et romslig akademisk kvarter) rett og slett mer effektive enn på lenge!

(Dette må tas med forbehold om at referenten ikke var tilstede de to første ukene, og dermed ikke egentlig kan uttale seg om effektivitetsnivået i denne perioden. Hun mener likevel å kunne spore en helt ny giv denne fredagskvelden; kan det handle om de spektakulært vakre omgivelsene i det Faye- Schjøllske hjem? Eventuelt det moderate men likefullt hjertelige inntaket av alkohol? Eller bare at vi inspirerer hverandre? Det vites ikke. Men det funker som rakkern.) Detta lover bra. Skikkelig bra.

PS: På vei hjem er referenten glad og trist om hverandre; hun overveldes av inntrykk. Hun går hjem i kristelig tid, og er (u)lykkelig uvitende om eventuelle sprell som måtte begås videre utover kvelden og inn i de syndige nattetimer. Men det får være en annen historie.

Referat - Prøvedag 16

Referat 2.august

Tilstede
Henriette, Helle, Jo, Espen, Ine, Ingvild
Altfor sein
Nader og Hanne (tredje dag på rad for Hanne, nå begynner ferskingekvota å strande)
Ester kommer over en time for sent. Det knises

Ifølge Espen klarer ikke Kai Johnsen(leder for Dramatikkens Hus) å forstå at vi, som elleve helt forskjellige individer, klarer å jobbe sammen. Den brøken hadde han ikke løst i gårkveld.
Espen forteller videre at Kai forventer at vi har styrket vår kunstnerisk integritet og med det, at vi kommer til å lager en bra forestilling.

Vi har sett en del på tekstmeldinger som vi har sendt hverandre i løpet av året.
Hanne hadde en legendarisk melding som hun skal ha sendt til Ine midt under sin egen forestilling av forestillingene "Få meg på for faen". Der sto det:

 "Hjælp, æ pompe"

Vi sniker oss inn på hovedscenen på Dramatikkens Hus. Rommet er vakkert.
Det er stort. Rommet er hellig.
Vi prøver å gå på gulvet, men vi kommer oss ikke opp
Hva er det som skjer?
Det er ikke prøvemotstand, bare fullstendig stopp
Hva er det vi har tatt?
Var det noe i kaffen eller tilbudsblåbærene eller er det kanskje sopp
Hva skal vi gjøre nå?
Vi må ha et rom med kropp

Hva nå
Vi setter på lyd og lysbildeslide
Ingvild kommer borti en knapp på Henriette sin mac
Noe skjer
Ingen skjønner noe
Henriette kaster seg over Espen og Ingvild og prøver å dekke mac-skjermen
men til ingen nytte
Prosjektoren er koblet til
Det hyles
Ingvild griper prosjektortilkoblingen og røsker den ut!
Men det er for seint
Alle har snudd seg og sett på lerrete
Det jubles
Naken kropp i rom
Det gråtes og flires
og jubles litt mer
Vi har rom med kropp
Vi kan begynne

(Henriette sjekker bildene etterpå og innser det ikke var så farlig, men vi er blitt mye mer intime og personlige med hverandre på disse få sekundene)

Det skjer mye i dag.
Vi prøver oss fram med materiale vi har.
Det humper og går.
Bolk for bolk
Ine noterer og det begynner å tegne seg opp en struktur
Tror kanskje forestillingen kommer til å vare i 100 timer...

Vi tar en pause på 3 timer

Vi møtes igjen kl 19.00
Nå ska det jobbes, vi skal bare se litt turn først. Det er jo tross alt OL!!
Nrk sitt program Kulturhuset vil gjerne snakke med oss, så vi diskuterer hvordan vi skal fremstå. Tror ikke vi kom i mål, så vi tar det som vi er istede.
Som med alt annet.
Ine leser rekkefølgen.
Det virker veldig fint på papiret
Det er god stemning

En liten ettertekst
Personlig har jeg hatt en tung dag. Og jeg syns det er rart når alt skulle tilsi at jeg egentlig har det veldig bra. Prosjektet vårt er jo så gøy.
I et forsøk på å drukne mine sorger i pausen, prøvde jeg meg på en episode av "Sex og singelliv" (en serie jeg forøvrig innser er en fryktelig dårlig serie å se hvis man er deppa). Jeg skjønte, i det jeg oppdaget hvor elendig Carrie faktisk er som venn, at de eneste jeg vil henge med nå er mine gamle klassekammerater. Vi kan sitte å diskutere, time etter time, dag etter dag, og mene ting til det ryker av oss alle sammen. Vi kan komme forseint, være oppgitt og gå hverandre på nervene, men når alt kommer til alt ender vi med å gå omveier sammen etter prøve bare for å henge litt til med hverandre. Få ett par ord til sammen, fortsette snakken, fortsette lyttingen.
Jeg får ikke nok
av disse menneskene
Jeg er avhengig
og innser jeg aldri kan bli nykter

Ha en god kveld
mine hellige kollegaer og andre buskevekster
Ingvild

Referat fra dag 15 (1.august 2012)

Alle (sånn ca) på plass under en parasoll utenfor Dramatikkens hus: på tida!!

Nader ber meg understreke at han var fem min før tiden og i tillegg hadde hentet papirer på KHiO. Den eneste som trakk gruppa litt ned i dag var Hanne Skille Reitan, hun tok for så vidt kritikk (men hevder å ha stått rundt hjørnet og lett etter oss) og vi lar det gå fordi hun får det på ferskingkvota.

Eldar Solve Rørvik Skar og Ole Christoffer Ertvaag har prioritert annen jobb (og er frosset ut av gruppa i evig tid for dette svikefulle valget, neida, joda)

Vi oppdaterer hverandre om hyggelige bryllupsdager, gamlis (Beach Boys) konsert med far, og flyttestyr. Det viser seg senere at Helle, som hadde meldt seg i vaskepatruljen i flyttegruppa, skal ha foretatt en legendarisk dusjvask hvor hun stengte seg selv halvnaken inne i dusjkabinettet og sprayet seg blind med dusjrens. Hun ble ikke reddet fra helvetet før Ester overhørte svake klynk om hjelp.
Jo Adrian er litt satt ut etter å ha fått et skrekkinngydene utkastelsesbrev fra huseier på posten i dag…og forstår absolutt ingen ting- det kan kun være snakk om en eneste litt forsinket husleie. Alle er sjokkert, og enige om at det er brutalt og kjipt av Jens Evensen å behandle leietakere på den måten - hva med å snakke sammen først liksom?!

Espen er til fotografering så han er borte i hele dag. I et forsøk på å ha en viss grad av kontroll på at skuta ikke går under mens han er borte, satte han helt på tampen i går i gang et nytt ”henge opp ark på veggen for å få oversikt” (smart greie han har plukket opp på Westerdals reklameskole). Vi diskuterer denne tidslinje planen, Ester synes det kompliserer og at det er typisk oss å gå oss bort i enda en ny struktur, vi flirer litt og er enige. Vi bestemmer oss for å gjøre det likevel (dog litt enklere i formen), og skaffer masse post it lapper fra utstyrslagret til Dramatikkens hus. Utover dagen blir arkene kledd med ulike forslag til tekster, film og scener, inndelt i de ulike årstidene ca kronologisk.

Vi snakker om at papiret forfølger oss, og at det må bli en del av scenografien vår.

Hanne snakket med Monica og luftet vår ide om å ha flygebriller som logo… Monica hadde sagt ”Kødde du? Det e akkurat det æ har tænkt”. Vi jubler over å være på nett/at Monica er på nett med oss/at noen er på nett med oss.

Nader presiserer at grunnen til at han presiserer at han er pliktoppfyllende og tidlig ute, er fordi han tror at sjefen sin (Hanne Tømta) leser bloggen, og gjerne vil gjøre godt inntrykk på henne.

Alle liker Esters ide om å bruke hodelykter i åpningsstruktur. Vi legger ut et ønske på blogg/facebook og håper at noen kan avse en hodelykt i en uke, så vi slipper å gå til innkjøp (og dermed spare både miljøet og en laber økonomi).

Nader bekymrer seg, så vi har nok en liten diskusjon om at vi er redde for å være navlebeskuende. Konkluderer nok en gang med at vi må huske på denne fella, men at vi nå må finne ut av materialet vårt først. Blir også enige om at det er viktig at vi kommer med en slags konklusjon i forestillingen. Dette kan også hjelpe oss til å heve blikket.

Alle fortsetter arbeidet med alt det dokumentariske materialet.


Klokka er tolv og Trine Falch kommer syklende med opptak fra HT- allmannamøte forestillingen fra Dramatikkens hus i fjor. Vi lunsjer, Trine snakker.

Hun sier i korte trekk at vi skal drite i forventningene. Hun hadde planer om å ha på seg Sex Pistols T-skjorta si for å inspirere oss, men droppet det fordi hun følte hun fikk tykke overarmer. Hun inspirere oss likevel. Vi blir glade for at hun har tenkt på oss og hun nær sagt kaster ut ideer hun har fått rundt prosjektet. Mange av ideene samsvarer med ting vi selv har tenkt, men hun kommer også med noen nye vinklinger som vi kicker veldig på, de handlet om lek og moro. Vi ikke må være så politisk korrekte og ikke føle at vi må tvinge dette inn i en teaterpolitisk diskusjon. Vi har jo også oppnådd drømmen vår i år (å bli skuespillere), og det er det lov til å feire. Hun hevder vi er for snille, vi må kødde/føkke mer, foreslår at vi kan la dokumentaren gå over i fiksjonen og gjennom det komme med forslag til løsninger. Vi liker denne ideen godt og føler den passer med det vi har tenkt i det siste. Hun understreker på generelt grunnlag at hun er imot talekor!!!

Vi klapper, Trine drar, vi er enige om at hun er kul!

Ester kommer med en appell. ”Godt å høre ingen forventer at dette skal bli så himla bra”. Vil gjerne at Fjerdeklasses produksjoner skal bygges over tid. Har lyst til å ha en reise, finne ut hva vi er gode på og å bli bedre på det gjennom årevis med jobbing.

-Vel tala, Ester! (alle samtykker)

Vi snakker rundt ideer om de dokumentariske delene, og fiksjon som kan lages rundt disse. Henter opp igjen superhelt ideen (fordi Trine kalt oss superhelter og vi synes det var veldig tøft). fint å ta tak i tittelen "Alt er sant" på denne måten også.
Snakker om hvordan vi kan lage kronologi i doku-materialet og så føkke (Trines ordbruk) med det etterpå. Henriette understreker at ”det litt dypere” ligger i det ekte og private (alle nikker). Trine nevnte også at det private er interessant. (Ingen nevner navlelo lenger).

Gruppa går inn i en samtale om hvordan Henriette får til flygebrillene så fort. Vi begynner å snakke om Discofreestyle som visstnok er en stor sport. Og apropos flygebriller - kosen avbrytes, og gruppa går inn for å se Monicas logoforslag på mail. Vi er fornøyd.

Vi jobber videre med all dokumentasjonen. Skikkelig friskt mot. Holder på noen timer…Alle dævver litt på hvert sitt hold, så vi bestemmer oss for å samles og se hva vi har! Det er gøy. Referent utbryter: ”Dere, nå føler jeg faktisk at vi er i ferd med å lage en forestilling!!!! Vi er ikke lenger bare i en fin prosess” (tilløp til applaus? undrer hun. Nei, men det var god stemning altså).

Helle og Nader har drodlet på superheltideen. Vi løser 11 store problemer, fra det eksistensielle til det enkle. Og selv om vi har løst dem på egenhånd, så er det løsninger alle i gruppa står for. Bra saker!

Ingvild, som har fått hovedansvar for film, drukner litt i ekstremt mye materiale. Vi insisterer på å teste ut i morgen, før hun sitter seg i hjel foran PC og får firkantøyne (for det vil igjen gjøre flygebrillene veldig rare, og da blir det veldig vanskelig å forholde seg til henne).

Hanne tar opp igjen samtalen om hvor mye vi skal avsløre på bloggen. Referent med flere mener vi bør stå løpet ut i forhold til åpenheten, men at det ikke dermed betyr at absolutt alle detaljer skal med… litt usikker på om det er en feig løsning (?). Vi konkluderer med at vi mange ganger hittil har kommet fram til en genial plan og sagt ”dette er gull”. At vi faktisk Hver eneste dag går vi fra krise til gull/gull til krise. Derfor er det ikke så farlig om vi avslører gullet, for det er likevel ikke sikkert det blir noe. Vi flirer litt av de timene vi diskuterte den ”geniale røde tråden” vi fant i pinsen da vi fant ut at vi skulle lage forumteater.

I morgen skal vi prøve på gulvet. Det må til! Vi skal begynne fra begynnelsen og jobbe oss igjennom.

Alle er litt kokt og tror vi er ferdige for dagen da vi oppdager at vi faktisk har en god time igjen til rådighet. Litt tiltaksløs stemning sprer seg, men så pumper vi opp ballongen og skrider til verks igjen (Bra gruppa!!).Siste timen brukes til å preppe og fylle ut oversikten for morgendagens gjennomgang.

Ester finner ut måter å filme skriving på. Finner ut at det kjappere å skrive på direkten. Det blir superfint.

Gutta drar hjem for å jobbe. Dvs Jo Adrian har dratt hjem for å forhindre utkasting samt gå på date, Nader har dratt hjem for å jobbe.

Jentene er igjen, og det er god stemning. Diverse småjobbing. Henriette, Ine og Hanne begynner å skrive tekst til en sang, alle synger flerstemt og vakkert, og det er skikkelig god stemning. Vi er enige om at vi har toppet laget og arrangerer fotos av oss selv.



Det var dagen. Dagen var fin.
Hilsen Ine

Alt er sant, dag 14

Dramatikkens hus, Oslo, Norge, Europa, Verden, Melkeveien osv.

Oppmøtte:
Heriette-ærlig som faen-Schøll
Naderrader Khademi
E-spenn Kloa Høiner
Ine-your-face Willmann
Ester Movethatshit Grenersen
Ingwild Holla Bygdnes
Hella-hella-hella Haugsgjerd
Hanne Stikkelmasta Reitan
Jodelehijo A-star Haavind

Special guest star: Monicke Violata Nestvold

(grunnet, utrolig nok, lite diskusjon, har referenten ydmykt prøvd seg på grunne morsomheter for å heve underholdningsfaktoren i referatet. Ikke ulikt resten av teaterbransjen.)

Startet dagen med en krazy diskusjon anngående hvem som skulle være referent, nei, det er ikke sant, først må jeg nevne at Hanne er tilbake! Tror alle var enige om at det var digg å få the Skillz inn fra benken i toppform.
Så ble referent valgt, altså Jo Adrian.

Det var Hannes tur til å fortelle om året som var godt. Hun føler seg med ett meget sjenert av å stå foran gruppa
Hun har bla. spilt kåt ungdom i “Få meg på for faen”, Song og Fjordane teater: kårny esemble, men skikkelig fint. det var helt OK i Førde, rat og godt å være borte fra gjengen.
Heit katte i “Den stygge andungen”, Brageteateret: moro å spille for barn, fint, åpent og viktig. Tror og håper hun har rekkrutert noen fremtidige teatergjengere.
Lager forestilling med Ine M. Willmann og Hanne Ramsdal, bananas prosess, men har funnet en genial retning.
Og sist, men ikke minst, Ungmø(?) i Stikklestadspelet, spelet over alle spel, ihvertfall ett år til (ja nå kan du lure, du som ikke har lest alle referatene), og kunne fortelle at det gikk egentlig ganske bra, faktisk, bortsett fra flere beinbrudd i ensemblet grunnet gjørme, som gjerne ikke ble oppdaget før ambulansen var på stedet.
Hun har gleda/grua seg til å møte de andre igjen, dettee tar alle selvfølgelig som et kompliment.

Vi snakker om liturgien, og noen føler at det legger for mange restriksjoner i forhold til struktur, da kommer Hanne med sin ide til struktur: Å følge årstidene, med tilhørende tema-musikk og overskrifter- inspirert av Mike Leigh’s “Another year”. Kanskje liturgien var en dom idè, eventuelt bare overflødig...vi legger den litt på vent.

Ine hadde snakket med Trine (Falck), som hadde spurt hvordan det gikk, nå under to uker til premiere, Ine hadde svart: Aner ikke. (Referenten kan bekrefte dette.)

Vi er enige om at dette skulle være et forskningsprosjekt og at vi egentlig kan drite i forestillingen, dette demper noe nærver som har sneket seg fram de siste dagene.
Premisset var: vi stod å mente masse ting om teateret, etter ett år snakker vi mer om relationnelle forhold/eksestensielle problemer/gleder, ikke så mye politikk, kanskje bare Jo A. som har lagt til seg vanen å alltid dra det litt langt i forhold til nettopp dette.

Vi har en video vi laget ti avsluttningen på Khio, kanskje vi kan bruke den?
Ine leser fra Occupytogether.org (kanskje du kan legge ut linken Ine)
Helle har lyst til å gjøre noe viktig, men synes at det viktigste er at vi er sammen.
Vi sankker om overraskelsesmomentet vi skulle ha med i forestillingen (jeg vet, dette skulle være  en åpen prosess), og kanskje vi må drepe den kjæresten.(forblir i såfall en hemmelighet).

Espen kutter igjennom og sier at nå må vi ikke finne på noe mer artsy-fartsy greier før vi faktisk vet hva vi har av dokumentarisk materiale.
Ester synes det er viktig at vi tør å bare gjøre ting, uten å forsvare de, vi er veldig flinke til å forsvare.
Vi har lyst itl å følge opp buttons-greia, i mangel av noe bedre ord, fra seminaret, Helles far er gira på å hjelpe oss. Kanskje overgira, men teateret trenger ildsjeler.
Monika skal lage forslag til flyers og logo. Hun har starta og skjønner hva som er greia.
Det diskuteres om vi trenger publikum, eller ihvertfall om vi trenger plakater, ingen har trua på plakater lenger, alle sitter jo bare foran skjermen hele tia.

Vi går i grupper og begynner med det dokumetariske materiale vi har samlet gjennom året, snakker om å sensurere noe av det, for sarte sjeler.

Ingvild, Hanne, Ine og Jo Adrian ser på video
Espen hører på lydopptak
Helle og Ester printer ut internforumet fra internet
Nader går igjennom tekstmeldinger
Henriette...husker ikke, men tror det var noe veldig viktig

Vi må nå begynne å ta på redaktørhatten innenfor oppgavene vi gir oss, slik at vi kan komme i mål, flinke til å være demokratiske, men det må jekkes ned.
Hanne har skrevet en “banal” struktur basert på årstidene, Ine har begynt å lage et salgs manus basert på doku-film.
Vi må få begynt på det tekniske, altså video, lyd og lys, slik at dette ikke går til helvete, som det som regel gjør på teater.

Etter dette oppstår det litt forvirring, siden ester, som skal flytte trenger en som kan kjøre bil. (hun er snart 30 år, går det ann? Ja. I en stadig mer kollektiv hverdag i Norges hovedstad, går det fint ann å ikke ha førerkort. Faktisk er det færre og færre som ser nødvendigheten og/eller har råd til dette, da prisene på oppkjøring nærmer seg opptil 30-35 tusen kroner.)
Referenten blir huket med da Espen, som skulle kjøre, må trøste en bestevenn.
Resten av referatet er derfor forsøkt tydet fra Espens kråketær, og jeg kan ikke garantere for sannhetsgraden.

Merete Morken Andersen og Marte Makronelle har kommentert bloggen og lurer på hvorfor det er så få som kommenterer innleggene.(referenten ønsker ikke  spekulere i dette, da han ikke liker å kommentere på blogger selv.)
Det som var planlagt som en sen prøvedag blir amputert da:
Henriette skal på Beach Boys med fattern.
Ine har bryllupsdag og skal se batman.
Ester, som nevnt, flytter og
Espen, også som nevnt, skal trøste.
Jo Adrian hjelper Ester.

Hjemmelekser utdeles, desverre forstår ikke referenten de nevnte kråketærne og avslutter herved referatet.

God natt og lykke til.

J

Den 13.dagen. Også Fjerdeklasses.

Alt er Sant.

Sted: Dramatikkens Hus

Tid:   09.30-16.00

Tilstede:  

              Helle H. Haugsgjerd

              Espen Klouman Høiner

              Ine Marie Wilmann

              Henriette Faye-Schjøll      (referent, dog noe motvillig)

              Nader Khademi               (2min. forsinket. Kom i Taxi)

              Jo Adrian Haavind           (3min. forsinket. Bor for nære)

              Ester Marie Grenersen     (6min. forsinket. Tok trikk for langt)

              Ingvild Holte Bygdnes      (3timer. grunnet behov for hytteferie.) 

Fraværende:

               Porrlec Ærtvåg 

               Tjeldar Moland Skar 

               Hanne Stikkle Reitan

Det Akademiske Kvarter 1,2 og 3.                                                                                                                                                                                

Solen skinner. Dramatikkens Hus har et riktig så trivelig uteområde. 
Heldigvis, ettersom ingen har kommet for å slippe oss inn.
Vi kjøper kaffe.
Noen bemerker at vi ikke har bestemt dagens referent.

Undertegnede studerer en bitteliten flekk på bordet foran seg.

Det er en ganske unik flekk. Flekken stirrer på undertegnede. 

"Jeg kan være referent"

Vi er i gang.

          

Notatene skribles på ark da det er for sterkt sollys til å se skjermen på Mac`en.
Tre tettskrevne sider med referering. Klassemassen har gjort seg mang en finurlig og vettug refleksjon over helgen. 

Dette er sterke saker.
Dessverre glemmer referenten å ta med seg disse arkene hjem ved endt prøvedag.

Det var synd.

 DEL 2  -Det som ble skrevet på Mac

                   
Det kommer en mann og låser opp.

Inntogsmarsj.

Vi er enige om at dramatikkens hus har artige passord og koder.

Prøverommet er trangt og trivelig.

Ine bemerker at Helle i dag har en "naturlig-sexy-girl-next-door-look",

selv har Ine derimot trukket i det korteste skjørtet hun har,

men det er fordi hun skal drikke cava på Tveita etter prøve. 

Referenten tenker på cava.

Espen ringer pressefolk.

Ester har en steintullat nabo fra Molde.

Noen styrter kaffe.

Espen så Batman i helgen. 

Den var jævlig bra. 

Christopher Nolan har et politisk prosjekt. Handler om å leve sammen. 

Handler om revolusjon. Hvordan lage en ny, bedre verden.

Det er flere bra tekstbolker i filmen.

Vi burde finne popkulturelle tekster.

Vi kan komme inn i superheltkostymer! 

JA! Jo har også tenkt på det.

Flyvende. Eller med armen opp. Sånn.

"Hello, I am Batman and I support this group"

Dette her er bra.

Ine og Tarjei skal feire bryllupsdagen sin i morgen med å se på Batman.

Ester lurer på om David Lynch også får komme?

Vi kan komme inn med David Lynch-masker. 
Vi kan printe ut fjeset hans på ark og holde bildet opp foran oss.
Klippe ut små hull til øynene.
"I am David Lynch, and I support this group.
I will now tell you something about fear."
-Undertekst er overvurdert.

Nader var på gudstjeneste på søndag. I Birkelunden. 

Det var en veldig søt dame som sang veldig høyt bak ham. 

Det deiligste var det å kjenne på det hellige rommet. 

Espen: "Heldige?" 

Nader: "Nei, hellige. 

            Men, det ble borte i det jeg gikk ut."

Vi snakker om at folk lurer på om vi kommer til å bli ferdige. 

Mild undring fra foresatte, venner og bekjente.

Vi velger å ha en gjennomsiktig prosess, så vi kan ikke lure oss unna

Bør vi bruke bloggen i forstillingen?

Absolutt.

Mange av de som har trykket "Yes" på Fjesboken kommer på grunn av realitykonseptet; 

Fjerdeklasses Produksjoner. 
Hjelp.

Vi snakker om dukketeater.

Vi kan lage oss selv som dukker!

Vi kan ha hver vår farge på hver vår sokk. 

Det vil vel skape en viss distanse.

Kan Monica lage?

Pressemelding.

Hva er vårt "sellingpoint"? 

"Reality." 

"Og at vi er dritgode."

"Si noe om at han fra Pornopung skal gjøre en gjesteopptreden. 

Med ståtiss." 

Helle setter ned foten.

Vi deles.

Samles her når vi er klare.

Nader og Henriette skal lage farse (de har toppa` laget).

Ine og Ester bedriver tekstarbeid.

Jo ringer Siv.

Helle jobber med Martin Crimp.

Espen angriper det dokumentariske materialet.

Farsearbeid.

Er det mulig å lage en farse om mobbing på arbeidsplassen?

"Kandidatens" historie?

Alvorlig tema, absurd form.

Vet ikke.

Må få forklart at dette bare er en liten del av året som har gått.

Det er jo flere som også har hatt det veldig bra. 

Vi må si noe om de fine møtene.

Kollektivet grubler.

PAUSE

Samle energi. Godt begrep vi burde lære oss.

Ingvild ankommer. Med jordbær. Store.

Nader og Helle kjøper is til gruppa. 

Hurra for dem.

PAUSE SLUTT

Ester og ine har Forslag til rekkefølge Del 1: 

-Velkomst.

-Stemmer i slusen.

-Ka e det som æ drømmer om.

-Velkommen til "Verkstedet vårt". 

-angsten et sjela

-Ingvilds tekst

-Ester tekst

-Henris dikt

-Vulgært og selvelskende

-Jos oppgjør med seg selv. Et realt oppgjør.

-Alle "Joiner" på stoler med Naders tominutter.

-Eldar skal få i oppgave å lage "I wanna kill everybody in the world

-Synden

-Kandidatens bekjennelse

-erkjennelse i ydmykhet

-Ester er david lynch : FRYKT

 -Farsen

-Naders dialog

-dronningåpning

-What is love

Del 2

-Råd til Irakiske kvinner.

Vi jobber med teksten.

Hele gruppen.

Ingvild nevner noe om en pretensiøs sky.

Ine er ikke så komfortabel.

Hun mener vi gjør teksten mindre viktig enn det den er 

ved å forsøke å linke den opp til oss og vårt prosjekt. 

Fordi vi vil si noe

mer enn 

det som handler om bare ....

oss.

Det holder ikke.

Den må brukes som noe mer enn bare et eksempel på hva teater kan være.

Det er enighet rundt dette.

Stillhet.

Usikkerhet.

Lavmælte samtaler.

Kollektiv kvalme.

Individuell kvalme.

Stillhet.

Hva lager vi?

Er dette et bestiilingsverk, 

eller er dette noe vi ønsket å gjøre? 

Tematikken , er det et pliktløp?

"Vi må da for faen skrive og skape nokka nytt!"

.Vi må være visjonene 

-ikke bare snakke om alle visjonene alle burde ha.

Nader lurer på hva de som ikke kjenner oss skal få ut av forestillingen.

Vil de ha hverdagsmennesket som ramler rundt på teaterscenen?

Glem hvem publikum er.

Vi vil at det skal være så lite forestilling som mulig, 

Vi kan lete etter ord.

Kaste masse på båten dagen før. 

Trenger vi noen som tar regiansvar?

Vi er snille og høflige med hverandre, men trenger noen som tar beslutninger.

Nader trenger flere gudstjenester.

Jo er grunnleggende i mot å fjerne seg fra flat struktur, 

samtidig som det kommer til et punkt....

187 timer senere:

Vi må "back to basics".

Dette er et forskningsprosjekt som belager seg på oss.

Oss. Vi. Som har sittet sammen i to uker nå og snakket om alt.

Samtaler som har kretset mer rundt det eksistensielle enn det politiske.

Vi er på tryggest grunn når vi begynner med det personlige.

Vi sto alle elleve og leste opp et manifest. 

Alle må ha et vitnesbyrd. Ansvarliggjøring. 

Konflikt: Vi sa noen ting som gruppe, hva mener vi nå?

Skille Reitan ringer. 

Hurra. Hun kommer i morgen.

Nader mener fortsatt at faste ansettelser ikke er veien å gå i teatret.

Vi må slutte om 25 min.

Hvorfor kan vi ikke få nøkkel?

Hva ville skjedd hvis vi ikke hadde gått fra hverandre?

Du tjener ikke gruppa ved å utslette deg selv. 

"Kjernen min ble som et såpestykke", sier Ester. Om skolen.

Helle har det sånn i dag. 

"Ikke kjernen, men hjernen, altså"

Referenten er sjukt varm

Referenten snikoperere på fjesboken. 

Blir fersket av Ester -noe som betyr at Ester også er ute og sniksurfer.

Artig. 

"Vi er andre mennesker enn vi var bare for to uker siden.

Denne prosessen vi er inni nå, 

den i seg selv er noe unikt."

Sier Espen.

HørHør.

Kjærleik frå

Henriette,

Som ikke er kvalm.