Alt er sant, dag 14

Dramatikkens hus, Oslo, Norge, Europa, Verden, Melkeveien osv.

Oppmøtte:
Heriette-ærlig som faen-Schøll
Naderrader Khademi
E-spenn Kloa Høiner
Ine-your-face Willmann
Ester Movethatshit Grenersen
Ingwild Holla Bygdnes
Hella-hella-hella Haugsgjerd
Hanne Stikkelmasta Reitan
Jodelehijo A-star Haavind

Special guest star: Monicke Violata Nestvold

(grunnet, utrolig nok, lite diskusjon, har referenten ydmykt prøvd seg på grunne morsomheter for å heve underholdningsfaktoren i referatet. Ikke ulikt resten av teaterbransjen.)

Startet dagen med en krazy diskusjon anngående hvem som skulle være referent, nei, det er ikke sant, først må jeg nevne at Hanne er tilbake! Tror alle var enige om at det var digg å få the Skillz inn fra benken i toppform.
Så ble referent valgt, altså Jo Adrian.

Det var Hannes tur til å fortelle om året som var godt. Hun føler seg med ett meget sjenert av å stå foran gruppa
Hun har bla. spilt kåt ungdom i “Få meg på for faen”, Song og Fjordane teater: kårny esemble, men skikkelig fint. det var helt OK i Førde, rat og godt å være borte fra gjengen.
Heit katte i “Den stygge andungen”, Brageteateret: moro å spille for barn, fint, åpent og viktig. Tror og håper hun har rekkrutert noen fremtidige teatergjengere.
Lager forestilling med Ine M. Willmann og Hanne Ramsdal, bananas prosess, men har funnet en genial retning.
Og sist, men ikke minst, Ungmø(?) i Stikklestadspelet, spelet over alle spel, ihvertfall ett år til (ja nå kan du lure, du som ikke har lest alle referatene), og kunne fortelle at det gikk egentlig ganske bra, faktisk, bortsett fra flere beinbrudd i ensemblet grunnet gjørme, som gjerne ikke ble oppdaget før ambulansen var på stedet.
Hun har gleda/grua seg til å møte de andre igjen, dettee tar alle selvfølgelig som et kompliment.

Vi snakker om liturgien, og noen føler at det legger for mange restriksjoner i forhold til struktur, da kommer Hanne med sin ide til struktur: Å følge årstidene, med tilhørende tema-musikk og overskrifter- inspirert av Mike Leigh’s “Another year”. Kanskje liturgien var en dom idè, eventuelt bare overflødig...vi legger den litt på vent.

Ine hadde snakket med Trine (Falck), som hadde spurt hvordan det gikk, nå under to uker til premiere, Ine hadde svart: Aner ikke. (Referenten kan bekrefte dette.)

Vi er enige om at dette skulle være et forskningsprosjekt og at vi egentlig kan drite i forestillingen, dette demper noe nærver som har sneket seg fram de siste dagene.
Premisset var: vi stod å mente masse ting om teateret, etter ett år snakker vi mer om relationnelle forhold/eksestensielle problemer/gleder, ikke så mye politikk, kanskje bare Jo A. som har lagt til seg vanen å alltid dra det litt langt i forhold til nettopp dette.

Vi har en video vi laget ti avsluttningen på Khio, kanskje vi kan bruke den?
Ine leser fra Occupytogether.org (kanskje du kan legge ut linken Ine)
Helle har lyst til å gjøre noe viktig, men synes at det viktigste er at vi er sammen.
Vi sankker om overraskelsesmomentet vi skulle ha med i forestillingen (jeg vet, dette skulle være  en åpen prosess), og kanskje vi må drepe den kjæresten.(forblir i såfall en hemmelighet).

Espen kutter igjennom og sier at nå må vi ikke finne på noe mer artsy-fartsy greier før vi faktisk vet hva vi har av dokumentarisk materiale.
Ester synes det er viktig at vi tør å bare gjøre ting, uten å forsvare de, vi er veldig flinke til å forsvare.
Vi har lyst itl å følge opp buttons-greia, i mangel av noe bedre ord, fra seminaret, Helles far er gira på å hjelpe oss. Kanskje overgira, men teateret trenger ildsjeler.
Monika skal lage forslag til flyers og logo. Hun har starta og skjønner hva som er greia.
Det diskuteres om vi trenger publikum, eller ihvertfall om vi trenger plakater, ingen har trua på plakater lenger, alle sitter jo bare foran skjermen hele tia.

Vi går i grupper og begynner med det dokumetariske materiale vi har samlet gjennom året, snakker om å sensurere noe av det, for sarte sjeler.

Ingvild, Hanne, Ine og Jo Adrian ser på video
Espen hører på lydopptak
Helle og Ester printer ut internforumet fra internet
Nader går igjennom tekstmeldinger
Henriette...husker ikke, men tror det var noe veldig viktig

Vi må nå begynne å ta på redaktørhatten innenfor oppgavene vi gir oss, slik at vi kan komme i mål, flinke til å være demokratiske, men det må jekkes ned.
Hanne har skrevet en “banal” struktur basert på årstidene, Ine har begynt å lage et salgs manus basert på doku-film.
Vi må få begynt på det tekniske, altså video, lyd og lys, slik at dette ikke går til helvete, som det som regel gjør på teater.

Etter dette oppstår det litt forvirring, siden ester, som skal flytte trenger en som kan kjøre bil. (hun er snart 30 år, går det ann? Ja. I en stadig mer kollektiv hverdag i Norges hovedstad, går det fint ann å ikke ha førerkort. Faktisk er det færre og færre som ser nødvendigheten og/eller har råd til dette, da prisene på oppkjøring nærmer seg opptil 30-35 tusen kroner.)
Referenten blir huket med da Espen, som skulle kjøre, må trøste en bestevenn.
Resten av referatet er derfor forsøkt tydet fra Espens kråketær, og jeg kan ikke garantere for sannhetsgraden.

Merete Morken Andersen og Marte Makronelle har kommentert bloggen og lurer på hvorfor det er så få som kommenterer innleggene.(referenten ønsker ikke  spekulere i dette, da han ikke liker å kommentere på blogger selv.)
Det som var planlagt som en sen prøvedag blir amputert da:
Henriette skal på Beach Boys med fattern.
Ine har bryllupsdag og skal se batman.
Ester, som nevnt, flytter og
Espen, også som nevnt, skal trøste.
Jo Adrian hjelper Ester.

Hjemmelekser utdeles, desverre forstår ikke referenten de nevnte kråketærne og avslutter herved referatet.

God natt og lykke til.

J