Ett år etter - Et fjerdeklasses referat

Prøvedag 3

Tid: 10 - 17
Sted: Kunsthøgskolen i Oslo

Tilstede:
Henriette Faye-Schjøll
Ester Marie Grenersen
Ine Marie Wilmann
Ingvild Holthe Bygdnes
Helle H. Haugsgjerd
Espen Klouman Høiner (dagens referent)
Nader Ivar Khademi*
Eldar Solve Rørvik Skar*
Jo Adrian Haavind**
*= Fem minutter forsinket. Under pari.         **= Ti minutter forsinket. Makan!
Fraværende:
Ole Christoffer Ertvaag (Grunn: hovedrolle i ungdomsfiksert sexfilm. Eller omvendt.)
Hanne Skille Reitan (Grunn: Lokalpatriotisk dedikasjon til spelet over alle spel på Stiklestad)

Ord for dagen
Espens valg av ord for dagen må kunne sies å være et kontroversielt valg, ja, om ikke rett ut upassende. Ord for dagen er i utgangspunktet ment å være et rituale som skal fylle arbeidsrommet med inspirasjon, positiv energi og livsgnist slik at arbeidsdagen blir lettere å ta fatt på. Essaysamlingen «Der jeg tenker er det alltid mørkt» av Stig Sæterbakken er, som tittelen indikerer - ikke det lystigste eller mest sprudlende tekstmaterialet å hente arbeidsglede fra, men, viste det seg - det skal mer til enn eksistensiell angst og hardcore pessimisme for å vippe denne fjerdeklasses gjengen av pinnen.

Jo Adrians 10-minutters presentasjon
De to foregående dagene hadde hver og en av gruppens medlemmer en presentasjon for resten av gruppen. Dette skulle være en 10-minutters gjennomgang av årets profesjonelle (og personlige begivenheter) løsrevet fra gruppen. Siden Jo Adrian ikke hadde vært tilstede de to første dagene grunnet Islands-reise, var det nå hans tur. Ine skal så tolke Jo Adrians presentasjon scenisk/kunstnerisk til neste dag.
En kort oppsummering av Jo Adrians år:

• Jobbet som fotballturneringsspeaker for eventbyrået JCP.  Jo Adrian er glad i fotball, men ikke så glad i  eventbyråer og det at han måtte annonsere store sponsorer som Disney og Canon var vanskelig å svelge. Det var, alt i alt, en helt ok sommerjobb, men ikke mer enn det. Jo Adrian mener han står halveis inne for den jobben.

• Jobbet så for Ester Marie Grenersen og Dinamo.

• En periode uten jobb.  Jo Adrian satt hjemme og grublet mye. Gledet seg til å begynne på Brageteateret.

• Brageteateret. Jo Adrian synes det var veldig gøy. Jobbet der et halvt år, med forestillingen "Den stygge Andungen". Koste seg med karakteren sin og følte på gleden ved å stå på scenen.

• Etter å ha sendt audition-tape på oppfordring av sin agent, blir Jo Adrian bedt om å komme til Island for å prøvespille for Ben Stillers nye HOLLYWOOD-film. Jo Adrian blir hentet i limousin utenfor leiligheten på Grønland, kjørt til lounge-området på Gardermoen og flydd til Reykjavik på business class. Jo Adrian -  så oppildnet av all viraken, bestemmer seg for å gå på sveiseblindfylla med en gang han ankommer byen. Han våkner opp dagen etter, med en innfødt i armkroken og ute av stand til å redegjøre for hvor eller hvem han er. Så går det opp for ham - han skal på audition! Får stablet seg på bena og funnet ut av hvor han skal møte. Møter opp, og blir shaky når han kommer inn og ser panelet med navnløse, men viktige Hollywood-folk og selveste BEN STILLER som skal vurdere hans innsats. Første gang går alt galt - han glemmer sine replikker og svetten begynner å sile. Men så, når fyllesjuka har rent ut av kroppen,  begynner selvtilliten å komme. Jo Adrian blir varm i trøya. Jo Adrian er i sonen. Ingenting kan stoppe Jo Adrian nå. Panelet ler og koser seg. Jo Adrian har dem nå. Ben Stiller takker Jo Adrian for kruttsterk prestasjon. Når Jo Adrian kommer seg ut av lokalet presser skjelvingen, den ukontrollerte gråten og angsten seg fram. Jo Adrian og Ben stiller. De to. Og fyllesjuken. #denfølelsen

Diskusjon om publisering av referatene på bloggen
Gruppen hadde en prinsipiell diskusjon om publiseringen av referatene på bloggen. Alle er enige om at det er bra at vi har en såpass åpen prosess som vi har og velger og blottstille alt vi jobber med under hele prøveperioden, men det reiser også noen etiske spørsmål med tanke på personvern o.l. Vi ble enige om å fremdeles være åpne, men vise varsomhet med sensitive opplysninger.

Oppgaver og besvarelse av oppgaver
Startet med lett oppvarming. Jogging i sirkel med hockeyben, push ups o.l.

Eldars oppgave til gruppen: Fri improvisasjonsoppgave m/ musikk (Litt sånn kontakt-impro-Bibbi-Winberg-ish) med hele gruppen. Eldar ønsket at vi skulle tenke på felleskap kontra individ. Da vi var ferdige, svette og gode, hersket det enighet om at det var en god oppgave, og at det var deilig å endelig møte alle sammen på scenen igjen etter ett års fravær!

Espen fulgte opp med sin oppgave til gruppen: Alle skulle tenke på/notere ned et godt/sterkt/lykkelig øyeblikk i løpet av året som omhandlet teater, eller hadde med skuespillervirke å gjøre. Så skulle man tenke på et øyeblikk med motsatt fortegn - et trist/vondt/vanskelig øyeblikk. Deretter skulle man tenke på en større samfunnsmessig hendelse som hadde gjort en lykkelig og en som hadde gjort en trist. Så fikk alle et nummer hver og ble beordret ut på gulvet. Gruppen skulle fylle rommet (litt sånn McSweeney-flow-style) og når en fikk sitt nr ropt ut av Espen som  observerte det hele, skulle man selv velge en av hendelsene man hadde notert ned, og skildre denne hendelsen fysisk (enten abstrakt eller konkret). Når seansen var over, virket det som om gruppen var fornøyd med at det var variasjon i hver enkeltes uttrykk og løsning av oppgaven.

Helles kunstnerisk besvarelse av Nader 10-minutters-presentasjon: Forever young på anlegget. Helle (Nader) beveger seg i grid-system. Veldig strikt system, men Helle (Nader) gjør noe grasiøse forsøk på å utfordre systemet ved å slenge ut en arm, en fot, riste litt med rumpe, hoppe o.l.  En herlig lite seanse. Gruppen likte spesielt godt slutten, da det så ut som Helle (Nader) så ut til å søke i noe som hadde vært. (Denne beskrivelsen kan virke noe ullen og kryptisk for uinnvidde. Til dere kan jeg bare si - skulle ha vært der lissom).

Ingvild kunstneriske besvarelse av Espens 10-minutters-presentasjon: Mørkt rom. Vi hører yoga-tapen til bevegelseslærer Hanne Riege over anlegget. «Du er her og nå». Ingvild (Espen) beveger seg søkende mot veggen, men bort fra stemmen. Så blandes inn en ny lyd, et gammelt lydopptak fra guttene i klassen som har kollektiv latterkrampe. Et godt minne. Ingvild (Espen) ser ut til å søke etter dette, det gode, det riktige, det trygge, men det søkes i feil retning. Bevisst eller ubevisst? En vakker liten fremstilling som referenten mener ga resonans i kropp og sjel.

Lunsj


Tilbake fra lunsj
 Idet vi samles ber Nader om tillatelse til å gå på do. Gruppen mener han skulle gjort sitt fornødne i pausen og gir han avslag på forespørselen. Nader, den luringen, sniker seg ut likevel.
Ester ønsker å få gruppen med på en lek, en nummerlapp-i-pannen-status-lek. Gruppen er med og mens Ester trenger tid på å forberede og tilrettelegge, sitter resten av gruppen og skvaldrer (Ingvild setter på litt Raphael Saddiq og mimrer tilbake til sommerteater i Frognerparken). Da Ester omsider er ferdig med forberedelsene og alle har fått sin lapp i pannen, må leken brått avlyses før den i det hele tatt er i gang. Verken Ester eller noen andre i gruppen husker hvordan leken egentlig lekes. Blek, men fattet, lover Ester å komme sterkere tilbake sånn lek-messig sett i morgen.

Oppgaver og besvarelse av oppgaver fortsetter
Nader har kommet tilbake fra dos. Naders oppgave: Ber Eldar og Espen lese en dialog han har skrevet. En morsom, smått absurd og herlig liten dialog som morer gruppen. Bidraget går inn i gruppens manusbank!
Det er litt løsluppen stemning i gruppen nå, og Espen ser sitt snitt til å tenke fremover - ikke mot forestillingene i august, men mot neste prosjekt: NESODDSPELET 2013! Espen ber Henriette og Jo Adrian lese opp en transkribert tekst av samtale mellom Espen og en kommune-ansatt med ansvar for kultur på Nesodden. Det viser seg at Espen har tyvstartet litt med arbeidet for neste sommers prosjekt. Gjort litt spelresearch, lest seg opp på Nesoddens historie og så smått begynt på søknadsskriving. Gruppen virker gira, kanskje litt for gira - for entusiasme og energien bør konsentreres inn mot årets prosjekt - vi har ikke all verdens med tid!

Jo Adrians oppgave til gruppen: Jo Adrian trengte to frivillige - Ester og Helle. De ble bedt om å sette seg på hver sin stol overfor hverandre. En skulle være intervjuer, den andre intervjuobjektet. Helle skulle som intervjuer stille spørsmål til Ester som om Ester var Helle. Ester måtte da svare så ærlig hun kunne på overflatiske og kanskje mer eksistensielle spørsmål som om hun var Helle. Etter ti minutter ble rollene byttet om. En veldig interessant øvelse. Modig levert av begge to! Av høydepunkter kan man nevne: Helle stiller spørsmålet: «Hva koser du deg med på fritida?» Ester (som Helle) svarer: «Å skrive søknader!» Og Esters spørsmål: «Hvis penger ikke var en faktor, hva annet kunne du tenke deg å gjøre?» Helle (som Ester ) svarer kontant:  «Åpne en surfeskole for fattige barn i Brasil!»

Ines kunstnerisk besvarelse av Ingvilds 10-minutters-presentasjon: Musikk. Ine (Ingvild) beveger seg med store tunge og dype steg ut fra veggen. Møter en bunke med papirer. Papirene overmanner henne, de slår henne i hodet, de slår henne ut. Hun ligger på gulvet, prøver frenetisk og desperat å samle dem. Plutselig, med ryggen vendt mot publikum oppstår det en ro hos Ine (Ingvild). Hun reiser overkroppen, legger tyngden på albuene og snur ansiktet mot publikum. Papirene (teksten) er ingen hindring lengre. Hun har oppdaget publikum. Fin og tydelig tolkning av Ingvild utfordringer i sin 10-minutters presentasjon.

Henriettes kunstneriske besvarelse av Helles 10-minutters-presentasjon: Henriette (Helle) står rett opp og ned på gulvet foran gruppen med en bunke med kort i hånden. Hvert kort er et slags ekstrakt av det Helle snakket om i sin presentasjon. Det er veldig presist både med tanke på begivenhetene Helle fortalte om og språket hun brukte. Helle blir en slags klar skikkelse gjennom Henriettes komprimerte og presise tolkning. Gruppen snakker en del om dette etterpå, at det gir en interessant kvalitet å være hverandre på en eller annen måte.

På tampen av dagen snakker vi om forventninger. At forventning er et viktig ord. Et kontrastfylt ord - både positivt og negativt ladet, men viktig for vårt prosjekt. Hvilke forventninger har vi hatt til dette prosjektet? Hvilke forventninger hadde vi til året på egenhånd? Hvilke forventninger har andre til oss, og til denne forestillingen? Vi bilr enige om å intervju en rekke folk som har en relasjon til oss og vårt prosjekt, for å se om det kan bli interessant forestillingsmateriale.


Avsluttende ord for dagen
Espen leser et leserbrev fra Moss Avis. En ung funksjonshemmet gutt har, sammen med sin mor, skrevet et leserinnlegg i avisen for å takke drosjesjåføren Georg fordi han er en så varm og god drosjesjåfør og venn for gutten. Et rørende leserbrev!

Dag 3 ferdig.

Espen Klouman Høiner